Du er her

  • Hjem
  • /
    2013
  • /
    Nr 6
  • /
    La oss finne ut hva vi vil med drosjenæringen

DEBATT

La oss finne ut hva vi vil med drosjenæringen

Som Forbrukerrådets Anne Haabeth Rygg og Janne Pedersen peker på i et debattinn­legg i Samferdsel 5/2013, kan det være på sin plass med en grundig gjennomgang av drosjenæringen.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Innsenderen kommenterer dette innlegget i forrige utgave (juni) av Samferdsel.
AV JØRGEN AARHAUG

Jørgen Aarhaug er seniorforsker ved Transportøkonomisk institutt (TØI)


Mye er usikkert med dro­sjenæringen, men at det mangler kunnskap om den, er noe jeg tror de fleste kan si seg enig i. Det dreier seg delvis om kunn­skapshull og delvis om at kunnskapen som finnes, ikke er tilgjengelig for dem som trenger den.

Det er mange konflikter og paradokser i dagens reguleringer. Blant disse er fylkeskommunenes dobbeltrolle, som jeg og Skollerud pekte på i en artikkel i Samferdsel 4/2013. Blant dem er også by-distrikt-problematikken, som vi pekte på i en artikkel i Samferdsel 5/2013. Det finnes mange flere. Vi kommer ikke til å skrive en Samferd­sel-artikkel om alle.

Rygg og Pedersen trekker særlig fram konflikten mellom behovsprøving og konkurranse. Det er en kon­flikt som er grunnleggende i norsk drosjeregulering og som vi har pekt på ved flere anledninger. Et av proble­mene er at det ikke er én entydig løsning. Eller rettere sagt, det er ulike entydige løs­ninger for ulike delmarkeder.

Slik drosjenæringen blir definert i Norge, skal den virke i flere delmarkeder (eksem­pelvis gatemarkedet, kontraktsmarkedet og for­håndsbestillingsmarkedet). Dette gir mulighet for en mer effektiv utnyttelse av bilparken, noe som særlig er nyttig når vi ser på mellomstore og små byer samt distriktene. Ulempen er at denne definisjonen nødvendiggjør kompromis­ser i reguleringen.

Jeg vil driste meg til å si at hvis vi skal få en bedre drosjenæring enn dagens, bør vi ta utgangspunkt i hvilke mål vi ønsker at dro­sjenæringen skal søke å nå, for så å la målene danne grunnlag for reguleringen. En even­tuell ny regulering vil neppe tilfredsstille alle behov, men med et bedre og klarere kunnskapsgrunnlag kan vi håpe at vi kan få en tydeligere behovs­prioritering, eventuelt en tydeliggjøring av hvilke avveininger en står overfor når en gjør lokale prioriteringer.

Er det gatemarke­dene eller kon­traktsmarkedene som er viktigst? By eller distrikt? Tilgjengelig­het eller pris? Stiller vi opp drosjeregulerings­problemet med målene først, er det mye vi kan lære av utenlandske erfaringer!

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

  • Tweets

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI

ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE

TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS