Du er her

Næringslivet vil ha veg og jernbane

En nylig gjennomført spørreundersøkelse viser at en ekstra satsing på samferdsel må brukes på veg og jernbane dersom næringslivets ønskeliste skal tilgodeses

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Jørgensen, Mathisen og Solvoll er henholdsvis professor, seniorforsker og forskningsleder ved Handelshøgskolen i Bodø (HHB)

AV FINN JØRGENSEN, TERJE A. MATHISEN OG GISLE SOLVOLL

Prioriteringene varierer mellom fylkene; næringslivet i Sogn og Fjordane prioriterer veg høyere enn næringslivet i de andre fylkene, mens bedriftene i Nord-Norge prioriterer havner/farleder og luftfart sterkere enn fylkene lenger sør.

En overordnet samferdselspolitisk problemstilling er hvordan investerings- og driftsmidler bør fordeles mellom veg, sjø, jernbane og luftfart. Bør eksempelvis ekstra midler til samferdsel gå til tiltak på jernbanesektoren, eller bør midlene i større grad gå til investeringer i vegnettet?

I transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan (NTP) 2010-2019, er et hovedmål å bedre framkommeligheten og redusere avstandskostnader for å styrke konkurransekraften til næringslivet. Et interessant spørsmål er hvordan næringslivet selv mener at pengene bør brukes for at avstandskostnadene skal kunne reduseres.

For å få kunnskap om dette, inviterte vi i oktober i år 8 500 bedrifter i kystfylkene fra Finnmark i nord til Rogaland i sør til å delta på en web-basert spørreundersøkelse der de måtte prioritere en ekstrabevilgning på 10 mrd. kr. til samferdselstiltak i sitt hjemfylke. Vi bad om at den i bedriften som var mest ”egnet” svarte på skjemaet. Det var 1 030 bedrifter som svarte på undersøkelsen, hvilket betyr at 12 % har svart. Spørsmålet bedriftene måtte svare på var:

”Anta at ditt fylke i perioden 2010-2020 får tilført 10 mrd. kr. ekstra til samferdselsformål. Hvordan mener du disse midlene bør fordeles på: veg (inkl. ferger), farled/havn, jernbane og luftfart?”

Prioriteringene bedriftslederne tilkjennegav er vist i figur 1.

 

Figur 1: Næringslivets prioriteringer av 10 mrd. kr. ekstra til samferdselsformål.

Som vi ser av figuren, vil bedriftslederne benytte over 6 mrd. kr (61 %) av ekstrabevilgningen til tiltak i vegnettet (inkl. fergene). Jernbanen bør få tilført 16 % av de ekstra midlene, mens farled-/havneinvesteringer og luftfartsinvesteringer prioriteres med henholdsvis 12 % og 11 % av ekstrabevilgningen. Ut fra dette kan vi si at næringslivet vil bruke mest penger på veg og jernbane dersom samferdselssektoren blir tilført ekstra midler.

Fylkesvise prioriteringer
Som det framgår av tabell 1, varierer prioriteringene noe alt etter hvilket fylke bedriftene befinner seg i.

 
 Tabell 1: Næringslivets prioritering av ekstra midler til samferdsel i ulike fylker.

Når det gjelder investeringer i veg (inkl. ferger), er det næringslivet i Sogn og Fjordane som vil bruke størst andel av samferdselsmidlene til dette. Hele 76 % av ekstrabevilgningene vil næringslivet bruke på vegprosjekter i dette fylket. Også næringslivet i Møre og Romsdal prioriterer veg og ferger mer enn gjennomsnittet på 61 %.  Gjennomgående er det et bedre og sikrere vegnett som står øverst på ønskelisten til næringslivet, uavhengig av hvor det er lokalisert.

Investeringer i farleder og havner er det næringslivet i de tre nordnorske fylkene som prioriterer høyest. Næringslivet i Troms vil eksempelvis bruke 16 % av ekstrabevilgningen på havner og farleder, mens næringslivet i Nord-Trøndelag kun vil bruke 7 % til dette formålet. Dette gjenspeiler godt sjøtransportens viktighet langs kysten i nord.

Jernbaneinvesteringer prioriteres høyest av næringslivet i Nord-Trøndelag og Hordaland.  Henholdsvis 22 % og 21 % av ekstrabevilgningen ønsker næringslivet å benytte til prosjekter på Nordlandsbanen og Bergensbanen. Det er ikke overraskende at næringslivet i Sogn og Fjordane og i Finnmark ønsker å bruke minst penger på jernbanen, ettersom det ikke finnes jernbaneskinner i disse fylkene.

Luftfartssektoren prioriteres høyest av næringslivet i Nord-Norge og lavest av næringslivet i Hordaland og Rogaland. Denne prioriteringen gjenspeiler på mange måter næringslivets behov for å kunne gjennomføre raske og effektive tjenestereiser, og i denne sammenheng er luftfart særlig viktig for Nord-Norge. På ønskelisten finner vi blant annet investeringer i flyplasser, slik at flyrutetilbudet generelt kan bedres, samt spesifikke ønsker knyttet til bedre tilbud til/fra Oslo og sentrale destinasjoner i utlandet.

Prioriteringer for 20 år siden
En lignende spørreundersøkelse blant 255 næringslivsledere i nordnorske bedrifter i 1987, jf. Jørgensen og Kolvereid (1989), gav en prioritering på 55 % til veg, 11 % til sjø, 12 % til jernbane og 22 % til luftfart. Sammenholdt med dagens prioriteringer til bedriftene fra Nord-Norge i tabell 1, ser vi at de i dag vil bruke relativt mer på veg, sjø og jernbane på bekostning av luftfart. Dette signaliserer at næringslivet i Nord-Norge er mer fornøyd med de tilbudsforbedringer som har skjedd innenfor luftfarten enn innenfor de andre samferdselssektorene.

Næringsvise forskjeller
Prioriteringene avhenger også til en viss grad av i hvilke næringer bedriftene har sin hovedaktivitet. Eksempelvis prioriterer bedrifter innenfor varehandel, hotell- overnattings- og restaurantvirksomhet (reiselivsnæringen) luftfartsinvesteringer betydelig høyere enn eksempelvis bedrifter innenfor kraft- og vannforsynlig, som i større grad retter sin ”ønskeliste” mot veg- og jernbaneinvesteringer. Forskjellene i prioriteringer mellom næringer er imidlertid mindre fremtredende enn de geografiske forskjellene. 

Avsluttende merknader
I Statsbudsjettet for 2009 legges det opp til en ekstra satsing på samferdselssektoren. Ut fra ønskene fra næringslivet i kystfylkene, bør pengene i stor grad kanaliseres mot veg (inkl. ferger) og jernbane. Et viktig spørsmål er selvfølgelig i hvor stor grad myndighetene skal la næringslivets ønsker styre samferdselsprioriteringene. Bedriftene tenker naturlig nok mest på sin egen lønnsomhet og mindre på de eksterne kostnader deres transporter medfører. Myndighetenes prioriteringer innenfor samferdsel bør tas ut fra en mer samlet vurdering av effektivitet, miljø og distriktspolititiske mål.

Til slutt er det verdt å presisere at vi har spurt hvordan næringslivet vil disponere nøyaktig 10 mrd. kr. ekstra til samferdselsformål. Hvis bedriftene var blitt bedt om å prioritere en annen totalsum, kunne fordelingen i tabell 1 blitt annerledes. Uansett totalsum vil nemlig rasjonelle bedrifter prioritere mellom ulike sektorer slik at siste krone anvendt på samferdsel gir samme fordeler for dem uansett hvilken sektor den tilfaller.

Ut fra dette prinsippet kan ønsket relativ fordeling av midler mellom sektorer endres når totalsummen endres. Undersøkelser gjort i 2008 blant bedrifter i Nordland om hvordan de vil prioritere både 1 mrd. kr. og 10 mrd. kr., jf. Hanssen m.fl. (2008), tyder også på at tallene i tabell 1 vil være noe påvirket av totalbeløpet. Veg ble prioritert enda litt høyere ved 1 mrd. kr. (ca. 4 prosentpoeng) enn ved 10 mrd. kr. Det indikerer at ønsket fordeling på ulike samferdselsformål som vist i tabell 1, vil bli noe annerledes når totalbeløpet endres og at andre samferdselsformål enn veg prioriteres relativt høyere desto mer midler som totalt bevilges til samferdsel.

Referanser
Hanssen, T.-E., Mathisen, T. og Solvoll, G. (2008). Transportprioriteringer hos næringslivet i Nordland. Hvilke tiltak mener bedriftene er de viktigste, og hvilken betydning vil gjennomføringen av tiltakene ha?

Kolvereid, L. og Jørgensen, F. (1989). Næringslivet vil ha vei og fly. Samferdsel nr. 8.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

  • Tweets

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI

ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE

TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS