OK dokumentasjon på hva NTP oppnår og ikke oppnår

I en artikkel publisert på nettstedet Samferdsel 14. mai skriver Arvid Strand at han savner dokumentasjon på hva midlene til NTP (Nasjonal transportplan) brukes til: «Grunnlagsdokumenter og stortingsmeldinger knyttet til NTP forteller mye om hva som ønskes oppnådd i en forestående periode – men lite om hva som ble oppnådd i en foregående periode.»

Strand har som grunnlag for sin konklusjon gått gjennom fem NTP-er med tilhørende dokumenter og funnet at 1) begrepet «måloppnåelse» og beskrivelse av målene har økt, særlig i meldingene til Stortinget, at 2) det mangler empiriske fakta om resultater i forhold til målene i foregående periode, og at 3) det bare vises beregninger av forventet måloppnåelse.

Denne vinklingen på NTP var litt overaskende. Opp gjennom årene har vi fått en rekke helt konkrete fakta både om positive og negative resultater for ulike mål. Da jeg nå tok fram NTP 2018–2029, fant jeg da også at første kapittel etter sammendraget var «Oppfølging av nasjonal transportplan 2014–2023».

Her gis konkrete detaljer om økonomisk oppfølging og om oppfølgingen av hovedmålene, m.a.o. akkurat det Strand etterlyser. Tabell 2.1 i dokumentet viser f. eks. hva som ble bevilget hvert år i mill. kr og økonomisk oppfølging, målt i prosent, for å øke framkommeligheten. Både veg, bane og kollektivtransport fikk mer enn budsjettet i foregående NTP-periode:

• Veg fikk 102,7 % – 37 riksvegprosjekter er ferdige og 30 er påbegynt, mens 11 prosjekter er forsinket. Veksten i vedlikeholdsetterslep er stoppet opp for første gang

• Jernbane fikk 107,7 % – alle planlagte prosjekter med ett unntak ble startet opp

• Særskilte tiltak kollektivtransport fikk 132,6 % – der mye gikk til bymiljøpakkene. Lokal kollektivtransport ble styrket med 10 % (bl. a. flere togavganger i Oslo og 15 km kollektivfelt langs riksveg). Syklister og gående fikk 185 km gang- og sykkelveg langs riksveg

I någjeldende NTP ser vi at målet om at vekst i persontrafikken i de større byene skal tas av kollektivtrafikk, sykkel eller gange, ikke er nådd. Selv om flere kjører kollektivt, sykler og går, har antallet bilkilometer økt med 17 %. Klimagassutslippene fra transportsektoren har vært relativt stabile fra 2007, noe som skyldes mer energieffektive kjøretøy. At utslippene ikke er redusert er, uavhengig av målemetode, den store utfordringen i den nåværende NTP-perioden.

Lokal forurensning ble redusert i perioden i tråd med skjerpede krav. NOx har gått ned hele tiden fra 2000, NO₂-grensene ble ikke overskredet i andre byer enn Oslo, og for de 13 000 som bor langs riksveg og hadde et innendørs støynivå på over 37 dB, er støynivået redusert. Mål for salting og for kultur- og naturvern er ikke nådd. Men det oppgis at det nydyrkes tre ganger så mange dekar som det som tas i bruk til transportanlegg.

Målet for sikkerhet i vegtrafikken er at antall drepte og hardt skadde skal halveres innen 2024 i forhold til snittet for 2008–2011. I NTP-perioden 2014–2017 gikk antall drepte mer ned enn forventet, mens utviklingen for hardt skadde ble dårligere. Summen ble det som er nødvendig for å nå målet i 2024.

For universell utforming er det ikke satt så tydelige mål, men vi får tall for hva som er gjort i NTP-perioden. 190 holdeplasser, 12 kollektivknutepunkter langs riksveg, 30 jernbanestasjoner og 70–80 % av flyplassene er utbedret til universell utforming.

Med undertegnedes øyne og kjappe blikk på NTP-meldingen ser situasjonen ikke så nattsvart ut hva gjelder rapporteringspraksisen.

Kanskje forskjellen er at Strand har tellet bruk av begrepet «måloppnåelse», mens undertegnede så på begrepet «oppfølging», som brukes langt oftere (74 mot 31 ganger).

Men å telle begreper er kanskje ikke det viktigste. Det må vel være å se hvilke strategier som utarbeides framover for å nå de ambisiøse miljø- og klimamål som fortsatt ikke er nådd.