I det året vi nå har lagt bak oss krevde trafikken 169 menneskeliv ifølge Statistisk sentralbyrås (SSB) foreløpige tall, 39 færre enn det endelige antallet for året før. Det er mye tatt i betraktning hvor krevende det er å oppnå store reduksjoner der utgangspunktet allerede er svært lavt.

Når vi skal se fremover, er det derfor på sin plass med en smule realisme: Antallet drepte og hardt skadde er nå så lavt at vi må forvente ganske store svingninger fra år til år. Alvorlige enkeltulykker kan gi store utslag på statistikken. Dessverre er det slik at så lenge det finnes kjøretøyer i bevegelse, vil det skje ulykker. Hvor alvorlige konsekven­ser disse ulykkene skal få, er det utfordringen består i. Vi må være forberedt på tilbakeslag, men ikke miste troen på at det nytter.

I 1970 mistet 560 mennesker livet på norske veier, det verste året noensinne. Siden er det blitt bedre. På 1980-tallet regnet vi det som «normalt» at rundt 400 mennesker mistet livet hvert år i mellom 8000 og 9000 politirapporterte ulykker. I gjennomsnitt ble i underkant av 12 000 mennesker drept eller skadd i disse ulykkene (se figur).

Mens antall politirapporterte ulykker og antall drepte og skadde lenge lå relativt stabilt, har det vært en ved­varende trend i retning av færre omkomne i ulykkene. For de siste årene peker alle kurvene bratt nedover.

På 1990-tallet holdt antallet ulykker og antall drepte og skadde seg relativt stabilt i forhold til tiåret før – men antallet dødsulykker og antall drepte i disse ulykkene sank – nå ble det mer «normalt» å snakke om at trafikken krevde rundt 300 liv hvert år.

Som figuren viser, fortsetter dødstallene å synke gjen­nom det første tiåret i det nye årtusen. Det samme gjør antallet skadde og politirapporterte ulykker – spe­sielt de siste årene. SSBs foreløpige tall for 2011 indi­kerer at den positive utviklingen vi har sett de siste årene, fortsetter inn i et nytt tiår. Reduksjonen i antall trafikkdrepte er dramatisk, det ser foreløpig også ut til å gjelde antall hardt skadde. Nå har vi grunn til å håpe at vi i dette tiåret vil kunne anse det som «normalt» at tra­fikken krever rundt 200 liv årlig, kanskje færre.

De som hevder at trafikken blir stadig tøffere og mer bru­tal, at ego-mentaliteten brer seg utover på veiene våre og gjør det stadig farligere å oppholde seg der, tar feil:

Alle tall viser det motsatte. Farten er redusert på alle nivåer, færre tas i automatisk fartskontroll til tross for øket innsats, antall ulykker er redusert, antall drepte og hardt skadde er redusert. Det har aldri vært sik­rere å ferdes på norske veier enn nå.

Hva som er årsaken til dette, vil vi ikke spekulere for mye over. Rune Elvik har noen tankevekkende betrakt­ninger på side 27. Vi tror ikke det skyldes at politiet er blitt flinkere eller mer aktive, vi tror heller ikke det er kampanjer som nå plutselig er blitt mer treffsikre og effektive. Høyst sannsyn­lig er ikke unge førere blitt noe mer forsiktige eller erfarne heller. Vi tror det er helt andre forhold som nå gir resultater.

Ett slikt forhold er det faktum at den norske gjennomsnittsbilen er drøyt 10 år gammel og dermed endelig begynner å få med seg de forbedringene som bil­produsentene foretok for å bedre bilenes aktive og passive sikkerhet på 1990-tal­let, ikke minst under et visst press fra organisasjoner som Euro NCAP. Nå ser vi resultatene. Sikkerhet er blitt et tema man snakker om og som bilprodusentene skryter av og reklamerer med. Slik var det ikke før. Vi aner at det kan være snakk om en holdningsendring blant dem som lager bilene og kanskje også blant mange av oss som bruker dem ute på veiene. I så fall takker vi for det og ønsker lykke til i det nye året. 2012 bør også kunne bli et godt trafikksikkerhetsår.