Du er her

Diesel til glede og besvær

Samtidig som dieselbilene sliter med å bevare sitt gode navn og miljørykte, er det et uunngåelig faktum at de i flere år fremover vil utgjøre en stadig større andel av den registrerte personbilparken. Det kan bety at noen har et problem.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Vignett refleksjon

 

Når gamle biler vrakes, er det nå mange flere bensinbiler enn dieselbiler som går i kvernen. Blant annet derfor vil vi se en fortsatt vekst i dieselbilenes andel av personbilbestanden

Dieselbilene har fått skylden for at luftkvaliteten i våre største byer noen dager i løpet av vinteren ikke holder foreskrevne helsemål. Men slik situasjonen er, er det et uunngåelig faktum at dieselbilene og deres utslipp i bytrafikken vinterstid vil være et voksende problem i flere år fremover.

Med mindre de nektes å kjøre.

Dette skyldes at det i noen år nesten bare ble solgt dieselbiler. Fordi politikerne ville ha det slik.

Nå vil politikerne noe annet, kan det se ut som. Eller vet de egentlig hva de vil?

Tabell 1.
Figur 1.

Statistisk sentralbyrå (SSB) sendte nylig (30. mars) ut en melding om hvordan landets kjøretøypark utviklet seg i 2015. Som tabell 1 viser, er det nå mer enn 2,6 millioner personbiler her i landet – og knapt halvparten er dieselbiler (figur 1). Elbilandelen vokser raskt og utgjorde ved årsskiftet 2,6 prosent av alle personbilene. Det er omtrent en fordobling i løpet av ett år.

Årsaken til at dieselandelen fortsatt vokser år for år, er det voldsomme salget i årene som fulgte etter at avgiftssystemet ble endret i 2007 i favør av biler med lave CO2-utslipp. I de nærmeste årene som fulgte var rundt tre av fire nye personbiler utstyrt med dieselmotorer, og det er biler som kommer til å rulle på veiene våre i veldig mange år ennå.

Men den senere tids svartmaling av dieselbilenes miljøegenskaper, særlig når det gjelder nitrogendioksid (NO2) som gjør byluften helseskadelig, har ført til at dieselandelen av nybilsalget har sunket kraftig – fra nesten 75 prosent i 2007 til 30,2 prosent i mars i år (ifølge Opplysningsrådet for Veitrafikken AS – OFVAS). Dette vil også få konsekvenser for fremtiden.

Når det skal lages alternative drivstoffer som også er miljøvennlige, ser det ut til at dieselmotoren vil være bedre egnet til å kunne bruke slike drivstoffer enn bensinmotoren.

Når det nå planlegges tildels kraftige restriksjoner for dieselbilene i byene, betyr det at en økende andel av befolkningene blir rammet – med mindre by- og den bynære befolkningen selger sine dieselbiler til mindre utsatte deler av landet og selv skifter til bensin.

Og når vi ser på veksten i elbilenes andel av personbilbestanden, ved årsskiftet var antallet kommet opp i ca. 68 000 biler (2,6 prosent av personbilbestanden), er det – slik jeg ser det – all mulig grunn til å tro at veksten vil avta ganske snart, mens andre ladbare eller nullutslippsløsninger vil vokse. Ladbare hybrider – med både diesel- og bensinmotorer – er nå i kraftig salgsvekst i kraft av at tilbudet av modeller blir stadig større, og de første kommersielt tilgjengelige hydrogenbilene vil være i norske butikker i løpet av året. Jeg antar også at elbilens privilegier vil avta etter som antallet biler – og dermed problemene de fører til – vokser. Elbilen er ikke løsningen på alle trafikale og miljømessige utfordringer.

En gammel bilpark

Ifølge SSB er gjennomsnittsalderen på personbilparken stabilt høy. Den har ikke endret seg de siste seks årene og er fortsatt 10,5 år. Gjennomsnittet for EU-landene var 7,4 år ved utgangen av 2014.

Men det er store forskjeller i gjennomsnittsalderen på bensinbilene og dieselbilene. De sistnevnte er mye yngre enn bensinbilene. Statistikken forteller at antallet dieselbiler økte med 4,8 prosent fra 2014 til 2015 og utgjorde ved utgangen av 2015 47,6 prosent av hele personbilbestanden. Antallet bensinbiler sank 2,5 prosent til 1,3 millioner. Det er 49,7 prosent av hele bestanden.

Når gamle biler vrakes, er det nå mange flere bensinbiler enn dieselbiler som går i kvernen. Blant annet derfor vil vi se en fortsatt vekst i dieselbilenes andel av personbilbestanden.

Varebilene går på diesel

Drøyt 92 prosent av 450 000 varebiler var ved utgangen av 2015 dieseldrevet. Kun 0,4 prosent, eller 1808, var elektriske. Det er likevel en økning på 740 el-varebiler fra året før. Den gjennomsnittlige varebilen var ved årsskiftet 2015/2016 8,4 år gammel. I motsetning til det som er tilfelle for personbiler, er de norske varebilene akkurat like gamle som EU-snittet.

Konsekvenser av politiske vedtak

Det vi ser nå, er konsekvensene av politiske vedtak som ble fattet for noen år siden. Det er åpenbart, tror jeg nok, at politikerne ikke ønsket at situasjonen for dieselbileierne skulle bli slik den er blitt nå. De så bare ikke rekkevidden av det de vedtok, og det er ikke første gang.

Jeg har sagt det før, og jeg gjentar det gjerne: Tenk om vi hadde synske politikere som evnet å tenke langsiktig og riktig …

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS