Du er her

  • Hjem
  • /
    Nå starter den politiske behandlingen

Fagetatene og Avinor har sagt sitt om Nasjonal transportplan for 2018-2029:

Nå starter den politiske behandlingen

Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket og Avinor har nå overlevert til samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen sitt felles plangrunnlag til Nasjonal transportplan for årene 2018-2029. For første gang har de fått en felles økonomisk ramme til fordeling, ikke hver sin.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Planramme. GrafikkPlanen ble overlevert ministeren på en pressekonferanse hvor transportetatens og Avinors sjefer presenterte ulike sider ved arbeidet med plangrunnlaget og de prioriteringer som er foretatt. Jernbaneverkets leder, Elisabeth Enger, som har ledet arbeidsgruppen, tok for seg det store bildet:

Samfunnets mobilitet

Samfunnets mobilitet opprettholdes, og befolkningsvekst, handel og økonomisk vekst vil føre til at transportomfanget øker. I 2029 blir det 15 prosent flere personreiser. Lange reiser – definert som lengre enn 70 km – øker mer enn korte reiser. Det totale omfanget for godstransport vil øke med opp mot 20 prosent i løpet av NTP-perioden 2018-29.

Klimastrategien

En bærebjelke i NTP-oppdraget er en klimastrategi for lavutslippssamfunnet. Transportetatene mener det er mulig å få ned klimagassutslippene i sektoren med om lag 50 prosent innen 2030, selv når det blir mer transport. De overordnede grepene er å tilskynde null- og lavutslippsteknologi i alle transportformer, ta i bruk bærekraftig biodrivstoff i stort omfang og legge til rette for nullvekst i privatbilisme i mange byområder.

Byområdene

Foto. Terje Moe Gustavsen.Mange byområder må innrette seg på nullvekst i personbiltrafikken. Dette må skje ved overgang til mer bruk av kollektivtransport, sykling og gåing. Bolig- og næringsområder utvikles slik at det fremmer lavutslipp i transportsektoren.

Staten engasjerer seg med bymiljøavtaler i ni byområder. Statens økonomiske bidrag økes med mer enn 60 prosent sammenlignet med inneværende NTP. Partene i disse avtalene forplikter seg til å styrke miljøvennlige transportformer.

Sammenhengende sykkelekspressveger er et nytt, offensivt tiltak for å få flere til velge sykkel til og fra jobb.

Staten går inn med 50 prosent i store kollektivinvesteringer i byene som for eksempel bybanen i Bergen, superbuss i Trondheim, bussveien i Stavanger, metrotunnel i Oslo og Fornebubanen i Oslo og Akershus.

Godsoverføring

Transportetatene foreslår en godsstrategi som vil gi overføring av gods fra veg til sjø og bane. Dette skjer gjennom økt satsing på godstransport på jernbane, tilskuddsordning for gods på sjø og bedre sammenknytning mellom transportformene i knutepunkter der dette gir økt godsomslag. Samtidig vil volumveksten i hver av transportformene bli større enn overføringspotensialet. Av hensyn til effektiv, miljøvennlig og sikker godstransport er det derfor nødvendig at alle transportformene utvikles for å oppnå målsettingene.

Etterslepet fjernes

Transportetatene anbefaler å fjerne etterslepet i vedlikehold på vegene, jernbanen og kystens installasjoner i løpet av den neste NTP-perioden.

Drift og vedlikehold har fått økte midler de siste årene slik at forfallet i infrastrukturen har stanset. Dette er et godt utgangspunkt for å ruste opp veier, jernbane og kystens infrastruktur til en mest mulig robust og driftssikker standard.

Totalt er det anslått et etterslep på 55-60 milliarder kroner innenfor riksveg, jernbane og kyst.

Teknologiutvikling i transportsektoren

Oversikt ITS-prosjekterIntelligente transportsystemer (ITS) bidrar til sikkerhet, effektivitet og bedre overganger mellom transportformer. Eksempler på slik teknologi er trafikantinformasjon, trafikk- og flåtestyring, førerstøttesystemer, navigasjon, samt drift av infrastruktur og betalingssystemer.

Mer bruk av droner innen overvåking, inspeksjon og kartlegging gir store muligheter og reduserer risiko.

På lufthavnene kan vi komme til å få selvkjørende biler og økt bruk av fjernstyring av tårntjenestene.

Internasjonale forbindelser

Globaliseringen slår inn i transportsektoren med økt etterspørsel etter transport, både grenseoverskridende godstransport og personreiser med fly.

Finland, Russland, Sverige og Norge har dialog om utviklingen av de grensekryssende forbindelsene. I februar åpnet godskorridor 3 på jernbanenettet mellom Skandinavia og Palermo (ScanMed). Denne våren leveres en rapport om utvikling av jernbanen mellom Oslo og Gøteborg, og den vil bli fulgt opp med en konseptvalgutredning (KVU).

Transportetatene vil videreføre det internasjonale samarbeidet i nordområdene med Joint Barents Transport Plan, og det er avtalt et samarbeid mellom Norge og Finland om utviklingen av E8 og rv. 93. Norge og Sverige samarbeider om utviklingen av Ofotbanen.  Sikkerhet til sjøs utvikles videre i det arktiske området gjennom BarentsWatch og annet multilateralt samarbeid.

Arbeidet med NTP-utredningen

Etatenes utredning er ledet av en styringsgruppe med direktørene i Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket og Avinor. Denne gruppen har vært ledet av jernbanedirektør Elisabeth Enger.

Hovedtall i NTP-utredningen

Den økonomiske basisrammen til Statens vegvesen, Jernbaneverket og Kystverket er i gjennomsnitt 59,7 milliarder kroner pr år. Her inngår midler til Nye Veier AS på 5,1 milliarder kroner pr år. Etatene er bedt om å foreslå hvordan midlene skal brukes ved lav ramme på 47,8 milliarder kroner per år, middels ramme på 71,7 milliarder kroner pr år, samt høy ramme på 77,7 milliarder kroner per år inklusive midlene til Nye Veier AS.

Et godt faglig grunnlag

Ketil Solvik-Olsen. Foto"De statlige transportetatene og Avinor AS har levert et godt faglig grunnlag for Samferdselsdepartementets videre arbeid med Nasjonal transportplan 2018-2029. Nå går vi for fullt inn i en prosess på politisk hold", sa Ketil Solvik-Olsen da han i dag mottok plangrunnlaget.

Og han fortsatte: "- Vi skal ha perspektiver mot 2050, helhetlige løsninger og vektlegge effektiv ressursbruk. Vi skal løfte opp vedlikehold av landets infrastruktur, og sikre en mer effektiv og miljøvennlig bruk av den.

"Plandokumentet blir nå sendt på høring slik at næringslivet og innbyggerne får mulighet til å si sin mening, med høringsfrist 1. juli i år. I tillegg vil vi reise land og strand rundt for å få innspill og synspunkter. Et bredt offentlig ordskifte og innspill fra mange hold er med på å styrke og utvide regjeringens grunnlag for å fastlegge prioriteringer og økonomiske rammer for den nye transportplanen, sa samferdselsministeren.

Stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan 2018-2019 skal legges fram våren 2017.

 

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS