Du er her

Den nye TØI-sjefen

Fra en nøkkelrolle til en annen innen samferdselen

I tidligere år har han stått på Stortingets talerstol, han har sett barneslaveri på nært hold, han har jobbet med planlegging av nytt regjeringskvartal … Og nå rydder denne Bjørne Grimsrud seg ut av ledersjiktet i Statens vegvesen, etter fire år der, for å overta sjefsstolen i Transportøkonomisk institutt (TØI). 

Av Flemming Dahl
Redaktør, Samferdsel

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Spenningen var stor blant de TØI-ansatte da de – noen titalls av dem samlet i TØI-lokalene i Oslo, andre titalls foran koronatidens hjemmekontorskjermer – ventet på den som skulle komme inn døren og bli presentert som deres påtroppende sjef.

En kvinne, eller igjen en mann …?

Etter at svenske Gunnar Lindberg i våres meldte at han ønsket seg ut av TØIs direktørstol, som han inntok våren 2013, hadde TØI-styret lett med lys og lykte etter en velegnet etterfølger. Nå skulle resultatet bekjentgjøres ...

Og, se der, der kommer den utvalgte. En mann, altså, og noe av det første han sier er at «jeg er veldig spent, og veldig glad.»

Bjørne Grimsrud, 57 av alder, oppvokst i Bærum og nå bosatt i Oslo, samfunnsøkonom fra Universitetet i Oslo, far til en datter på 20 og en sønn på 18.

Selv vokste Grimsrud opp sammen med tre søstre, blant dem hans tvillingsøster – den kjente og prisbelønnede forfatter Beate Grimsrud, som døde i juli i år.

Det finnes mer å berette om mannens bakgrunn.

Korona, grønt skifte, digitalisering, transportrevolusjon

Men ta første dette at han i møtet med de TØI-ansatte, før han ved årsskiftet skal ta fatt som TØI-direktør, ikke leverte noen oppsiktsvekkende programerklæring.

I en pressemelding TØI sendte ut om valget av mannen, kom imidlertid Grimsrud til orde med en vurdering av hva som venter ham og medarbeiderne – og alle dem, Statens vegvesen inkludert, som har det med å tildele forskningsoppdrag som TØI lever av å utføre.

«Jeg ser frem til å lede TØI og bidra til å styrke norsk transportforskning, til beste for samferdselssektoren i Norge», uttalte Grimsrud, som fortsatte: 

«COVID-19, det grønne skiftet, innovasjon og transportrevolusjonen innen digitalisering, mobilitet i byer og siste fase av Nasjonal transportplan: Sektoren står overfor betydelige utfordringer og muligheter fremover.» 

Grimsrud la til at «vi gjør store investeringer og står overfor store endringer innen samferdselssektoren. Jeg ser frem til å utvikle kunnskap, sikre best mulig beslutningsgrunnlag og tydeliggjøre veivalg vi står overfor.»

Noter også at Grimsrud i møtet med TØI-folket poengterte at han er veldig interessert i byvekstavtaler og byutvikling og dermed i det han ser som en ufravikelig nødvendig samordning av transportløsninger og arealutnyttelse.

Han ser for seg at han sammen med TØI-folket for øvrig skal ha det moro på jobben … Foto: F. Dahl

Bjørne og Jens

Mer å berette om Grimsruds bakgrunn, altså ... 

I en prat med Samferdsel forteller han at han under oppveksten var – og at han fortsatt er – glad i friluftsliv, at han var speider, men at han lot andre drive med fotball og annen organisert sport.

«Beate var fotballspiller og sånt, jeg var ikke det», sier han med referanse til tvillingsøsteren.

Til gjengjeld var han aktiv i Norges Gymnasiastsamband, altså i arbeid med elevdemokratiet, dessuten i ungdommelig partipolitikk.

«Jeg satt i sentralstyret i AUF (Arbeidernes Ungdomsfylking, som er Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon, red. anm.), under Jens og under Turid Birkeland.»

Han er såpass på fornavn med Jens – som senere ble statsminister og nå er NATOs generalsekretær – at han ikke engang nevner mannens etternavn. 

Reservemann på Stortinget

Grimsrud rykket opp i arbeiderbevegelsen voksne rekker. For Arbeiderpartiet kom han inn i kommunestyret i Bærum og ble dessuten – det var i slutten av 1980-årene, og han var i gang med samfunnsøkonomistudiene – valgt som vararepresentant til Stortinget.

Ved enkelte anledninger ble det behov for reservemann Grimsruds nærvær i stortingssalen. «Ja, ja, jeg var inne fire ganger, så jeg har vært på talerstolen.»

På et punkt i universitetsstudietiden tok han et par års opphold og jobbet som ungdomssekretær i LO. 

Grimsrud, som mange år etter universitetsutdannelsen var gjennom Solstrandprogrammet, et prestisjetungt lederutviklingsopplegg, hadde tidlig i 1990-årene et halvt års opphold i Utenriksdepartementet, ifølge ham selv som en lavt rangert rådgiver.

Konflikt i Nagorno-Karabakh, barneslaveri i Nepal

Nå sent i 2020 har konflikten i enklaven Nagorno-Karabakh i Aserbajdsjan igjen har blusset opp, og Grimsrud ser tilbake på at han i UD-tiden ble satt til å lage et utkast til hvordan Norge skulle forholde seg til nettopp denne konflikten, som da var kommet på verdenskartet etter Sovjetunionens nylige sammenbrudd.

Etter UD-tiden arbeidet Grimsrud tre år i Den internasjonale faglige samorganisasjonen (IFS), som representerer arbeidstagere verden over. Han hadde base i Brussel, han var opptatt av barnearbeid og regelrett barneslaveri og reiste mye ut i den store verden – til Afrika, Asia, Latin-Amerika.

Blant det han husker fra de årene, er et besøk i Nepal. Grimsrud forteller at han og kolleger med egne øyne så hvordan håndknyttede tepper ble laget av barn som «satt lenket til vevstolene i mørket.»

Erfaring fra forskningens verden

Når Grimsrud nå gjør seg klar til å ta fatt i TØI, er det ikke aldeles uten erfaring fra forskningsverdenen:

I årene 1995–2007arbeidet han i den LO-etablerte forskningsstiftelsen Fafo – først som forsker i internasjonal avdeling, senere som forskningsleder i nasjonal avdeling.

På sine nettsider beretter Fafo at det der i gården utvikles «kunnskap om vilkårene for deltakelse i arbeidsliv, organisasjonsliv, samfunn og politikk, om sammenhengene mellom politikk og levekår, og om demokrati, utvikling og verdiskaping.»

Arbeidsvilkår, levekår, demokrati … det kan sees en linje i det Grimsrud beskjeftiget seg med i sine ungdomsår og påfølgende år frem til han forlot Fafo.

Etter Fafo-tiden har Grimsrud hatt staten som arbeidsgiver, i første omgang ved å tilbringe perioden 2007–2016 i den store byggherren Statsbygg. Der var han i seks år avdelingsdirektør for FoU, dernest var han i fire år strategi- og utviklingsdirektør.

Riving av Y-blokken, og nye tider i Vegvesenet

I Statsbygg-årene arbeidet Grimsrud ikke minst med prosjektet for et nytt regjeringskvartal. «Jeg har vært med på hele planfasen», sier han.

Så tilføyer han smilende, naturligvis vel innforstått med at mange her i landet kjempet for bevaring av Y-blokken, at «jeg var med på å foreslå at vi skulle rive Y-blokken, ja.»

Om regjeringskvartalet ligger an til å bli fint? «Ja, det blir kjempebra», sier Grimsrud. «Når det blir ferdig, vet jeg ikke.»

Fra Statsbygg flyttet han til toppsjiktet i Statens vegvesen – i en tid da denne etaten var i gang med å finne seg til rette i en annerledes tilværelse:

Et år tidligere, i januar 2016, var statlige Nye Veier AS blitt etablert, som en politisk ønsket konkurrent til Vegvesenet, og dessuten nærmet tiden seg da ansvaret for landets fylkesveier skulle overføres fra Vegvesenet til fylkeskommunene, med en omfattende Vegvesen-omorganisering og -nedbemanning, fra i runde tall 7300 til 4600 hoder, som en følge.

Ikke vegdirektør, men til gjengjeld TØI-direktør

Både i de par første årene i Vegvesenet og nå i 2020 har Grimsrud vært direktør, med ulike ansvarsområder. Innimellom, gjennom et drøyt halvår etter at vegdirektør Terje Moe Gustavsen døde i mai i fjor, satt Grimsrud som konstituert vegdirektør, altså konstituert toppsjef.

I Vegvesen-årene har Grimsrud arbeidet med flere vriene saker enn all omstillingen. Han har eksempelvis arbeidet med grunnlagsmateriale til en ny nasjonal transportplan (NTP). Og han har ledet statens forhandlinger med Oslo og Viken om oppgradering av E18 vest for Oslo, om ny T-banestrekning fra hovedstadens sentrum til Fornebu samt om hele byvekstavtalen for Oslo og Viken. 

Hele dette sakskomplekset som gjelder Oslo-området, ikke minst E18-oppgraderingen, har vært omstridt og gjenstand for store medieoppslag. «Det var krevende forhandlinger», sier Grimsrud nå, mens ikke alt støvet har lagt seg. «Men vi kom i land på et vis, mot alle odds.»

Det går an å forestille seg at Grimsrud aldri ville vært aktuell for direktørjobben i TØI, for etter vegdirektør Gustavsens død, var han blant mange som søkte på stillingen som var blitt ledig. Men Nye Veier-sjef Ingrid Dahl Hovland ble valgt – og tok fatt som vegdirektør få måneder før toppjobben i TØI ble ledig.

Moro skal vi ha det …

Noe av det Grimsrud er glad i, forteller han, er å reise. I arbeid og privat har han i alt vært i 90 land, viser hans statistikk. Og han sier, med forbehold om koronautvikling og hva øvrige forhold vil tillate, at han gjerne vil ha statistikken opp i 100.

Noe av det mange TØI-ansatte nok satte pris på da Grimsrud ble presentert som ny TØI-sjef, var mannens poengtering av «jeg liker at folket utfordrer meg» – og hans budskap om at han og de ansatte skal «ha det moro.» 

TØI-styreleder Ole A. Hagen (i midten) ønsket den påtroppende Bjørne Grimsrud (til venstre) velkommen med en bunke TØI-rapporter, med et slags gjør-hjemmeleksen-din-budskap, og takket avtroppende Gunnar Lindberg av med en bukett blomster. Foto: F. Dahl  

 

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS