Du er her

EØS-kontroll gir ikke færre ulykker

Norske bileiere betaler årlig mer enn en halv milliard kroner for obligatorisk, periodisk kontroll av sine kjøretøyer (EØS-kontroll). Men kontrollene synes ikke å føre til færre trafikkulykker. Det er vanskelig å gi noen god forklaring på hvorfor kontrollene ikke virker.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Av Rune Elvik

Dr. philos Rune Elvik er forskningsleder på Transportøkonomisk institutt

Norske bilister betaler mer enn 500 millioner kroner årlig for EØS-kontroller som ikke ser ut til å bidra til bedre trafikksikkerhet.
Foto: Are Wormnes.

Dette fremgår av en undersøkelse TØI nylig har gjort etter oppdrag fra Vegdirektoratet.

Mer enn 1 million kontroller per år
I 1994, siste år før EØS-avtalen trådte i kraft, ble det utført 183 000 periodiske kjøretøykontroller i Norge. I 2005 var tallet økt til 1 076 000. Antallet registrerte biler i 2005 var 2 458 000.

Norge reduserte omfanget av periodisk kjøretøykontroll tidlig i 1990-årene. Et eksperiment utført av TØI, der 204 000 biler inngikk, fant ingen virkning av kontrollene på trafikksikkerheten (Fosser 1992). Denne undersøkelsen var metodisk meget solid, og det ble derfor lagt vekt på resultatene av den.

EØS-avtalen tvang imidlertid Norge til å gjennomføre EUs direktiv om periodisk kjøretøykontroll. Dermed er omfanget av slike kontroller økt betydelig. Norske bileiere betaler mer enn 500 millioner kroner per år for disse kontrollene. Det har derfor interesse å vite om de bedrer trafikksikkerheten.

Data om 253 000 biler
Vegdirektoratet ga TØI i oppdrag å undersøke virkningene av EØS-kontroller av lette biler. I undersøkelsen inngikk vel 253 000 biler forsikret i Gjensidige NOR. Polisedata og opplysninger om skader meldt for disse bilene ble innhentet for perioden 1997-2003. Bilene ble kontrollert en eller flere ganger i perioden 1998-2002. Opplysninger om kontroller ble hentet fra kjøretøyregisteret og koblet sammen med Gjensidiges register.

Undersøkelsen ble utført i tre trinn. Første trinn var en studie av sammenhengen mellom bilens tekniske stand, slik den ble målt ved første kontroll, og risikoen for ulykker det siste året før første kontroll. Hensikten med denne studien var å finne ut om biler med mange tekniske feil og mangler er mer utsatt for ulykker enn biler med få tekniske feil og mangler. Hvis det ikke er tilfellet, har ikke kontrollene noe å virke på: den risikofaktoren kontrollene skal gjøre noe med, finnes da ikke.

Andre trinn av undersøkelsen var en studie av hvordan antallet tekniske feil og mangler påvirkes av kontrollene. Hvis feil og mangler som påvises ikke blir utbedret, er det heller ingen grunn til å tro at kontrollene kan bedre trafikksikkerheten.

Tredje trinn av undersøkelsen var en før- og etterundersøkelse av ulykkesrisiko før og etter kontroll. Formålet var å finne ut om ulykkesrisikoen endres etter at bilen er kontrollert.

Feil og mangler synes å øke risikoen
Det ble utført en multivariat-analyse for å finne ut om tekniske feil og mangler øker ulykkesrisikoen (ulykker per kjørt kilometer). Undersøkelsen fant en slik økning. Den var svak, men statistisk signifikant, altså større enn rent tilfeldig variasjon. I gjennomsnitt hadde bilene 2,18 feil og mangler ved første kontroll. Biler med 2,18 mangler hadde i gjennomsnitt ca 7 % høyere ulykkesrisiko enn biler uten feil og mangler.

Undersøkelsen fant også at kontroll fører til at feil og mangler blir utbedret. For biler som ble fremstilt til kontroll tre ganger, var gjennomsnittlig antall feil og mangler 5,60 første gang, 2,54 andre gang og 0,29 tredje gang.

Sett på bakgrunn av dette, skulle man derfor tro at kontrollene ville fjerne det meste av den økning i risiko som var knyttet til tekniske feil og mangler og med andre ord gi en ulykkesnedgang etter kontroll på opp mot 7 %.

Kontrollene gir ikke færre ulykker
Det ble imidlertid ikke funnet noen nedgang i ulykkesrisiko etter kontrollene. Det var snarere en svak tendens til økning, men den var ikke statistisk signifikant. Antall kontroller har ingen betydning for virkningen. For biler kontrollert én gang, økte ulykkesrisikoen med knappe 3 % etter kontroll. Biler kontrollert to ganger hadde en økning i ulykkesrisiko på 8 % og biler kontrollert 3 ganger hadde en økning i ulykkesrisiko på 4 %. Ulykkesrisikoen før første kontroll er da sammenlignet med ulykkesrisikoen etter, henholdsvis, én, to eller tre kontroller.

Disse resultatene strider mot resultatene som viser at tekniske feil og mangler synes å øke ulykkesrisikoen og at kontroll fører til at slike feil og mangler utbedres. Hva kan forklare disse tilsynelatende selvmotsigende resultatene?

Atferdstilpasning blant bilistene?
Undersøkelsen inneholder dessverre ikke opplysninger som gjør det mulig å forklare disse resultatene. Ethvert forsøk på å forklare dem må derfor bli spekulasjon.

En mulig forklaring er denne: Den tilsynelatende effekten av tekniske feil og mangler før første kontroll er i virkeligheten primært en effekt av førerens egenskaper. Eller sagt litt annerledes: De som ikke bryr seg noe om bilens tekniske stand, bryr seg kanskje ikke så mye om trafikksikkerhet i det hele tatt og kjører deretter. Når bilens tekniske stand forbedres, tilpasser førerne seg til dette ved å kjøre mindre forsiktig.

Som sagt blir dette ren spekulasjon. Skulle man finne en god forklaring på resultatene av undersøkelsen, er det ikke tilstrekkelig å bygge på registerdata. Da må man innhente forholdsvis detaljerte data fra hver fører ved hjelp av spørreskjema eller, i ytterste konsekvens, atferdsobservasjoner i bilen (fortrinnsvis utført slik at observasjonene i seg selv ikke påvirker atferden – et vanskelig krav å oppfylle). Først da kan man komme på sporet av de subtile atferdstilpasninger som kan gjøre seg gjeldende. Trolig vil noen av disse tilpasningene unndra seg enhver pålitelig observasjon.

Svakheter ved undersøkelsen
I tillegg til den manglende forklaring på resultatene, bør tre andre svakheter og begrensninger ved undersøkelsen nevnes. For det første har forsikringsdata få opplysninger om føreren – ja, strengt tatt ingen i det hele tatt, unntatt i de tilfeller der bilens eier også er dens fører. I de fleste ulykker viste det seg at eieren var fører. For det andre kan ikke undersøkelsen skille mellom virkninger på personskadeulykker og materiellskadeulykker. De aller fleste forsikringsmeldte ulykker er rene materiellskadeulykker. Myndighetene legger mindre vekt på å forebygge slike ulykker enn på å forebygge dødsulykker og personskadeulykker. For det tredje omfatter undersøkelsen bare lette biler. Teknisk stand kan tenkes å ha større betydning for ulykkesrisikoen for tunge biler, slik at hyppig kontroll disse kan ha virkninger på ulykkene.

Referanser
Christensen, P., Elvik, R. Effects on accidents of periodic motor vehicle inspection in Norway. Kommer i Accident Analysis and Prevention.

Fosser, S. An experimental evaluation of the effects of periodic motor vehicle inspection on accident rates. Accident Analysis and Prevention, 24, 599-612, 1992.

 

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

  • Tweets

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI

ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE

TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS