Du er her

Hvor? Når? Hvordan?

Å reise kollektivt i Bergen er ikke for nybegynnere. Å finne ut av rutetider, holdeplasser og priser er ikke bare en utfordring, noen ganger er det umulig. Den informasjonen som gis, forutsetter lokalkunnskap.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Kollektivtilbud for viderekomne i Bergen

/ Av Are Wormnes, tekst og foto /

Hvor? Når? Hvordan? Svaret er ikke alltid mulig å finne bare ved hjelp av rutetabellene.

Strategi for bedre kollektivtilbud - klikk her
Informasjon ikke prioritert - klikk her

Informasjonens betydning for kollektivtransporten er veldokumentert. God informasjon får flere til å reise kollektivt. Dårlig informasjon kan føre til at man enten lar være å reise, eller at man heller bruker bilen. God informasjon er noe av det de kollektivreisende verdsetter mest både når de skal velge hvordan de vil reise og når de er underveis. Det er åpenbart noe kollektivselskapene i Bergen (Gaia Buss AS og HSD ASA) ikke har lagt vekt på.

Kollektivtilbudet i Bergen er en rebus, og fasiten er vanskelig tilgjengelig og ikke entydig. Samferdsels redaktør har som eksilbergenser vært på buss-safari i Bergen. Det var en opplevelse! La oss ta det positive først: Bussjåførene i Bergen er generelt hyggelige og hjelpsomme - så sant du ber om hjelp.

Billig med dagskort
Busselskapene som kjører i Bergen har ett felles takstsystem og felles, elektronisk billettering for dem med kort. For en som vil reise mer enn tre reiser med enkeltbillett til minstetakst (23 kroner for to soner) i løpet av et døgn, er det billig å kjøre buss i Bergen. Et døgnkort koster 80 kroner og gjelder i 24 timer fra første reise, og kortet gjelder i de fleste sonene, også noen av de mer perifere. Utenom rushtidene og i helgene kan ett barn medtas gratis. Man kan kjøre langt og mye for de 80 kronene. Problemet er bare at det ikke gis noen informasjon om at kortet eksisterer eller hvor det kan kjøpes.

For å finne ut av dette dro vi til bussinformasjonen på Busstasjonen. Den er åpen fra 08-17 på hverdager, 08-14 på lørdager. Søndager er den stengt! Der var det kø en onsdag formiddag i juli. Damen i luken kunne fortelle om stor trafikk og mange spørsmål fra tilreisende som ikke klarte å orientere seg i byens kollektivjungel. Damen kunne heller ikke uten videre svare på vårt enkle spørsmål: Hvor langt kan jeg reise med døgnkortet til 80 kroner? Normal minstetakst for enkeltbilletter er 23 kroner, men for dem som bare skal noen få holdeplasser i indre by, koster det bare 12 kroner. Men hvorfor ikke heller 20 og 10 kroner? Kronestykkene forsinker billettsalget i bussene vesentlig fordi det er mange som kjøper enkeltbillett.

Det er heller ikke lett å finne ut for hvor mange soner man må betale for å komme fra ett sted til et annet.

Rebus 1: Olav Kyrres gate må kunne kalles en bussterminalgate hvor en stor del av bussrutene har holdeplasser. I noen av leskurene står denne oversikten som skal vise hvor hvilke ruter stanser. Men holdeplassene som på oversikten er merket A, B, C osv. har ikke noen tilsvarende merking på leskurene. Der står det bare rutenummer, i massevis. Det er en utfordring å finne riktig holdeplass for riktig buss - og det forutsetter at vi har funnet ut hva som er riktig buss.
Rebus 2: Vi står i Olav Kyrres gate og har tenkt oss til Kleppestø på Askøy. Dette er ruteinformasjonen som HSD har satt opp på holdeplassen. Der står ikke vår holdeplass. Vi skjønner at det går diverse busser fra Busstasjonen, men når er de her hvor vi står -og hvor går de til? Det oransje området, de gule feltene og alle fotnotene i tabellen gjør forvirringen total.

