Du er her

Statsbudsjettet 2018:

Et blikk på hva samferdselen får

Når Kjell Werner Johansen i denne kommentaren kommer inn på bompenger, skriver han: «Flere forhold minner skremmende om TV3-programmet Luksusfellen – det må være på høy tid å tenke godt igjennom hvordan vi skal finansiere vegene framover!»

Av Kjell Werner Johansen
Assisterende direktør, Transportøkonomisk institutt (TØI)

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Samferdselsbudsjettet er i med sine 260 sider noe mer kompakt enn fjorårets 290 sider, men pengene som følger med har økt med hele 4 milliarder kroner, eller 6,5 prosent.

Som alltid vil noen bli skuffet over deler av samferdselsbudsjettet, men det er imponerende at i tider der det varsles strengere prioriteringer, klarer samferdselsministeren å øke «sin» andel av statens utgifter.

En av de første postene jeg sjekker i budsjettene er «Samferdselsforskning». Denne øker med hele 24,5 millioner kroner, men utgjør fortsatt dessverre bare knapt 2,5 promille av budsjettet.

Det skal brukes 30 mill. kr på oppstart av nysatsingen Pilot-T, som ble varslet i Nasjonal transportplan (NTP).

Det heter at «Pilot-T skal bidra til at nye løsninger raskere tas i bruk innen transportsektoren og legge grunnlag for at norske aktører kan være med i konkurransen om å levere nye mobilitetsløsninger for transportsektoren.»

Det heter videre at «Satsingen skal bidra til et helhetlig og sammenhengende virkemiddelapparat for forskning, innovasjon og pilotering i transportsektoren.».

Ut fra de utfordringene vi ser i transportsektoren og de forutsetningene som ellers ser ut til å være på plass i norsk samfunns- og næringsliv, kan den varslede storsatsingen på forsknings- og innovasjonsdrevne løsninger som dette er en liten begynnelse på, bidra til at norsk næringsliv og forskning tar en lederposisjon på dette området.

De store budsjettpostene er bevilgninger til veg- og jernbaneformål med hhv. knapt 38 milliarder kroner og vel 23 mrd. kr.

For jernbanens del er dette en reduksjon på om lag 6 mrd. kr fra saldert budsjett for 2017, men det blir i år tatt engangskostnader ved jernbanereformen på mer enn dette beløpet, slik at det kommer like mye penger til tiltak på selve jernbanen i 2018 som i år.

Budsjettet presenterer også en gevinstrealiseringsplan med potensiale for både kvalitative og kvantitative gevinster av jernbanereformen. Det blir spennende å se om reformen blir gjenstand for en grundig evaluering og i hvilken grad de målsatte gevinstene blir oppnådd.

Jernbanebudsjettet har for øvrig hatt en enorm økning de siste årene, fra ca. 12 mrd.  kr i 2011, og vi observerer også voksesmerter. I fjor ble budsjettet faktisk redusert fordi en ikke hadde kapasitet til å sette alle bevilgningene effektivt inn i produksjon og utbygging.

Riksvegene har så vidt jeg skjønner tre finansieringskilder for nyinvesteringer; a) direkte bevilgning over statsbudsjettet, b) OPS- prosjekter og c) bompenger. Bevilgningene over budsjettet fordeles med hhv. 14,2 mrd. kr og 5,3 mrd. kr mellom Statens vegvesen og Nye Veier AS.

OPS-vederlag fordeles med 480 mill. kr til å betale for veger som for lengst er bygd og 510 mill. kr til nye prosjekter som er under planlegging.

Bompenger er en interessant, men vanskelig sak å komme til bunns i. Prognosen for bompenger stilt til disposisjon for riksveg i år beløper seg til 11,2 mrd. kr, mens anslaget for 2018 kun er på 7,7 mrd. kr.

Dette ser rart ut, men går vi tilbake til fjorårets budsjett, finner vi at anslaget for 2017 kun var på 8,3 mrd. kr – en (foreløpig) bom på nesten 3 mrd. kr, eller 35 prosent. I tillegg til disse beløpene kommer bompenger som finansierer fylkesveg og andre tiltak i de mange bypakkene, hvor en anslår at bompengeselskapene skal stille 5,8 mrd. kr til disposisjon.

Summen av disse beløpene er for 2017 prognostisert til 15,6 mrd. kr. Tall for hva trafikantene betaler i bompenger i år og forventes å betale de neste årene, finner vi ikke i budsjettet. Siste tall er fra 2016 og var 10,1 mrd. kr. Innbetalte bompenger år for år er fra én til 5 mrd. kr mindre enn det de finansierer av investeringer.

Siden det påløper innkrevingskostnader på i størrelsesorden 10 prosent og renter på en samlet gjeld som nå må summere seg til mange titalls milliarder, må vi regne med at bompengeregningen til trafikantene må øke med mer enn en håndfull milliarder årlig i årene som kommer.

En er riktignok i gang med en bompengereform som skal få ned innkrevingskostnadene, men disse kommer uansett ikke under null.

Endringen i veglovens paragraf 27, som ble vedtatt i vår, åpner for større frihet til bompengeinnkreving og differensiering av takster i byene der investeringsambisjonene er store. Samtidig lover staten fortsatt minst 50 prosent rabatt for en raskt økende flåte av nullutslippsbiler.

Flere forhold minner skremmende om TV3-programmet Luksusfellen – det må være på høy tid å tenke godt igjennom hvordan vi skal finansiere vegene framover!

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS