Det er lang tradisjon for å gjennomføre reisevaneundersøkelser i Norge. Formålet med reisevaneundersøkelsene er å kartlegge befolkningens reiseaktivitet og reisemønster.

Kunnskap om sammenheng mellom rammebetingelser for transport og reisevaner er blant annet viktig for å planlegge for fremtidens transport, slik at man kan iverksette riktig tiltak for å oppnå ønsket effekt. 

I et prosjekt for PROSAM (Samarbeid for bedre trafikkprognoser i Oslo-området) har vi sett nærmere på reisevanene til befolkningen i Oslo og Viken i årene 2018–2019 (PROSAM 2021). I denne artikkelen løftes noen av hovedresultatene fra analysen fram.

Ett av de mest sentrale resultatene er at det er en nær sammenheng mellom hvor man bor og hvordan man reiser; jo mer sentralt man bor, jo mer miljøvennlig reiser man.

Vi ser også at det i årene 1998–2019 har skjedd en økning i andel kollektivreiser og en nedgang i andel bilførerreiser, noe som særlig er knyttet til hvordan man utfører arbeidsreiser.

Vår analyse viser at det er en tydelig sammenheng mellom rammebetingelser og valg av transportmiddel, noe som er viktig kunnskap å ha med seg når vi skal planlegge for morgendagens transport.

Hvor du bor har stor betydning for hvordan du reiser

Bosatte i Viken har i 2018–2019 en helt annen transportmiddelbruk enn bosatte i Oslo. I Viken utgjør bilreiser nesten to tredjedeler av befolkningens reiser, og det er en lavere gangandel og en vesentlig lavere kollektivandel der enn blant befolkningen i Oslo.

I Oslo er bilandelen lav, og til sammen foregår to tredjedeler av reisene til Oslos befolkning med miljøvennlige transportmidler. Det er særlig de som bor i Indre Oslo som skiller seg ut, med en klart høyere gangandel enn befolkningen i andre deler av Oslo og i Viken. 

 
Figur 1: Transportmiddelfordeling, fordelt på bosted. RVU 2018/19

Halvparten av befolkningen i Indre Oslo har ikke bil

Transportmiddelfordelingen i et område er nært knyttet til rammebetingelsene for transport. Både tilgang til bil, parkeringsforhold og tilgang til kollektivtransportsystemet legger føringer på hvordan man velger å reise. 

I Oslo kommune bor en tredjedel av befolkningen i en husstand uten tilgang til bil, og i de indre bydelene i Oslo er halvparten av befolkningen uten tilgang til bil. I Viken er det til sammenlikning 9 % som bor i en husstand uten tilgang til bil, og det er liten variasjon mellom ulike områder i Viken. 

Så godt som hele befolkningen i Viken (94 %) kontra tre fjerdedeler av befolkningen i Oslo kommune har tilgang til parkeringsplass i umiddelbar nærhet til egen bolig. Blant de som bor i Indre Oslo har kun halvparten tilgang til parkering i umiddelbar nærhet til egen bolig. 

Også tilgangen til kollektivtransportsystemet varierer fra område til område. I Oslo kommune har nesten 80 % av befolkingen svært god tilgang til kollektivtransport, mot 19 % i Viken. 

Dette betyr at de fleste i Oslo har under 1 kilometer til en aktuell holdeplass hvor det går kollektivtransport minst fire ganger i timen. 

Figur 2: Tilgang til bil i husholdningen, fordelt etter bosted. RVU 2018/19

I Viken kan et stort flertall parkere gratis på jobb

Tilgang til parkering på arbeidsplassen har stor betydning for transportmiddelvalg, ikke bare for arbeidsreisen, men også når vi ser på alle reiser man gjør i løpet av en dag. De med gratis jobbparkering på jobb gjør vesentlig flere bilførerreiser og færre andre typer reiser enn de uten gratis parkeringsplass på jobb. 

Rundt halvparten av de yrkesaktive som arbeider i Oslo kommune og har førerkort og tilgang til bil, har gratis parkeringsplass hos arbeidsgiver, mot 80 % av de som jobber i Viken. 

Blant de som jobber i Oslo sentrum og Indre Oslo har en tredjedel tilgang til gratis parkering hos arbeidsgiver, mot 60–80 % av de som jobber andre steder i Oslo kommune. 

I Viken er 2/3 av reisene på 1–3 km en bilreise

Valg av transportmiddel på reisen henger sammen med reiselengde, men sammenhengen er forskjellig fra sted til sted. På de aller korteste reisene er gange det dominerende transportmidlet: Blant de som bor i Oslo er rundt 80 % av alle reiser under 1 kilometer en gangtur, mot 60 % i Viken, hvor en viss andel (33 %) av de helt korte reisene er en bilreise.

I Viken er bil det mest brukte transportmiddelet på alle reiser over 1 kilometer, og allerede på reiser mellom 1 og 2,9 kilometer utgjør bilreiser 66 % av reisene. I Oslo har kollektivtransport en høyere markedsandel enn bil på reiser mellom 3 og 10 kilometer, og bilreiser er kun det mest brukte transportmidlet på reiser som er 20 kilometer eller mer.

Figur 3: Transportmiddelbruk på reiser av ulik lengde blant bosatte i Oslo og Viken. RVU 2018/19

Store endringer i reisevaner i løpet av to tiår

I perioden fra 1998 til i dag har det skjedd store endringer i befolkningens reisevaner og i rammebetingelsene for transport.

Ett av de mest markante utviklingstrekkene er en økning i kollektivandel og en reduksjon i bilførerandel, særlig blant bosatte i Oslo kommune. Her har kollektivandelen gått opp fra 17 % i 1998 til 29 % i 2018/19, mens bilandelen har gått ned fra 40 % til 26 %.

Endringen er særlig knyttet til en endring i hvordan vi utfører arbeidsreiser, hvor bilandelen nesten er halvert og kollektivandelen nesten doblet blant yrkesaktive som bor i Oslo.

Også blant yrkesaktive i tidligere Akershus har bilandelen gått ned og kollektivandelen gått opp, men i mindre grad enn i Oslo. Blant yrkesaktive i tidligere Østfold og Buskerud har transportmiddelfordelingen på arbeidsreiser holdt seg stabil siden 1998.

 Figur 4: Utvikling i kollektiv- og bilførerandel på arbeidsreiser blant bosatte i Oslo, RVU 1998 – 2018/19

Færre yrkesaktive har gratis parkering på jobben

I samme periode (1998–2018/19) har det skjedd en markant nedgang i andel yrkesaktive som har tilgang til gratis parkering hos sin arbeidsgiver. Blant bosatte i Oslo kommune har denne andelen gått ned fra 81 % til 55 %. Også i Viken er det færre som har gratis tilgang til parkering hos arbeidsgiver nå enn før.

Blant bosatte i Oslo kommune er det også færre som har tilgang til bil, mens utvikling i biltilgang i Viken har gått i motsatt retning. Her øker andelen som bor i en husstand med tilgang til mer enn én bil, mens andelen som ikke har tilgang til bil er stabil. Dette skyldes blant annet økt tilgang til elbil i kombinasjon med fossil-bil i dette området.

Figur 5: Endring i prosentandel av yrkesaktive med førerkort og bil som har tilgang til gratis p-plass hos sin arbeidsgiver, RVU 1998 – RVU 2018/19. * I Østfold og Buskerud er antall intervjuer svært lavt i RVU 1998, og vi viser ikke resultater på grunn av store feilmarginer

En analyse av sammenhengen mellom transportmiddelbruk og rammebetingelser viser at det nettopp er endret tilgang til parkering på jobb og endret tilgang til bil som er de to største drivkreftene bak den observerte endringen i transportmiddelbruk. 

Det vil si at det er en tydelig sammenheng mellom rammebetingelser og valg av transportmiddel, noe som er viktig kunnskap å ha med seg når vi skal planlegge for morgendagens transport. 

Referanse:

Rapport 242: Reisevaner i Oslo og Viken. En analyse av nasjonal reisevaneundersøkelse 2018/19