Rebus 3: Vi står på Bryggen og har tenkt oss til Tertnes i Åsane. I og med at det står 71 Tertnes, regner vi med at den vil bringe oss til målet. Men når går den? Kommer den fra Nipedalen eller fra Kaigaten? Den skal være hos oss drøyt 20 minutter etter avgang fra Nipedalen, men når er den her hvis den kommer fra Kaigaten? Kaigaten står ikke engang på holdeplass-oversikten. Her trengs lokalkunnskap og kalkulator.

Omfattende rutenett
Gaia Buss AS dekker et omfattende rutenett, hovedsakelig i det sentrale Bergen samt områdene syd og nord for byen. Rutene vestover og ut på øyene kjøres hovedsakelig av HSDs busser. Holdeplassene i Bergen er generelt ikke merket med navn. Kun holdeplassene i og nær sentrum er blitt påkostet et skilt med navn.

På bussen
Gaia har én linje hvor publikum i bussen automatisk blir orientert om hvilken holdeplass som er den neste. Det er Landåslinjen som trafikkeres med moderne, komfortable trolleybusser. De har lystavler som informerer om holdeplassene og en knapt hørbar damestemme som gir samme informasjon over høyttalerne.

På ingen av de øvrige rutene vi prøvekjørte, hverken Gaias eller HSDs, ble det gitt noen holdeplassinformasjon.

Ingen av bussene har oppslag med holdeplassoversikt for den aktuelle ruten.

På holdeplassen
I tillegg til at holdeplassene generelt ikke er merket med navn, finnes det heller ikke noe rutekart som viser hvilke busser som går hvor. Det gis ingen prisinformasjon, ingen oversikt over ulike betalingsalternativer, ingen informasjon om hvor man kan kjøpe hvilke kort eller billetter.

Rutetabellene til Gaia forteller når bussene går fra ulike utgangspunkter og omtrent hvor lang tid de bruker derfra til de ulike holdeplassene. Men så lenge vi ikke vet hva ”vår” holdeplass heter (mangler navn), er det til liten hjelp. Det er med andre ord umulig for en ukjent å finne ut når bussen faktisk kommer.

Rutetabellene til HSD er enda verre. De fortoner seg som rebuser for viderekomne, med et utall fotnoter og forbehold.

Olav Kyrres gate er Bergens viktigste "terminalgate". Her stanser de aller fleste bussene som skal syd- og vestover ved ulike holdeplasser spredt over en lang strekning av gaten. Holdeplassen finnes ikke på HSDs rutetabeller på holdeplassene (se foto), ei heller i ruteheftene. Med mindre man er fast kunde, er det altså umulig å vite når bussene kommer.

På noen holdeplasser i Bergen sentrum er det satt opp en oversikt over hvilke ruter som har holdeplass hvor. På plansjen er holdeplassene merket A, B, C osv. Men holdeplassene er ikke merket på tilsvarende måte.

SMS og Internett
Den enkleste måten å finne ut hvordan og når vi kan komme oss fra ett sted til et annet med buss i Bergen, er å sende en tekstmelding til 2051. Forutsatt at vi kjenner navnet på holdeplassen vi er på og den vi skal til, fungerer dette rimelig greit. Men siden det står navn på så få holdeplasser, er heller ikke dette noe system som egner seg for andre enn lokalbefolkningen som vet hva holdeplassene heter. Systemet gir også misvisende opplysninger tilbake i noen tilfeller:

Når vi spør når neste buss fra Kleppestø til Bergen sentrum går, får vi vite at buss 495 går klokken 17.00, og at den vil kunne slippe meg av i Christies gate (Festplassen) klokken 17.22.

Men buss 495 kommer aldri, det gjør imidlertid buss 100 (skiltet Laksevåglinjen) som ifølge ruten skulle gå fra Kleppestø klokken 17.00 via Laksevåg til Busstasjonen, hvor den skulle være 17.40.

- Det er egentlig ikke riktig. Jeg kjører rett til Busstasjonen - du skjønner, vi forandrer destinasjon underveis, kunne sjåføren opplyse. Christies gate kom vi aldri i nærheten av, men til Busstasjonen kom vi ca. klokken 17.20. Derfra kom vi greit videre med den gratis servicebussen som kjører hvert 10. minutt mellom de store parkeringshusene i Bergen, Bygarasjen og Nøstet, gjennom sentrum.

En reiseplanlegger på Internett (www.rutetelefonen.no) kan være til hjelp for dem med tilgang til PC og som vet nøyaktig hvor de skal reise fra og til. For andre er den til liten hjelp, og når man befinner seg ute i byen er denne muligheten uaktuell.

 

 

 

 

Strategi for bedre kollektivtilbud

Det er bred enighet i Bergen om at kollektivtransportens rolle i transportsystemet må styrkes. I Civitas-rapporten "Strategi for kollektivtrafikken i Bergen" legges det opp til 50 % flere kollektivreiser innen 2020 med busser/bybane som kjører uten forsinkelser.

Mange busser stanser i Olav Kyrres gate. De kommer, fylles opp og forsvinner raskt – raskere enn en ukjent klarer å følge med på. Det kan være lenge til neste avgang.
Civitas har utarbeidet rapporten på oppdrag fra Bergen kommune i samarbeid med Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen Region vest. Den skal være et underlag for Bergen kommunes videre arbeid med å utvikle byens kollektivtilbud, både på kort og lang sikt. Rapporten er også et underlag for det pågående arbeidet med revisjon av kommuneplan for Bergen. Rapporten ble behandlet i byrådet i april. Det ble da bestemt at den skulle sendes ut på høring med svarfrist 6. september.

I rapporten presenteres det en lang rekke forslag til tiltak på kort og lang sikt. Rutestruktur, frekvens og fremkommelighet for bussene er sentrale temaer. Informasjonens betydning blir bare forsiktig nevnt under "andre tiltak". Men det erkjennes at dagens situasjon er langt fra rosenrød:

"Dagens kollektivnett har lavt ressursforbruk. Samtidig er kollektivnettet komplisert og uoversiktlig, og de ulike linjene har en rekke varianter som det er vanskelig å få oversikt over. Nettet er også preget av tidligere konsesjonsområder (linjekoblinger, nummereringer mv.). Dette gjør det vanskelig for nye kunder å orientere seg om tilbudet. Dersom ambisjonen er økt kollektivandel, kreves det også at man rekrutterer nye kunder."

Rapporten fastslår at uten en målrettet satsing, vil kollektivandelen i Bergen fortsette å synke. Bedre fremkommelighet for bussen fremheves som et hovedpoeng, men med mindre man klarer å begrense veksten i biltrafikken, vil det bare bli stadig vanskeligere for bussene å ta seg frem. Det forventes en vekst på 30 % i biltrafikken frem til 2020 med mindre man klarer å påvirke den utviklingen.

Blant tiltakene som foreslås i rapporten er en strammere og mer forutsigbar rutestruktur, et nytt linjenett basert på tre ulike linjetyper (stamlinjer, hovedlinjer og lokallinjer). Det bør også satses på fremkommelighetstiltak som gir kortere og mer forutsigbare reisetider. Her er det snakk om nye kollektivfelt og egne kollektivtraseer, kostbare tiltak som krever finansiering. Høy frekvens (maks 10 min. mellom avgangene på dagtid på de viktigste rutene) fremheves som svært viktig. Videre nevnes arealbruk som gir god tilgang til kollektivtilbudet som en grunnleggende forutsetning for å kunne styrke kollektivtransporten.

Regulering av biltrafikken ved hjelp av avgifter som kan benyttes til drift av kollektivtransport fremstår, ifølge rapporten, som et særlig interessant virkemiddel, sett fra en kollektivtransport-vinkel.

Teknologi nevnes som et satsingsområde. Da er det først og fremst snakk om bussteknologi - moderne, miljøvennlige busser, men også om teknologi for sanntidsinformasjon på busser og holdeplasser.

I den lange rekken av mulige tiltak som presenteres i rapporten, dreier det meste seg om frekvens, pålitelighet, rutestruktur, arealbruk, kvalitet på materiell og fremkommelighet. Informasjonens betydning blir kort omtalt under overskriften "Også andre deler av kollektivtilbudet må utvikles". Her nevnes blant annet:

"For en vellykket kollektivsatsing er det nødvendig å bruke ressurser på informasjon og markedsføring. Informasjonsarbeidet knyttet til kollektivtrafikksatsing har primært to formål:

· Informasjon som øker kvaliteten på tilbudet, og

· Markedsføring av tilbudet for å tiltrekke kunder.

Den beste markedsføringen ligger imidlertid i et godt utviklet tilbud, og mye kan oppnås ved utvikling av generelt godt informasjonsmateriell."

Det anbefales at Bergen på kort sikt utvikler en informasjonsstrategi som reflekterer et forenklet stamlinjebasert rutetilbud slik strategien skisserer.  

Informasjon ikke prioritert

Det er ikke vanskelig å få de ansvarlige for busstilbudet i Bergen til å erkjenne at informasjonen er for dårlig. - Du kan ikke være førstegangsbruker. - Dette er kommet i bakevjen, er blant reaksjonene vi får.

På Bryggen kan man i det minste forkorte ventetiden på en behagelig måte – før eller siden kommer det jo en buss. Det er bare ikke så lett å finne ut når.
Etter dagens avtaler er informasjonen til publikum, inkludert navn på leskur, selskapenes ansvar.  Vegholder (kommunen, fylket, Statens vegvesen) har ansvar for infrastrukturen, inkludert leskurene. Avtalene løper frem til 31/12 2007. Deretter kan ansvarsfordelingen bli en annen. De gjeldende kvalitetsavtalene skal evalueres i høst. Evalueringsprosessen vil ventelig være av betydning for valg av avtaleform for neste periode, fra 1/1 2008. Det kan bli snakk om konkurranseutsetting og om valg av kontraktsregime, brutto- eller nettokontrakter.

- Bergen kommune vil uansett kjøpsform og avtaleform arbeide for at avtalene muliggjør en bedret informasjon og markedsføring av tilbudet også overfor nye og mer sjeldne brukere, sier avdelingsleder Kjell Kolskogen i Samferdselsetaten i Bergen kommune. Han opplyser også at Bergen kommune nå, gjennom deltakelsen i Bergensprogrammet, arbeider med et prosjekt for å navngi holdeplassene sammen med Statens vegvesen.

Mye å ta tak i
Dagens situasjon når det gjelder publikumsinformasjon og holdeplasstandard, preges av tildels forfalne, tilgrisete leskur uten navn og brukbar rute- og annen informasjon. Bussmateriellet er moderne og bra, men mangler holdeplassinformasjon.

- Hvorfor er det slik?

- Dette er kommet i bakevjen, erkjenner Frank Aadland, direktør for bussdriften i HSD. - Er du ukjent i Bergen, er det ikke enkelt å finne frem. Det må jeg innrømme. Du har god grunn til å ta dette opp. De faste reisende kommer ikke med denne type spørsmål. De er jo kjent her, sier han.

- Vi ser poengene dine. Vi vet veldig godt at tilgang på informasjon er viktig for folks valg av transportmiddel, spesielt om de skal velge å reise kollektivt. Vi ser at det er et forbedringspotensial. Vi jobber med det, og vi har utarbeidet et linjekart som viser hvor traseene går. Det skal utplasseres på endel holdeplasser og vil imøtekomme noe av det du påpeker. Vi ser også behovet for en revisjon av linjenummereringen, sier informasjonsleder i Gaia Buss AS, Kaare Enæs. Han forteller at 100 av selskapets 250 busser nå er utstyrt med monitorer. I dag formidler de reklame og værmeldinger, men meningen er at de etter hvert også skal brukes til å gi holdeplass- og sanntidsinformasjon.

Frank Aadland mener behovet for informasjon er blitt større etter at Busstasjonens rolle som nøkkelpunkt for busstrafikken ble endret og flere gjennomgående ruter ble innført. Det har øket behovet for god informasjon på holdeplassene.

- Vi har diskutert mye om å gjøre noe med informasjonen, men så har det kokt bort i venting på ny teknologi, ny rutestruktur osv. Vi forventer nok at kundene skal være godt kjent, og det er et problem i forhold til å rekruttere nye reisende til kollektivtrafikken, sier Aadland.

Det er også et pengespørsmål.

- Med dagens kontrakter er det busselskapene selv som sitter med inntektsansvaret. Når det gjelder informasjon, har de ikke sett muligheten for å øke inntektene gjennom å informere bedre. Du kan ikke være førstegangsbruker her, mener fungerende samferdselssjef i Hordaland, Thorbjørn Aaretun.

Men informasjon tvinger seg frem når et nytt rutetilbud basert på anbud kommer fra 1/1 2008 (Hordaland fylkeskommune har i motsetning til Bergen kommune vedtatt konkurranseutsetting og bruk av bruttokontrakter for de fylkeskommunale rutene) .

- Når vi da går over til bruttokontrakter, vil vi også sitte med ansvaret for informasjonen. Ansvaret blir løftet fra selskapene over på fylkeskommunen. Da blir informasjon en del av den felles transportinfrastrukturen, sier Aaretun.

En holdeplass ved Askøybroen. Hva den heter vet bare HSD og lokalbefolkningen. Ikke noe navn, ingen ruteopplysning på holdeplassen - og sjåføren informerer ikke uten å ha blitt spurt.
Leskur-avtale til retten
- Det kreves betydelige beløp for å komme over den bøygen vi står overfor nå. Clear Channel skulle ta ansvaret for leskurene, men isteden går det nå mot rettssak med dem, sier Aaretun.

   Oppgradering av leskurene krever store investeringer. Det var fremforhandlet en avtale mellom Hordaland fylke, Statens vegvesen og Bergen kommune på den ene siden og Clear Channel på den andre. Den dreide seg om oppunder 1000 nye leskur med lys, vedlikehold, opplegg for sanntidsinformasjon - reklame skulle det være i ca. 1/3 av dem. Avtalen var verdt nærmere 100 millioner kroner. Statens vegvesen og fylket ga klarsignal i mars, men Bergen drøyde. Det endte med at avtalen ble nedstemt i Bergen bystyre på prinsipielt grunnlag.

   - Kommunen brøt reglene som gjelder for forvaltningen ved offentlige anbud. Nå er muligheten for reklamefinansierte leskur spolert for godt., hevder direktør Jan Tore Endresen i Clear Channel. Isteden blir motpartene nå stilt overfor et søksmål i størrelsesorden 50 millioner kroner.

 - Administrasjonen i Bergen gjorde jobben sin bra. Her dreier det seg om slett politisk håndverk. Det er for dårlig å fremme en så stor sak uten å prinsipputrede den i forkant, mener Endresen.

Referanser:

CIVITAS. "Strategi for kollektivtrafikken i Bergen". Desember 2005.

Alberte Ruud. "Tiltakspakker for kollektivtransport 1996-2000 - Effekter av informasjonstiltakene". TØI rapport 774/2005.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

  • Tweets

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI

ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE

TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS