AV ARE WORMNES

Siden tiltaket ble betraktet som vellykket, ble det utvidet til også å omfatte det meste av Ring 3 da piggdekkene igjen begynte å harve asfalt høsten 2006. Det ble nå åpenbart for de fleste at fartsgrensen ikke ble respektert i nevneverdig grad av bilistene, men et par–tre km/t reduksjon ble tross alt notert – og tiltaket ble igjen karakterisert som vellykket.

Dermed var det klart for å utvide ordningen til å omfatte også den tredje av firefeltsveiene i Oslo, E18, høsten 2007. Siden har skiltene som forteller om miljøfartsgrensen og dens varighet, kommet opp hver vinter på disse tre veistrekningene.

Dette betyr at våre ansvarlige myndigheter i snart syv og et halvt år systematisk, og tilsynelatende uten lovhjemmel, har undergravet menigmanns respekt for skilter og fartsgrenser. Det er alvorlig!

Når politiet selv går ut og sier at miljøfartsgrensen er en grense de ikke vil håndheve, og når Riksadvokaten siden bekrefter at politiet heller ikke har noen hjemmel til å håndheve grensen, faller det naturlig å spørre: Hvorfor sørget ikke de ansvarlige for tiltaket for at den hjemmelen var på plass før miljøfartsgrensen ble iverksatt? Er det flere slike tilfeller der ute? Er det andre regler som ikke er hjemlet i loven?

I vinter har omsider lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet, i brev av 6. februar 2012, gjort det klart at Samferdselsdepartementet har hjemmel til å fastsette miljøfartsgrenser, men anbefaler samtidig at departementet sørger for å klargjøre eksisterende regelverk.

Denne farts-farsen fikk ytterligere høynet «underholdningsverdi» da samferdselsministeren og justisministeren i et møte nylig ble enige om å løse problemet ved snarest mulig å erstatte miljøfartsgrensen med en permanent fartsgrense på 70 km/t på de veiene det er snakk om. Men 1. november lover samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa at miljøfartsgrense-skiltene nok en gang skal være på plass, denne gang med nødvendige hjemler klarert og i orden. «Da skal politiet kjenne seg trygg på regelverket for håndheving», uttalte statsråden i sakens anledning.

Muligens vil politiet benytte seg av denne muligheten til å bringe noen kroner ekstra inn til statskassen, men vi tillater oss å tvile på at det blir snakk om særlig mange kroner. Det blir nok også her fotoboksene som i så fall må gjøre jobben.

Miljøfartsgrensen på E18 har ikke vært som de andre. På E18 er det variabel skilting, og miljøfartsgrensen oppheves om natten og i helgene. Da er grensen 80 km/t. Dette er en ordning som burde brukes mye mer og enda mer fleksibelt – ikke bare styrt etter klokke og kalender, men også etter vær og trafikkforhold! Det vil øke bilistenes forståelse og respekt for skiltingen.

Det er for øvrig enda et kuriøst poeng ved de to ministrenes beslutning: Skiltene på E18 kan visstnok ikke vise 7-tall. Det er med andre ord ikke mulig, med dagens skilt, å iverksette ministrenes beslutning…

Det vil koste noen kroner å utstyre også Ring 3 og Rv 4 med slike variable fartsskilt, som også kan vise 7-tall. Men det er en kostnad som bør tas – i et forsøk på å bygge opp igjen noe av den tilliten til myndigheter og regelverk som denne saken har brutt ned.

Det er neppe urimelig å anta at respekten for en fartsgrense man forstår grunnlaget for, blir respektert mer enn en som virker så ubegripelig at selv ikke politiet vil bruke av sine ressurser på å håndheve den.

I andre land er variable fartsgrenser vanlig. Tillatt hastighet på motorveier reduseres for eksempel i regnvær, når det er stor trafikk eller når andre risikable forhold gjør det nødvendig.

Slik burde vi gjøre det her i Norge også.