Du er her

Bergen ser for seg bybåter i kollektivnettverket

Bergen kommune vurderer å etablere en ny bybåtrute. Den er tenkt som et maritimt tilskudd til det allerede eksisterende kollektivnettverket og skal knytte sammen bydeler langs byens langstrakte sjøkant.

Av OTTO VON MÜNCHOW (TEKST OG FOTO)
Frilansjournalist, Bergen

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Bybåten kan bli et attraktivt transporttilbud spesielt over Bergens mange fjordarmer. Der vil den kunne redusere reisetiden sammenliknet med å benytte infrastruktur over land.

Foreløpig har Plan- og bygningsetaten i Bergen kommune utarbeidet et fagnotat. Der er både trafikkgrunnlag, strategi for å gi økt tilgang til sjøfronten, ulike ruteforbindelser, fartøykonsept, kailøsning og mulige positive ringvirkninger utredet.

Saken avventer politisk behandling.

Del av grønn omstilling

Navnet, Bybåten, er valgt med henblikk på Bybanen – lettbanen eller trikken – som allerede kjører på land i Bergen. På mange måter er Bybåten som en blå bybane. Som Bybanen, vil den bygge opp under en grønn mobilitetsprofil i sentrale byområder.

– Med Bybåten ønsker vi å bygge opp under gåbyen og kollektivbyen Bergen, forteller Magne Grostad, prosjektleder for bybåtutredningen og arealplanlegger i Plan- og bygningsetaten.

– Vi har innsett at en mobilitetsvev er helt sentral for å få til en nødvendig grønn omstilling. Bybåten vil kunne bli en integrert del av denne veven.

Med Bybåten ønsker kommunen å gjøre byen mer attraktiv for kollektivreisende. Som en del av det vil det bli tatt i bruk smidige løsninger som gjør det enkelt for de reisende å benytte båten.

Ved hjelp av universelt utformete løsninger for brukere som er handikappet og syklister, enkel av- og påstigning og ruter som gir mest tidsbesparelse, skal Bybåten bidra til å gjøre sentrum mer forlokkende både å bruke og bo i.

Et innovasjonsprosjekt

– Vi ønsker en moderne bybåt, som en kan gå raskt av og på, og som ikke minst er miljøvennlig, sier Grostad.

Selve båtkonstruksjonen som fagetaten har falt ned på, er en katamaran i karbonfiber med elektrisk drift. Den vil være lettere enn andre båtkonstruksjoner og ha lavest energiforbruk og miljøutslipp. Foreløpig planlegges det en kapasitet på 70 passasjerer.

– Dette blir et innovasjonsprosjekt, der vi foreslår å inngå samarbeid med den maritime kompetansen som finnes lokalt. Vi ser for oss at det ferdige konseptet gir potensial for eksport til andre steder, konstaterer Grostad. – Nå er det opp til vår byrådsavdeling å vurdere om vi skal gå videre med dette arbeidet.

Hvor mange bybåter som eventuelt skal settes inn i rute, må vurderes nærmere. Det vil være naturlig å tenke seg én eller to til å begynne med og deretter utvidelse ved behov og ut fra ønsket frekvens på avgangene. Økonomiske vurderinger gjenstår, og må utredes.

I forkant av utredningen var Asplan Viak engasjert til å gjøre en mulighetsstudie. Den faglige rapporten som studien har munnet ut i, ligger til grunn for fagetatens konklusjoner.

Flere fordeler

Senior rådgiver Steinar Onarheim har vært prosjektansvarlig i Asplan Viak. Han innrømmer at i startfasen ble kundegrunnlaget for en bybåt vurdert å være noe svakt, blant annet fordi den ikke vil kunne betjene et så stort omland. Der en buss kan gå gjennom et boligområde med kundegrunnlag på alle kanter, er en bybåt begrenset til befolkningen nærmest sjøkanten. En bybåt klarer heller ikke å konkurrere på frekvens.

 

Bybåten vil ha mange fordeler som en del av kollektivtilbudet i Bergen, konstaterer senior rådgiver Steinar Onarheim i Asplan Viak.

 

– Det tok ikke lang tid før vi fikk øynene opp for at Bybåten ville ha flere fordeler. For det første er en slik båt attraktiv i seg selv. Folk er villig til å gå litt lengre for å ta båten. I tillegg er det lett å ta med sykkel, barnevogn eller rullestol om bord, forteller Onarheim til Samferdsel.

Han peker videre på at på mange av de rutene som blir foreslått, vil det være store besparelser i reisetiden. Ikke minst klimamessig gir Bybåten mange fordeler. Den vil være utslippsfri og krever ikke areal som andre kollektivformer gjør. Som Onarheim, sier; sjøen ligger der klar til å bli brukt.

Nye trender og app-er innenfor mobilitet, sammen endrede reisevaner, bidrar til økt potensial for overgang mellom Bybåten og annen kollektivtransport og øvrige reisemidler. Bare i løpet av prosjekttiden har for eksempel den elektriske sparkesykkelen tatt av i Bergen, den vil enkelt kunne tas med om bord på Bybåten.

Mot nabokommuner?

Onarheim understreker at teknologien allerede er klar for dette konseptet. Som Grostad understreker han at det er lagt vekt på universell utforming og synlighet på kaiene.

Hver kai, eller terminal, vil bli flytende og tilby hurtiglading fra batteri innebygd i kaien. For kortest mulig terminaltid satses det på autodocking med automatisk batterioppladning. Kaiene skal ha lett tilkobling til land og være lette å flytte til andre anløpssteder etter behov.

I rapporten fra Asplan Viak er ulike rutealternativ vurdert, basert på kundegrunnlag, reisetid, overgang til andre kollektivmidler og andre forhold som seilingsforhold (for eksempel er det fartsrestriksjoner i indre fjorbasseng).

Blant annet er det vurdert at indre del av Puddefjorden og Store Lungegårdsvann på innsiden ikke vil være egnet for Bybåten. Det skyldes blant annet lav seilingshøyde under gangbroen Småpudden.

– Bybåten blir virkelig spennende når en ser mot nabokommunene. Den kan bli et viktig element i et regionalt perspektiv, konkluderer Onarheim.

Til politisk behandling

Byråd for klima, miljø og byutvikling, Thor Haakon Bakke (MDG), understreker at en politisk ennå ikke har landet på en konklusjon. Han er positiv til Bybåten og ser at den kan bidra til å fremme flere boliger langs sjøfronten. Det er et ønsket mål for byrådet.

 

Byråd for klima, miljø og byutvikling Thor Haakon Bakke (MDG) ser at Bybåten kan bidra til å fremme flere boliger langs sjøfronten.

 

– Sjøveien ligger der som en utslippsfri forbindelse, og i et byutviklingsperspektiv har Bybåten klare fordeler.

Én av disse fordelene, slik Bakke ser det, er at Bybåten ikke går inn i sentrum – som all annen kollektivtrafikk. Han understreker at Bergen har et lite sentrum og for eksempel har en enorm busstetthet.

Han ser særlig en rute mot Laksevåg, sør for sentrum, som et godt supplement, men han heller også litt kaldt vann over prosjektet. Bakke peker på at det vil koste penger å få Bybåten i drift. Hvor pengene skal tas fra, er ennå ikke klarlagt.

– Dette er en spennende tanke og noe vi heier på, konstaterer byråden.

 

 

 

 

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS