Illustrasjon fra video publisert av Sécurité routiére.

AV RUNE ELVIK

"En grunn til å tro at det faktisk har vært nedgang i fart i Norge de siste årene, er at en tilsvarende utvikling har skjedd i andre land", skriver Rune Elvik

Både i Norge og andre land er farten i trafik­ken redusert de siste årene. Det har bidratt til nedgang i antall drepte og hardt skadde.

I en undersøkelse om oppdagelsesri­siko for trafikkforseelser prøvde TØI å rekonstruere fartsutviklingen helt tilbake til 1971. Det lyktes ikke. Kun for utvalgte år fantes brukbare fartsdata. De data som fantes, tydet likevel på at fram til perio­den 2004–2006, økte farten, og en stadig høyere andel av trafikken foregikk over fartsgrensene.

Det er uvisst nøyaktig når utviklin­gen snudde, men data fra Statens vegve­sen viser gjennomgående synkende fart i perioden 2006–2011. Det er ikke snakk om mye. Nedgangen i Norge er stort sett mel­lom 1–2 km/t fra 2006 til 2011. Men selv så små endringer i fart har betydning for trafikksikkerheten.

En grunn til å tro at det faktisk har vært nedgang i fart i Norge de siste årene, er at en tilsvarende utvikling har skjedd i andre land:

• I Sverige hadde man store fartsundersøkelser i 2004 og 2012. Gjennomsnittlig reise­hastighet (trafikkarbeid vek­tet etter fartsgrense) gikk ned fra 82 km/t i 2004 til 78 km/t i 2012.

• I Danmark utgir Vejdirektoratet et «Hastighedsbarometer». Dette viser klare tegn til lavere fart ved alle farts­grenser i perioden 2003–2013.

• I Storbritannia viser Transportdepartemen­tets årlige statistikk over «frie farter» (det vil si fart på kjøretøy som velger farten uten å bli påvirket av andre kjøretøy) nedgang i fartsovertredelser etter 2002 på alle veger unntatt tofeltsveger med fartsgrense 60 miles per time.

• I Frankrike er farten redusert dramatisk, men der har man satset mye på automatisk trafik­kontroll for å oppnå dette.

Tendensen til lavere fart er av relativt ny dato. Vi vet derfor ennå ikke så mye om hvorfor far­ten synker. Det kan ha flere grunner.

En mulig grunn er at det blir stadig flere eldre førere i trafikken. Eldre førere har ofte en tendens til å kjøre saktere enn andre. En annen grunn kan være finanskri­sen fra 2008. I dårlige tider har ikke folk så god råd til å betale fartsbøter som i gode tider, og mange vet at de også kan spare drivstoff ved å kjøre forsiktigere. Bevisstheten om drivstofforbruk har muli­gens økt de siste årene – i det minste kan den økende populariteten til el-biler og hybridbiler tyde på det.

Sammenhengen mellom fart og trafikksik­kerhet er godt nok kjent til at man kan regne ut hva lavere fart betyr for antall drepte og hardt skadde i trafikken. Vi har gjort en slik beregning, og benyt­tet da eksponentialmodellen for fart som tidligere er presentert i Samferdsel (nr. 7, 2012). Figuren viser resultatet av beregningen.

Prikkene viser antall drepte og hardt skadde hvert år. Trend­linjen viser den langsiktige tendensen til nedgang i antall drepte og hardt skadde. Den stiplede linjen viser hvordan antall drepte og hardt skadde ville ha utviklet seg dersom farten ikke hadde gått ned.

I 2012 var det nesten 100 færre drepte og hardt skadde i trafikken i Norge enn det ville ha vært uten fartsnedgang. Nedgang i fart bidro i 2012 til en nedgang på omkring 10 prosent i antall drepte og hardt skadde.

Dette er selvsagt bare en av mange faktorer som har bidratt til færre drepte og hardt skadde de siste årene. Vi vil i en senere artikkel presentere resultatene av en mer omfattende studie TØI har gjort av faktorer som har bidratt til færre drepte og hardt skadde i perioden 2000–2012.