Du er her

  • Hjem
  • /
    2013
  • /
    Nr 9
  • /
    Lavere fart har gitt færre drepte og hardt skadde

NÆRBLIKK

Lavere fart har gitt færre drepte og hardt skadde

Lenge var det slik at farten økte sakte men sikkert fra år til år. Nå tyder mye på at denne utviklingen har snudd.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Illustrasjon fra video publisert av Sécurité routiére.

AV RUNE ELVIK

Rune Elvik er forskningsleder ved Transportøkonomisk institutt (TØI). re@toi.no

"En grunn til å tro at det faktisk har vært nedgang i fart i Norge de siste årene, er at en tilsvarende utvikling har skjedd i andre land", skriver Rune Elvik

Både i Norge og andre land er farten i trafik­ken redusert de siste årene. Det har bidratt til nedgang i antall drepte og hardt skadde.

I en undersøkelse om oppdagelsesri­siko for trafikkforseelser prøvde TØI å rekonstruere fartsutviklingen helt tilbake til 1971. Det lyktes ikke. Kun for utvalgte år fantes brukbare fartsdata. De data som fantes, tydet likevel på at fram til perio­den 2004–2006, økte farten, og en stadig høyere andel av trafikken foregikk over fartsgrensene.

Det er uvisst nøyaktig når utviklin­gen snudde, men data fra Statens vegve­sen viser gjennomgående synkende fart i perioden 2006–2011. Det er ikke snakk om mye. Nedgangen i Norge er stort sett mel­lom 1–2 km/t fra 2006 til 2011. Men selv så små endringer i fart har betydning for trafikksikkerheten.

En grunn til å tro at det faktisk har vært nedgang i fart i Norge de siste årene, er at en tilsvarende utvikling har skjedd i andre land:

• I Sverige hadde man store fartsundersøkelser i 2004 og 2012. Gjennomsnittlig reise­hastighet (trafikkarbeid vek­tet etter fartsgrense) gikk ned fra 82 km/t i 2004 til 78 km/t i 2012.

• I Danmark utgir Vejdirektoratet et «Hastighedsbarometer». Dette viser klare tegn til lavere fart ved alle farts­grenser i perioden 2003–2013.

• I Storbritannia viser Transportdepartemen­tets årlige statistikk over «frie farter» (det vil si fart på kjøretøy som velger farten uten å bli påvirket av andre kjøretøy) nedgang i fartsovertredelser etter 2002 på alle veger unntatt tofeltsveger med fartsgrense 60 miles per time.

• I Frankrike er farten redusert dramatisk, men der har man satset mye på automatisk trafik­kontroll for å oppnå dette.

Tendensen til lavere fart er av relativt ny dato. Vi vet derfor ennå ikke så mye om hvorfor far­ten synker. Det kan ha flere grunner.

En mulig grunn er at det blir stadig flere eldre førere i trafikken. Eldre førere har ofte en tendens til å kjøre saktere enn andre. En annen grunn kan være finanskri­sen fra 2008. I dårlige tider har ikke folk så god råd til å betale fartsbøter som i gode tider, og mange vet at de også kan spare drivstoff ved å kjøre forsiktigere. Bevisstheten om drivstofforbruk har muli­gens økt de siste årene – i det minste kan den økende populariteten til el-biler og hybridbiler tyde på det.

Sammenhengen mellom fart og trafikksik­kerhet er godt nok kjent til at man kan regne ut hva lavere fart betyr for antall drepte og hardt skadde i trafikken. Vi har gjort en slik beregning, og benyt­tet da eksponentialmodellen for fart som tidligere er presentert i Samferdsel (nr. 7, 2012). Figuren viser resultatet av beregningen.

Prikkene viser antall drepte og hardt skadde hvert år. Trend­linjen viser den langsiktige tendensen til nedgang i antall drepte og hardt skadde. Den stiplede linjen viser hvordan antall drepte og hardt skadde ville ha utviklet seg dersom farten ikke hadde gått ned.

I 2012 var det nesten 100 færre drepte og hardt skadde i trafikken i Norge enn det ville ha vært uten fartsnedgang. Nedgang i fart bidro i 2012 til en nedgang på omkring 10 prosent i antall drepte og hardt skadde.

Dette er selvsagt bare en av mange faktorer som har bidratt til færre drepte og hardt skadde de siste årene. Vi vil i en senere artikkel presentere resultatene av en mer omfattende studie TØI har gjort av faktorer som har bidratt til færre drepte og hardt skadde i perioden 2000–2012.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

  • Tweets

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI

ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE

TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS