Du er her

  • Hjem
  • /
    2012
  • /
    Nr 10
  • /
    Tenk om cruiseturistene kom med fly, buss eller bil ….

Tenk om cruiseturistene kom med fly, buss eller bil ….

«Å motta turister til Norge som cruise­passasjerer kan være ganske gunstig i et miljø- og samferdselsperspektiv», skriver artikkelforfatterne. De ser at det ikke ville være enkelt for Norge hvis cruiseturistene droppet skipet til fordel for å besøke landet med fly, buss, bil, tog, ferje ...

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

 

Illustrasjonsfoto: ArtmannWitte/ ScandinavianStockPhoto
Artikkelforfatterne er hhv forsker II og forskningsleder ved Transportøkonomisk institutt (TØI)

AV EIVIND FARSTAD OG PETTER DYBEDAL

Artikkelforfatterne tenker seg at cruiseskipsturis­tene kom med bil istedenfor: «Skulle man ha gjen­nomført dette transportarbeidet med personbil, med et gjennomsnittlig belegg på ca. tre perso­ner per bil, ville det medført nesten 200 000 ekstra biler på det norske vegnettet – konsentrert i som­mersesongen.»

Cruiseturister utgjør ca. 588 000 uten­landske personer på besøk i én eller flere norske havner i løpet av 2012, noe som er flere enn noen sinne. Utenlandske passasjerer på cruiseskip utgjør et tillegg på anslagsvis 10 pro­sent til antallet utenlandske overnattingsbesø­kende på fastlandet i Norge.

Kraftig økning i cruisetrafikken
Økningen i antallet utenlandske cruisepas­sasjerer er på hele 77 prosent siden 2007. Særlig i 2012 har økningen vært formidabel (tabell 1).

Cruiseturisme er helt klart det segmentet av utenlandske turister til Norge som øker mest. Til sammenligning viser antallet utenlandske overnattinger på overnattingsbedrifter en ned­gang på én prosent så langt i 2012 sammenlig­net med fjoråret (jf. SSBs overnattingsstatistikk, t.o.m. august).

Særlig briter og tyskere har bidratt til den voksende cruisetrafikken til Norge det siste årtiet. De utgjør drøyt halvparten av antallet cruisebesøkende i Norge (figur.1).

Passasjerantall for 2012 er basert på estima­ter på grunnlag av tilgjengelige tall per oktober 2012.

Tabell 1. Cruisetrafikken i norske havner. Tallet på skipsanløp og antall utenlandske passasje­rer. Beregnede tall. 2003–2012.

Datakilder: Cruise Norway, Oslo Havnevesen og Bergen Havnevesen
*«Antall passasjerer» i årene 2003–2006 er antall cruisepassasjerer som har besøkt enten Oslo, Bergen eller eventuelt begge disse havner. For årene 2007–2012 gjelder «antall passasjerer» de som har besøkt én eller flere norske havner.
**«Antall passasjerer» og «antall anløp» for 2012 er basert på estimater på grunnlag av tilgjengelige tall per oktober 2012.

 

 

Figur 1. Markedsandel for utenlandske cruisepas­sasjerer etter bostedsland. Beregnede tall. 2012. Prosentandel.

Mange bygger ut for cruiseanløp
Flere norske byer og havner prøver å legge til rette for økt cruiseturisme, bl.a. gjennom økt satsing på markedsføring og utbygging av havne- og annen infrastruktur. Flere havner som ikke tidligere har hatt anløp av cruiseskip (f. eks. Sandefjord, Arendal og Odda), har i 2012 begynt å få slike anløp. Når det gjøres slike tiltak, handler det ikke bare om turisme og reiselivsnæringene, men også om viktige samferdsels- og miljøanliggender. Det kan sam­menlignes med tilsvarende oppgraderinger av flyplasser og landtrafikkterminaler for å betjene økt innkommende utenlandstrafikk.

Mens cruiseturismen øker i Norge og glo­balt, rettes det kritikk mot cruiseindustrien som miljøsynder: Bruk av lite miljøvennlig drivstoff, utslipp av olje, spillvann og kloakk, trafikkhåndteringsproblemer på land, Dette er noen av ankepunktene. Derfor er det ikke underlig at noen ønsker å dempe satsingen på cruiseturisme, særlig når de vurderer den i lokale perspektiv.

Bildet blir noe annerledes om man ser cruisetrafikken i et bredere perspektiv, dvs. både lokalt, nasjonalt og globalt. Hele cruisereisen og det transportarbeidet den innebærer bør tas i betraktning.

Vanskelig å erstatte skipene...
Ved siden av cruisepassasjerer, har reisende med fly stått for den største veksten av turist­ankomster til Norge de senere årene. I et trans­portperspektiv er det altså fly- og cruisetrafik­ken som er driverne i innkommende turisme.

Sammenlignet med f. eks. flytransport, er sjøgående persontransport relativt miljøvennlig, om man måler i utslipp av CO2 eller i energi­forbruk per passasjerkilometer. Det finnes per i dag ikke landsdekkende klimatall for uten­landsk cruiseskipstrafikk i Norge 1. Antar man imidlertid at cruiseskipene har et energiforbruk og CO2-utslipp omtrent som Hurtigruten per passasjerkilometer, ligger det så vidt over tilsvarende for bensindrevne personbiler og langt under flytransport, jf. SSB-rapport 2008/49.

Cruiseskipene som besøker Norge er relativt store, med et gjennomsnittlig passasjerantall på ca. 1250 pluss mannskap, og betydelig større enn Hurtigruteskipene (600–1000 passasjerer med fullt belegg). Det foretas i gjennomsnitt ca. 4,3 havnebesøk per norgestur. For hele 2012 blir det ventelig 2064 cruiseskipsanløp med 2,6 millioner dagsbesøkende i Norge.

Det er langt fra sikkert at alle disse besø­kende ville ha kommet til Norge om de ikke hadde kommet som cruiseturister. Det at ca. seks prosent av alle de utenlandske overnat­tingsbesøkende som kom til Norge sommeren 2011 oppga at de hadde vært i Norge på cruise tidligere, gir ingen indikasjon i så måte. Hvis vi likevel tenker oss at de hadde kommet med annet et transportmiddel, ville det ha medført store miljø- og samferdselsmessige utfordrin­ger. Dersom 588 000 passasjerer skulle komme til Norge med fly i stedet, med besøk på 4,3 steder i gjennomsnitt i løpet av et norgesbesøk (som på cruisereiser), ville det ha medført et betydelig transportarbeid med f. eks. leiebiler, busser eller tog fra flyplass til og fra de ulike besøksstedene.

Skulle man ha gjennomført dette transport­arbeidet med personbil, med et gjennomsnittlig belegg på ca. tre personer per bil, ville det med­ført nesten 200 000 ekstra biler på det norske vegnettet – konsentrert i sommersesongen. Det ville ha tilsvart en økning fra drøyt 600 000 utenlandske biler til drøyt 800 000 (33 prosent flere) biler på vegnettet i sommersesongen. Det sier seg selv at dette ville medført kapasitets­problemer, slitasje på vegnettet og trafikksik­kerhetsmessige problemer i tillegg til utslipp og energiforbruk fra bilene.

Hvis et slikt antall besøkende skulle ha reist med turbuss i stedet for cruiseskip, ville det ha sendt omtrent 12 400 flere turbusser ut på vegnettet om sommeren om en regner et belegg på ca. 45 passasjerer per buss. Til sammenlig­ning kom det i alt omtrent 10 000 utenlandske turbusser til Norge sommeren 2011 (pluss et ukjent antall som opererte direkte fra norske flyplasser). Sannsynligvis ville dette ha medført en fordobling av antallet busser på vegnettet. Selv om turbusser har et lavere klimagassut­slipp og energiforbruk per passasjerkilometer enn cruiseskip, ville en overføring til busstrans­port ha medført store trafikale og trafikksik­kerhetsmessige problemer, blant annet fordi vegnettet på mange av de stedene cruiseski­pene besøker ikke er dimensjonert for så stor busstrafikk.

El-drevet tog er i utgangspunktet et miljø­vennlig persontransportmiddel, men dagens togtilbud i Norge ville ikke hatt kapasitet til å frakte nær 600 000 ekstra passasjerer fra utlan­det til Norge og rundt om i landet. I 2011 reiste bare i underkant av 10 prosent av dette antallet personer til Norge med enten tog eller turbuss. I tillegg ville det medføre et ganske betydelig apparat for tilbringertrafikk til og fra togstasjonene og besøksstedene. Tog ville heller ikke kunne konkurrere med cruiseskip for besøk nord for Bodø.

Hele reisen må tas i betraktning
Ser man ut over lokale og nasjonale perspektiv og inkluderer reisen fra utlandet til Norge for cruisepassasjerene, kommer cruiseskipstrans­port også ganske godt ut i et samferdsels- og klimaperspektiv sammenlignet med alternativ transport. Å fly 588 000 ekstra passasjer inn fra utlandet – f. eks. fra Storbritannia, Tyskland, eller Sør-Europa – ville i løpet av sommerseson­gen innebære ca. 3900 fulle fly inn i og ut av norsk luftrom, dessuten forbindelsesflyvninger i Norge, om man antar ca. 150 passasjerer i hvert fly. Dette ville skapt et betydelig press på lufthavnene kapasitetsmessig og resultert i økte klimagass- og andre utslipp. Det ville ha skapt en økning i flypassasjertrafikken fra utlandet på drøyt 50 prosent i sommersesongen.

Hadde de som i 2012 var cruiseturister valgt å kjøre personbil hele veien fra hjemlandet (jf. figur 1) eller annet knutepunktsted i Europa, ville det selvsagt økt biltrafikken i Norge og andre land betraktelig.

Bilfergene på ruter fra utlandet kunne avhjulpet transportbehovet noe, men de er stort sett fulle i sommersesongen, og rederiene ville måttet investert i betydelig tilleggskapasitet for å takle den ekstra trafikken. I tillegg måtte mange av disse passasjerene uansett ha beveget seg over på vegnettet for å komme seg vestover og nordover fra fergehavnene i Sør-Norge til stedene cruiseskipene besøker.

Cruise bør utredes nærmere
Drøftingen ovenfor indikerer at det å motta turister til Norge som cruisepassasjerer må sees i et miljø- og samferdselsperspektiv. Skulle man ha dekket dette transportbehovet og utført transportarbeidet med andre trans­portmidler, ville det trolig medført betydelig større miljø-/samferdselsmessige konsekven­ser. Virkingene av cruisetrafikken bør vurde­res ut over et lokalt og nasjonalt perspektiv, hele reisen bør ses i sammenheng. Alternative transportmidler bør vurderes i tilsvarende brede perspektiv.

Regjeringen har valgt ut reiseliv som ett av fem satsingsområder for fremtiden, og cruisetu­risme er nevnt spesielt i regjeringens nye reise­livsstrategi. Cruiseturisme blir i den sammen­heng betraktet i et reiselivsperspektiv. Basert på drøftingen ovenfor er det nok et behov for å utrede også de miljø- og samferdselsmessige kon­sekvensene av cruiseturismen. Det ville kunne gi Norge et bredere grunnlag når strategiske beslutninger om satsingsområder, inklusive infrastruktur, skal tas.

Kilder
Farstad, Eivind, Arne Rideng og Iratxe Landa Mata 2011. Gjesteundersøkelsen 2011. TØI rapport 1166/2011. Oslo: Transportøkonomisk institutt.

Statistisk sentralbyrå 2012. Reiseliv. Overnattings­statistikk. 30. oktober 2012. [URL] Tilgjengelig på: http://www.ssb.no/reiseliv/

Walnum, Hans Jacob 2011. Energy use and CO2 emissions from cruise ships – a discussion of methodological issues. Note nr. 2/2011.Sogndal: Vestlandsforskning

Wiik Toutain, Jun Elin, Gaute Taarneby og Eivind Selvig 2008. Energiforbruk og utslipp til luft for innen­landsk transport. SSB rapport 2008/49. Oslo–Kongs­vinger: Statistisk sentralbyrå

 

1. Vestlandsforskning har, som et hederlig unntak, gjort noen beregninger spesifikt for 28 cruiseanløp i Bergen i 2010 (Walnum 2011).

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

  • Tweets

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI

ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE

TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS