En god sjåfør kan være avgjørende for betalingsviljen

AV FLEMMING DAHL
Renomméet står på spill, ikke minst i tilfelle der levering av varen til fastsatt tid er meget viktig for mottageren. Hvis vareleverandøren bommer her, kommer han i fare for å miste kunder.

På den annen side, fremgår det av rapporten, vil transportkjøperen i andre tilfeller nøye seg med transport til markedets laveste pris, nær sagt uten å vektlegge kvaliteten.

Kvalitet ikke prioritert
Geir Berg i SITMA sto for en hoveddel av arbeidet bak rapporten, og som han sier:

- Vår undersøkelse viste at dersom leveringspresisjon og kort leveringstid ikke var avgjørende, ble transportytelsen mer å betrakte som en back-office-kostnad som skulle være lavest mulig.

Mer enn to år er gått siden rapporten ble levert. Men Berg har i mellomtiden arbeidet mer med godstransport og mener at konklusjonene fra 2006 i det store og hele fortsatt er gangbare.     

21 intervjuer
Prosjektarbeidet inkluderte intervjuer med 18 store bedrifter som kjøpte transporttjenester samt med tre transportører. Intervjuene dreide seg om vareeierens betalingsvilje knyttet til verdiøkende ytelser innen godstransport  -  altså ytelser ut over hva et gjennomsnitt av transportører normalt tilbyr.

Berg sier at inngående transport til lager samt transport mellom lagre i de fleste tilfelle ble ansett som et standardisert transportkjøp der laveste tilgjengelige pris ble vektlagt.

- Ingen av respondentene i undersøkelsen uttrykte ekstra betalingsvillighet for denne type transporter, sier han, for så å tilføye:

- I motsatt ende av skalaen lå rask og sikker sonedistribusjon i Norge, eksempelvis til detaljister innen dagligvare og byggevare, og levering av produkter som fersk fisk til grossister og supermarkeder i Europa. Her var rask og korrekt levering et avgjørende kriterium for mottagers opplevelse av leverandøren. Spesielt viktige var leveranser der mottager fikk merkostnader hvis varen ikke ble levert i tide.

Den gode sjåfør
Rapporten gjør det klart at den enkelte sjåfør kunne være avgjørende for hvorvidt en transporttjeneste ble vurdert som godt eller dårlig utført.

- Spesielt innen kunderettet distribusjon ble sjåførens lokalkunnskap, både om transportruten og kundene, sett som viktig av transportkjøperen. Det tok ofte 12-18 måneder før en ny sjåfør fungerte optimalt på en rute. Økende knapphet på kapasitet og økt bruk av tilfeldige sjåfører medførte at produsenter og grossister som handlet med tidskritiske varer ønsket mer direkte kommunikasjon og kontakt med dem som faktisk utførte transportytelsen. Det ble viktigere å sikre kapasitet og egne leveranser enn å oppnå stordriftsfordeler gjennom kjøp av tjenester fra en stor transportør, sier Berg.

Han tilføyer at det innenfor denne kategorien bedrifter fortsatt var mange transportkjøpere som hadde egne ansatte sjåfører, eller langsiktige relasjoner med transportørene.

- Det kan anses som høy betalingsvilje for kvalitet at en bedrift har egne ansatte sjåfører, selv om kostnaden ved dette ikke var vesentlig annerledes enn ved kjøp av transporttjenester, sier han.

Moderne teknologi
Sjåføren er én side av saken, moderne teknologi en annen. Angående transportkjøperes syn på bruk av informasjonsteknologi med tanke på maksimal transportkvalitet, sier Berg:

- Investeringsviljen i IT viste seg størst i de tilfelle der vareeier leverte ferske varer. Med dette menes ikke bare næringsmidler, men også aviser, ukeblad og råstoff til fabrikker, eksempelvis tømmer fra skogen. Andre typer virksomheter, som engrosbedrifter og prosessindustri med leveranser av ordinært stykkgods, kunne ha ambisjoner om det samme, men investeringen ble nedprioritert i forhold til andre IT-behov.

Berg fortsetter:
- Industri med faste leveringspunkter og et stabilt transportbehov så ikke behov for tilleggsytelser knyttet til elektronisk kommunikasjon, til lokalkjente sjåfører eller til nye IT-løsninger som track & trace. Flere vareeiere uttrykte imidlertid at de ville øke investeringene i IT for å kontrollere sine transporter, da de antok at lokalkjente sjåfører ville bli mangelvare i fremtiden.

I sum kan det grovt sett sies, mener Berg, at 20 prosent av vareeierne anså kvaliteten på transportytelsen som en konkurransefaktor, mens 80 prosent av dem anså transportytelsen som en standardisert tjeneste, slik at de raskt ville bytte leverandør hvis kvaliteten ikke var tilfredsstillende eller prisen var lavere hos konkurrenten.

 ”Spesielt innen kunderettet distribusjon ble sjåførens lokalkunnskap, både om transportruten og kundene, ansett som viktig av transportkjøperen” Geir Berg