Sparkesykkelen kan være ett alternativ for alternativ transport når man skal på jobb eller på møte ute i byen. Foto: Samferdselsetaten/NXT |
Av Paal Sørensen Sivilingeniør Paal Sørensen er prosjektleder i Mobility Oslo |
Mobility Management er et ganske nytt begrep innen transportplanlegging. Det skal være et alternativ til at utbygging av infrastruktur alene ikke kan løse byenes trafikkproblemer. Det er en måte å jobbe på som tar utgangspunkt i virksomheters organisering og tilrettelegging for å dekke de ansattes og bedriftens transportbehov ved arbeid, tjenestereiser og vareleveranser. Mobility Management kan oversettes på flere måter, men en enkel definisjon kan være ”Mobilitetsplanlegging er å bruke myke virkemidler (ikke infrastruktur) for å påvirke en reise før den starter” (Christer Ljungberg, Trivector Traffic AB).
Arbeidet er inndelt i tre faser. I fase én intervjues alle de ansatte om deres reisevaner, og det utarbeides en rapport om hvor de ansatte bor (postsone), hvordan de reiser til jobb og i tjeneste, og deres ulike holdninger til valg av reisemåte. Inkludert i rapporten er det forslag til tiltak for å endre reisemønsteret. Alt dette gjennomføres uten kostnader for bedriften.
Fase to består i at virksomheten gjennomfører de foreslåtte, eller andre, tiltak. Bedriften må selv bekoste tiltakene, men med mulighet for mindre tilskudd fra Samferdselsetaten. Fase tre er en evaluering av effekten av tiltakene.
Samferdselsetaten foreslår i hovedsak disse tiltakene:
· Bedre kollektivtilbud.
· Støtte til månedskort.
· Innkjøp av sykler kombinert med bygging av dusj og garderober.
· Premier for sykling.
· Kilometergodtgjørelse for sykling og gange.
· Bildeling og kameratkjøring.
· Bruk av sykler, el-biler eller scootere til tjenestereiser.
· Ulike typer parkeringsrestriksjoner for arbeidsreiser.
Denne typen tiltak er gjennomført i mange virksomheter i Europa og USA. Generelt er erfaringene at bilbruken i hver bedrift reduseres med 10-20 % som følge av at flere går, sykler eller reiser kollektivt. Bedre helse og trivsel er også en effekt.
150 virksomheter er kontaktet
Mobility Oslo har gjennomført markedsførings- og informasjonstiltak spesielt i Nydalen og Groruddalen, men også mot enkeltbedrifter andre steder. Nydalen ble valgt fordi T-baneringen åpnet i 2006, noe som ga området et vesentlig bedre kollektivtilbud, og fordi området fortsatt er under utbygging. Groruddalen ble valgt fordi denne delen av byen opplever store miljøutfordringer fra transport, og fordi kommunen og staten har et samarbeidsprosjekt for å bedre miljøet i Groruddalen. I tillegg er enkeltvirksomheter over hele byen kontaktet etter ulike kriterier. Totalt er ca 150 virksomheter kontaktet, mest private og noen få offentlige.
I høst starter vi en kampanje mot alle barneskolene i Oslo. Kampanjen inneholder en gå/sykkel-konkurranse og et tilbud om å utarbeide skoleveiplaner.
Skuffende interesse
8 virksomheter har så langt gjennomført fase én, og noen flere vil gjøre det høsten 2007, men ingen har så langt vært villige til å gå videre til fase to, altså å gjennomføre tiltak. Det er skuffende både at så få har vist interesse for opplegget og at ingen så langt har gjennomført tiltak. Dette kan selvfølgelig skyldes at opplegget ikke er godt nok eller attraktivt nok, men det er sammenliknbart med det som brukes i andre land.
Det bør sies at heller ikke i andre land har mobilitetsplanlegging så langt påvirket store trafikkvolumer. Enkeltbedrifter har gjennomført tiltak, med gode resultater, men det gjelder ikke veldig mange bedrifter.
I Samferdsel nr 5, juni 2007, har Jan Usterud Hansen (TØI) en artikkel med overskriften ”Bilbruk favoriseres fortsatt”, der han beskriver blant annet at en ansatt må betale skatt av et subsidiert månedskort, men ikke av en gratis parkeringsplass. Tilsvarende gjelder ved firmabilordninger og kjøregodtgjørelse i forhold til eksempelvis bruk av sykkel. I Oslo kommune er bruk av bil og sykkel i tjeneste likestilt, men dette gjelder ikke i andre virksomheter. Statlige rammebetingelser kan bidra til at næringsliv og enkeltpersoner velger bil framfor mer miljøvennlige alternativer. Regjeringen ønsker å satse på mobilitetsplanlegging (se ramme), men da bør også det statlige regelverk endres i tråd med dette.
Pisk eller gulrot?
Vi har ikke undersøkelser som sier hvorfor næringslivet viser så liten interesse for å gjennomføre tiltak som kan endre de ansattes reisemønster. Statlige rammebetingelser kan være ett av svarene, men vi tror i tillegg det er et spørsmål om pisk eller gulrot.
Erfaringer fra blant annet Stockholm, Trondheim og Oslo viser at det også må tas i bruk pisk for å oppnå endret reisemønster. I Stockholm medførte innføring av ”trengselsavgift” at biltrafikken ble redusert med ca 20 % og at den gjenværende biltrafikken kom raskere fram. Ved det nye Statens Hus i Trondheim sentrum, hvor det ikke er parkeringsplasser for de ansatte, er antall ansatte som bruker bil til jobb redusert fra 73 til 31 %. I Oslo sentrum, innenfor Ring 1, er det høy tetthet, få parkeringsplasser, høy p-avgift og et godt kollektivtilbud. Dette har gitt en kollektivandel for arbeidsreiser på ca 70 %. Slike tiltak, sammen med mobilitetsplanlegging i hver enkelt virksomhet eller bedrift, vil virkelig kunne gi resultater - med redusert bilbruk og bedre framkommelighet for den transporten som må eller fortsatt ønsker å bruke bil.
St.meld.nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand – Nasjonalt kompetansesenter – Mobilitetsrådgiving i kommunene – Mobilitetsplaner – tiltakspakker for miljøvennlig transport |
Referanser:
Flytting til nye Statens hus i Trondheim – effekter på reisevaner.SINTEF Bygg og miljø, 2002.
Byutvikling og miljøsone i Groruddalen. Tiltak og virkemidler for bedre miljø”. Miljøverndepartementet, juni 2007.
Mer miljøvennlige arbeidsreiser. Rammebetingelser og muligheter. TØI 801/2005.
Mobilitetsplanlegging i skoler, Beskrivelse av noen eksempler fra Europa, VISTA Utredning desember 2006.
Vil skape gode reisevaner tidlig Samferdselsetaten i Oslo kommune skal satse på å få ned andelen elever som kjøres i privatbil til og fra skolene. Satsingen vil blant annet skje i form av gratis mobilitetsrådgivning overfor de skolene som ønsker det. Videre utarbeides det skoleveiplaner for de enkelte skolene. Rådgivingen og utarbeidelsen av planene vil skje i regi av Mobility Oslo. Oslo blir den første kommunen i Norge som tilbyr denne omfattende tjenesten til alle sine grunnskoler. Skoleveiplaner- et kjent virkemiddel i Europa Samarbeid mellom skolen og Samferdselsetaten Målsettinger
|
DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!
Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.
Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen