Pop-up-sykkelveier kommet for å bli

Flere sykkelveier skulle gi plass til mer sykkeltrafikk, redusere smittefaren i det offentlige rom og avlaste kollektivtransporten.

Det er ikke sikkert hvor det startet, men i Tyskland er i alle fall en forstmann i parkvesenet i bydelen Friedrichshain-Kreuzberg i Berlin utpekt som «oppfinner» av de såkalte pop-up-sykkelveiene, også kalt koronasykkelveier.

Den første pop-up-sykkelveien ble da også anlagt i denne «multi-kulti»-bydelen, ved Hallesches Tor. Siden har idéen spredt seg til en rekke byer i Tyskland og andre land i Europa, Nord- og Sør-Amerika og Asia.

I bruk i mange land

Det mest omfattende pop-up-sykkelveinettet ble anlagt i colombianske Bogotá med over 110 km, men konseptet er i bruk blant annet i Berlin, München, Nürnberg, Stuttgart, Leipzig, Budapest, Wien, Paris, Brussel, Milano, Calgary, Vancouver, Mexico by og Minneapolis, for å nevne noen.

Pop-up-sykkelveiene var ment som provisorier, men som alle har erfart, har provisorier en lei tendens til å bli permanente. I Berlin har Senatets avdeling for miljø, transport og klimavern utarbeidet en egen Håndbok for etablering av midlertidige pop-up-sykkelveier. Håndboken er foreløpig oversatt til engelsk og fransk.

Pop-up-sykkelveiene skal hjelpe syklistene til å ha tilstrekkelig fysisk avstand til andre trafikanter for å holde smitterisikoen på et lavest mulig nivå. Ved å stimulere til økt sykling skulle sykkelveiene også avlaste den offentlige kollektivtransporten samt bidra til mer bevegelse, bedre helse og dermed styrke immunforsvaret.

Pop-up-sykkelveiene er enkle tiltak, der man i første rekke markerer sykkelveien med gule striper, skilt og sperrebukker. Praktisk skjer det ved at man gjør om en høyrefil eller en parkeringsfil til sykkelvei. I Berlin har man beregnet de samlede anleggskostnadene til 9500 euro/km.

Adskilt trafikk

Konseptet bygger på hovedprinsippet om adskilt trafikk, dvs. at man skiller gående, syklende og motorisert trafikk ved hjelp av markerte striper og sperrebukker. Infrastrukturen utformes slik at risikoen for fysisk skade er minst mulig dersom man gjør noen feil, for eksempel ved å legge inn ekstra sikkerhetsavstand mellom kjørebane og fortau. Et viktig punkt er også at trafikkføringen er enkel og forståelig.

I Berlin ble den første pop-up-sykkelveien anlagt den 25. mars ved S-banestasjonen Hallesches Tor. Senere er 10–12 andre strekninger kommet til. Den lengste sykkelveien er 3,5 km og går langs Kantstraße i retning inn mot Bahnhof Zoo.

Sykkelveien ved Hallesches Tor i bydelen Friedrichshain-Kreuzberg i Berlin er den første pop-up-sykkelveien – eller koronasykkelveien – i Berlin.

Opprinnelig skulle pop-up-sykkelveiene fungere fram til 31. mai, men helt i slutten av mai la miljø- og trafikkstatsråden (fra partiet De Grønne) fram et forslag om å forlenge ordningen til nyttår.

– Vi er veldig fornøyd med at ordningen med de midlertidige sykkelveiene blir forlenget i første omgang ut året, sier Lisa Feitsch, talsperson for den tyske syklistorganisasjonen ADFC.

Ny mobilitetslov i Berlin

ADFC har i årevis arbeidet for bedre forhold for syklister i tyske byer. Topografisk er store deler av det nordlige Tyskland så godt som tilnærmet flatt og spesielt godt egnet for sykkeltrafikk.

Byregjeringen i Berlin fikk i 2018 vedtatt en egen mobilitetslov som i særlig grad legger til rette for mer sykkel- og kollektivtrafikk og mindre bruk av privatbil. Med et par unntak var alle de midlertidige sykkelveiprosjektene allerede under arbeid med utgangspunkt i mobilitetsloven. Det lettet selvfølgelig iverksettelsen av sykkelveiene nå i mars.

Lisa Feitsch fra ADFC understreker nå viktigheten av at de nye pop-up-sykkelveiene blir liggende og at man planlegger og bygger flere sykkelveier som knytter sammen de sykkelveinettene som allerede finnes.

Innføring av nye, midlertidige sykkelveier i Berlin har ikke vært problemfritt. Politisk er det særlig det konservative CDU, det nyliberale FDP og det innvandringsfiendtlige AfD som har vært motstandere av sykkelveiene. I tillegg har bilorganisasjonen ADAC også motarbeidet prosjektet.

Men Berlin styres av en regjering sammensatt av sosialdemokratene, det venstresosialistiske Die Linke og miljøpartiet De Grønne. Disse partiene har forpliktet seg til å forbedre kollektivtrafikken og skape bedre og tryggere forhold for syklister og fotgjengere.

Nye lekegater

I tillegg til sykkelveier har Berlin også åpnet for at boliggater kan stenges og omlegges til lekegater for barn i helgene og/eller på bestemte tidspunkter på virkedager, for eksempel fra klokken 1400 til 1800. Et vellykket pilotprosjekt i Böckhstraße i bydelen Friedrichshain-Kreuzberg danner grunnlag for videre planlegging av lekegater.

Ved siden av nye sykkelveier skal det bli flere lekegater i Berlin, som her i Böckhstraße i bydelen Friedrichshain-Kreuzberg.

Et ytterligere tiltak i kampen for omfordeling av gategrunn er forslaget om å inndra gateparkeringsplasser og i stedet tilby plassen som uteareal til tilliggende restauranter og kaféer. Sykkelaktivister har funnet ut at mange parkeringshus står delvis tomme og at bilistene heller parkerer i gatene. Det vil de ha slutt på.

Tidligere i vinter ble det forøvrig vedtatt en rekke endringer i Veitrafikkloven (StVO) som trådte i kraft for hele Tyskland fra og med 28. april. Blant de endringene som har relevans i denne sammenheng skal nevnes at det er innført en generell regel om 1,5 meter avstand mellom sykkel og motorkjøretøy ved forbikjøring.

Regelen har vakt reaksjoner ganske enkelt fordi mange gater i tyske byer i utgangspunktet er så smale at en forbikjøring da ikke lar seg gjøre.