Næringslivet trenger ikke grønne avlatsbrev

Miljøstiftelsen Zero sin fagsjef, Stig Schjølset, meg selv og mange flere tok til orde for at vi burde si fra oss denne muligheten, slik Sverige har gjort, og dermed garantere at disse utslippskuttene heller skulle skje innenlands.

På den måten kunne man sendt et tydelig signal til næringslivet om at lavutslippsløsninger må utvikles, slik at man legger til rette for grønn innovasjon. Det trenger norsk næringsliv for å kunne konkurrere i verdensmarkedet fremover.

Da regjeringen altså likevel valgte å beholde disse kvotene, uttalte Ola Elvestuen på regjeringens nettsider at intensjonen er at kvotene skal slettes, slik at vi overoppfyller våre klimamål. Det er en hederlig intensjon, men det har så langt blitt gjort lite for å bekrefte dette utsagnet overfor næringslivet. Enn så lenge ligger kvotene der som et mulighetsrom for fossile utslipp.

Det virker kanskje som en lur strategi å holde på slingringsmonnet. For det første kan det spare oss bøter fra EU. For det andre er Norge en av de minst utslippsintensive økonomiene i EU. Mange vil derfor argumentere for at utslippene i verden vil øke dersom vi gjør det for dyrt å bedrive karbonintensiv næringsvirksomhet i Norge. Aktiviteten vil da ofte flyttes til land som slipper ut enda mer CO2 per investerte krone.

Vi i Skift mener at denne argumentasjonsrekken er forståelig, men likevel farlig for norsk næringsliv. Ja, det vil koste oss å kutte utslippene, men sånn er det med gode investeringer. De svir litt i starten, men blir verdt det på lang sikt. For å avverge klimakrisen, må verden må bli så godt som karbonnøytral innen 2050. Hva er da bedre enn å investere i en teknologi og løsninger som er tilpasset dette scenarioet?

Hvis vi ikke gjør dette i tilstrekkelig grad, risikerer vi å bli forbikjørt. Forbikjørt på tross av at vi har et av de beste utgangspunktene for å bli ledende på grønne løsninger: Enorme mengder av både utnyttet og uutnyttet fornybar energi, store summer på bok, et digitalisert samfunn og kompetanse i verdensklasse.

Skal vi la Danmark og Sverige bli bedre enn oss? Til nå er deres målsetninger i alle fall mye mer ambisiøse og tydelige. Dansk og svensk næringsliv kan derfor med mye større sikkerhet investere i morgendagens løsninger, fremfor å fokusere på å tilby gårsdagens løsninger til lavest mulig pris.

Denne saken handler for oss mest om at næringslivet trenger tydelige signaler om et klimaskifte. Dersom regjeringen bestemmer seg for å slette de ekstra kvotene, er det et slikt signal. Det oppfordrer vi til.