Du er her

Atferdsrelevante kostnader ved bilbruk: Kjøreturen nesten dobbelt så dyr som vi tror

En ekstra kjøretur med privatbilen koster nesten dobbelt så mye som det gjennomsnittsbilisten tror, viser resultater fra en spørreundersøkelse som er sammenholdt med tall fra Opplysningsrådet for Veitrafikken. God informasjon til bilistene om disse marginalkostnadene kunne ha redusert bilbruken betraktelig

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Den ekstra bilturen koster mer enn vi tror – og endel av oss ville brukt bilen mindre om vi erkjente hva det faktisk koster å kjøre med den. Foto: Are Wormnes.

 AV HEINE ANDREAS TOFTEGAARD OG FINN JØRGENSEN
som  er henholdsvis siviløkonom ved SINTEF Teknologi og samfunn og professor ved Handelshøgskolen i Bodø. Artikkelen er bygget på Toftegaards masteroppgave ved Handelshøgskolen i Bodø, våren 2007

Atferdsrelaterte kostnader ved bilbruk er kostnader bileierne forholder seg til eller tenker på når de vurderer å bruke bilene sine. De gjenspeiler ikke nødvendigvis de reelle kostnadene ved å bruke bil på en tur. En spørreundersøkelse blant 200 bilister viser at de gjennomgående undervurderer kostnadene ved å bruke sin egen privatbil betydelig. Gjennomsnittsbilisten antar at det vil koste (betalbar kostnad) ca. kr. 1,54 å kjøre en ekstra kilometer, men ut fra tall fra Opplysningsrådet for Veitrafikken (OfV) kan en beregne at det reelt vil koste kr. 2,94 å kjøre en mellomstor bil den ekstra kilometeren.

Kostnader ved bilbruk
De generaliserte kostnader for en person ved å foreta en reise er lik summen av tidskostnader og betalbare kostnader knyttet til reisen. Når en person vurderer valg av transportmiddel er hennes anslag på de generaliserte kostnader sentrale; under ellers like forhold vil hun velge det alternativet med lavest generaliserte reisekostnader. Her vil vi fokusere på de betalbare kostnadene for henne ved å gjennomføre en biltur. Hvis vi antar at hun har riktig anslag på tidskostnadene, vil hun altså undervurdere (overvurdere) de generaliserte reisekostnadene hvis hun undervurderer (overvurderer) de betalbare kostnadene i tilknytning til bilturen. En undervurdering (overvurdering) av de generaliserte reisekostnader vil i sin tur føre til at hun bruker bilen mer (mindre) enn hun ville ha gjort ved korrekte anslag på disse kostnadene.

Når en person vurderer å anskaffe seg bil, tar hun hensyn til en rekke faktorer: For det første vurderer hun hvilke transportmessige fordeler hun vil ha av bilen. For det andre tar hun hensyn til alle typer kostnader ved å ha bil; dvs årsavgift, pris på bilen – som igjen påvirker årlig verdiforringelse - og rentekostnader (kapitalkostnader), vedlikeholdsutgifter, forsikring og drivstoffutgifter. Selv om mange kan ha gale anslag på de ulike kostnadspostene ovenfor, er de med i vurderingen når anskaffelse av bil vurderes. Alle typer kostnader betraktes dermed som variable og atferdsrelevante i den forstand at de påvirker hennes valg når det gjelder om hun skal kjøpe bil eller ikke.

I dag har vi ca 2 mill personbiler i Norge. Selv om dette tallet sannsynligvis vil øke noe framover, så vil utviklingen i biltrafikken først og fremst være avhengig av hvor mye den eksisterende bilparken blir brukt. I denne sammenhengen er bileiernes anslag på de private generaliserte kostnader ved å bruke bilen kontra de samme typer kostnader ved å bruke andre transportmidler sentrale. En vanlig antagelse er at mange bileiere bare tar hensyn til tidsbruk og drivstoffutgifter når de vurderer å bruke bilen. Andre betalbare kostnader som eksempelvis vedlikeholdsutgifter og kapitalkostnader oppfattes som faste eller uavhengig av hvor mye bilen brukes – selv om de reelt øker med årlig kjørelengde. Dermed undervurderer bilistene kostnadene ved å bruke bil.

Ovenfor har vi fokusert på de privatøkonomiske kostnadene ved å eie/bruke bil. Hvis avgiftene dekker de ulempene hver bilist påfører andre og som hun selv ikke tar hensyn til i utgangspunktet (eksterne kostnader) er alle kostnader ved bilbruk internaliserte - og de samfunnsøkonomiske kostnadene blir lik de privatøkonomiske. Hvis derimot avgiftene er lavere enn de ulempene bilistene påfører andre i form av støy, utslipp, økt reisetid etc vil de samfunnsøkonomiske kostnadene ved bilbruk være høyere enn de privatøkonomiske.

Spørreundersøkelsen
For å finne noe ut om de atferdsrelevante kostnadene ved bilbruk, ble det våren 2007 gjennomført en spørreundersøkelse blant bilister som stoppet på ulike bensinstasjoner i Bodø og Fauske. I tillegg ble noen studenter ved Høgskolen i Bodø som var bilbrukere intervjuet. For å avklare eventuelle misforståelser i spørreskjemaet, ble intervjuene gjennomført av Toftegaard. Gjennomsnittsalderen og gjennomsnittsinntekten til bilistene var henholdsvis ca 43 år og 324.000 kr. 58 % av respondentene var menn. Videre kjørte 70 % liten eller mellomstor bil, 76 % hadde bensindrevet bil mens gjennomsnittsalderen på bilene i utvalget var 10 år. Disse tallene virker ganske representative for norske bilister.

Noen sentrale funn
Vi vil her fokusere på ett av spørsmålene fra spørreundersøkelsen. Det er bilistenes anslag på kostnadene ved å kjøre 10 km, 40 km og 100 km med den bilen de nå brukte. Resultatene for hele utvalget er vist i tabell 1. Den viser at gjennomsnittlige kostnadsanslag ved å kjøre 10 km, 40 km og 100 km var henholdsvis 17,80 kr, 66 kr og 157 kr. Disse tallene kan således betraktes som de atferdsrelevante kostnadene for bilistene når de vurderer å ta en kjøretur på 10 km, 40 km eller 100 km. Det er verdt å merke seg at de atferdsrelevante kostnadene per km reduseres med kjørelengden og nærmer seg marginalkostandene. Det er i tråd med vanlige antagelser; de betalbare kostnader per km er noe høyere på en kort biltur enn på en lang biltur – særlig på grunn av at drivstofforbruket er høyere før motoren blir varm.

 
Tabell 1. Atferdsrelevante kostnader ved bilbruk.

Ut fra tabell 1 kan en også anslå de atferdsrelevante kostnadene ved å kjøre en km ekstra (marginalkostandene) til 1,54 kr. En nærmere analyse av datamaterialet viste at så vel antatte marginalkostnader som enhetskostnader økte med bilstørrelse, men det er også verdt å merke seg at folks anslag på dem varierte betydelig – også blant dem med samme biltype. Det tyder på at bilistene har høyst ulike oppfatninger om hvilke kostnadsarter som varierer med kjørelengden og hvor mye de eventuelt varierer med den.

Reelle og opplevde atferdsbestemte marginalkostander
Opplysningsrådet for Veitrafikken AS har beregnet årlige totale kostnader for en mellomstor bil til 65.119 kr når den kjøres 10.000 km i året og lik 123.902 kr  når den kjøres 30.000 km i året. Ut fra dette kan kostnadene ved å kjøre en ekstra km (marginalkostandene) beregnes til (123.902 – 65.119)/(30.000 – 10.000) = 2,94 kr. De er dermed ca 90 % høyere enn hva respondentene i vårt utvalg tror. Ser vi nærmere på hvordan ulike kostnadsposter avhenger av årlig kjørelengde i Opplysningsrådets beregninger, får vi at drivstoffutgiftene og vedlikeholdsutgiftene øker med henholdsvis 0,94 kr og 0,60 kr ved en km økning i kjørelengden. Sammenholder vi disse tallene med våre bilisters anslag, ser vi at de ikke - som vanligvis antatt, bare tar hensyn til drivstoffutgiftene når de vurderer kostnadene ved å bruke bil. Deres atferdsbestemte marginalkostnader tilsvarer i henhold til Opplysningsrådets beregninger, summen av økte drivstoffutgifter og vedlikeholdsutgifter ved å kjøre en km ekstra.

Nå kan selvfølgelig Opplysningsrådets tall diskuteres – særlig deres anslag på hvordan årlige kapitalkostnader avhenger av årlig kjørelengde. For en mellomstor bil øker disse fra 34.395 kr til 57.574 kr når årlig kjørlengde øker fra 10.000 km til 30.000 km. Selv om en nedjusterer denne økningen noe; for eksempel fra 34.395 kr til 40.000 kr, vil likevel reelle marginalkostander ved å kjøre en km ekstra bli over 2 kr.

Avsluttende merknader
Selv om våre tall er usikre på grunn av et begrenset datamateriale og på grunn av at noen av spørsmålene kan være vanskelig å svare på, tyder svarene på at den vanlige bilbruker undervurderer betydelig kostnadene ved å bruke bil.  Det skyldes nok at mange av utgiftene forbundet med å eie og bruke bilen ikke føles direkte på kroppen i forbindelse med gjennomføringen av en enkelt kjøretur.

Hva dette har å si for bilbruken, kan anskueliggjøres med følgende regneeksempel: I følge Reisevaneundersøkelsen fra TØI fra 2005 var en representativ reise med personbil på 12 km og tok ca 17 minutter. Hvis vi antar tidskostnader på 100 kr per time, blir de generaliserte opplevde og generaliserte reelle reisekostnader for denne turen på henholdsvis 47 kr og 64 kr. Bruker vi Opplysningsrådets tall blir dermed de reelle generaliserte reisekostnader 36 % høyere enn de subjektive. Ut fra norske og utenlandske undersøkelser er det rimelig å anta at den kortsiktige generaliserte reisekostnadselastisiteten for bilbruk ligger et sted mellom -0,30 og -0,20. Dermed kan en anslå at undervurderingen av kostnadene ved å bruke bil fører til mellom 7 % og 11 % mer bruk av den eksisterende bilparken. Eller sagt på en annen måte: God informasjon om de virkelige kostnadene ved å bruke bil, kunne ha redusert bilbruken på kort sikt med mellom 7 % og 11 %.

 

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

  • Tweets

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI

ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE

TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS