Sjøpromillen – det norske paradokset

28 personer har mistet livet grunnet ruskjøring til sjøs de siste tre årene. Det utgjør 35 prosent av det totale antall omkomne (81) i fritidsbåtulykker i disse årene. I tillegg er det ukjent russtatus på minst 19 omkomne i perioden. 

Og det er all grunn til å tro at antallet dødsulykker og ulykker med hardt skadde i fritidsbåter hvor rus er en medvirkende årsak til ulykken, er enda høyere.

Trafikksikkerheten på sjøen

Nøyaktig hvor mange som dør i rusrelaterte båtulykker er usikkert. Det er store mørketall grunnet manglende obduksjon, at ikke alle omkomne blir funnet, samt at alkoholstatus knyttes til den avdøde og ikke til føreren av fartøyet.

I motsetning til på vei, registreres ikke en dødsulykke der en edru passasjer omkommer som følge av at føreren av fritidsbåten er påvirket, som en dødsulykke med rus. 

Jo høyere promillen er, desto større er risikoen for at du gir blaffen i livreddende sikkerhetstiltak og overvurderer egne evner. 

Svekket syn, langsomme reflekser, dårligere reaksjonstid og koordinasjon. Dette er kjennetegn på 0,8 i promille – og etter loven er det helt greit å kjøre båt med slike indikasjoner.

Annerledes i Sverige …

I Sverige har førere av fritidsbåter av en viss størrelse eller som kan kjøre raskere enn 15 knop uavhengig av størrelse, en promillegrense på 0,2.

I den svenske ulykkesstatistikken for 2019 viste undersøkelsen at hele 50 prosent av ulykkene var alkoholrelaterte; 12 av 24 omkomne hadde alkohol i blodet. 
Transportstyrelsen har registrert disse data siden 2011, og andelen omkomne med alkohol og rus ligger årlig mellom 50 og 80 prosent. 

Praksis er at alle som blir funnet omkommet skal obduseres, og det gjennomføres en rettskjemisk analyse av den omkomne. Det resulterer i en mer pålitelig statistikk enn hva vi har i Norge.

Norges varierende obduksjonspraksis av dødsfall ved fritidsbåtulykker kan ha uheldige konsekvenser for rettssikkerheten, da det er en risiko for at straffbare forhold overses eller ulykken feiltolkes. 

Idland (2016) finner at 44 prosent av de som druknet fra fritidsbåt i Norge i perioden 2001–2012 var ruspåvirket, og av disse var det kun fire prosent som brukte flytevest. Dette kan sammenlignes med dødsulykker på veg, der Statens vegvesen temaanalyse har påvist at det er 1,9 ganger mer sannsynlig at den drepte som var ruset, ikke brukte bilbelte i forhold til den drepte som ikke var ruset. 

 
Tabell 1 Antall ruspåvirkede fritidsbåtførere og passasjerer i perioden 2013 - 2019.
Kilde: Sjøfartsdirektoratet

Dette mener stortingsflertallet

På Stortinget foreslo Ap og SV i april i år å senke grensen til 0,2 promille, men forslaget fikk kun støtte fra de to småpartiene Rødt og MDG. 

Mens Arbeiderpartiets Åsunn Lyngedal argumenterte for at en lavere promillegrense til sjøs handler om sikkerhet for liv og helse, var både Frp og Senterpartiet mest opptatt av «retten» til å kombinere båtliv med alkohol. 

«Det er en del av båtlivet å kunne nyte et glass vin eller pils i sommersola», sa Frps Tor André Johnsen.

«En slags skjærgårdsmoralisme ligger over dette forslaget.» Ordene tilhører leder av Stortingets næringskomité, Geir Pollestad i Senterpartiet. 

Videre argumenterer maktinnehaverne mot en reduksjon av promillegrensa til sjøs med at det ikke er grunn til å tro at det er promille under 0,8 som representerer en reell fare på sjøen.

De omkomne som er ruspåvirket, har en gjennomsnittlig promille på 1,4. Her kan vi igjen trekke paralleller til rusrelaterte dødsulykker på vei, der gjennomsnittlig promille er på 1,5. Men ingen kan vel forestille seg å øke promillegrensen på vei til 0,8 av den grunn? 

I tillegg hevdes det at det ikke finnes ressurser til et økt kontrollnivå av promille til sjøs. Tall fra politiet viser at antallet kontrollerte båtførere i 2018 og 2019 holder samme nivå som i perioden 2008–2015. Bare i juni og juli 2019 ble 140 båtførere tatt med promille over 0,8. 

Kilde: MA – Rusfri Trafikk

Noen viser til at bruk av fritidsbåt ikke er samferdsel, men først og fremst friluftsliv, rekreasjon og avkobling. 

Regjeringen mener at en skjerping av promillegrensen vil være en uforholdsmessig inngripen i dette, og at en slik innskrenking av folks handlefrihet bare bør skje dersom det kan dokumenteres at dette er nødvendig. 

Den norske promillegrensen for førere av fritidsbåter er blant de høyeste i hele Europa. Dette til tross for at vi har en vanskelig kyst med skjær, øyer og holmer som gjør det ekstra utfordrende å navigere trygt.

Vi er dessuten blant de land i verden som har flest fritidsbåter og båtbrukere i forhold til folketallet. Totalt finnes det nå mer enn 900 000 fritidsbåter i Norge, ifølge tall fra Sjøfartsdirektoratet (2018). 

Dette mener folket

De to tidligere omtalte herrer fra Frp og Sp nevnte ikke at dagens promillegrense tillater fyllekjøring med tunge, raske fritidsbåter med et kraftig skadepotensial. De sa heller ikke noe om at et stort flertall i befolkningen ønsker en lavere promillegrense til sjøs.

To sentrale poeng kommer tydelig fram i vår undersøkelse fra Kantar: For det første mener altså et overveldende flertall (71 prosent) at grensen bør være den samme som på landeveien. For det andre tror mange – hele 20 prosent – at promillegrensen allerede er den samme som for bilførere. 

Også blant personer som stemte Frp og Sp ved forrige Stortingsvalg er det flertall for å redusere promillegrensa til sjøs.

Båteierne er riktignok noe mer lunkne. Likevel er flertallet (63 prosent) for en lavere promillegrense, og nesten åtte av ti (76 prosent) sier de har samme forhold til bruk av alkohol når de fører båt som når de sitter bak rattet på en bil. 

I 2015 ble promillegrensa til sjøs behandlet på Stortinget, etter en høringsrunde av «Rapporten om sikkerhet ved bruk av fritidsbåt»  fra 2012. Høringen viste at 12 av 13 høringsinstanser støttet en skjerpelse av promillegrensen, blant dem Riksadvokaten, Politidirektoratet og Folkehelseinstituttet. Kun Norges Seilforbund gikk imot en skjerpelse.

Lov og lære henger ikke sammen

For snart 20 år siden vedtok Norge en Nullvisjon for transportsystemet. Det innebærer et transportsystem som ikke fører til drepte eller hardt skadde. Noe som også omfatter all trafikk på sjøen.

Norge forplikter seg dessuten til de mye omtalte bærekraftmålene til FN. 2030-agendaen anerkjenner at trafikksikkerhet er en forutsetning for friske liv, for å fremme velferd og for inkluderende, trygge og bærekraftige byer. En båtpromille på 0,8 er ikke forenlig med bærekraftmålene. 

Det paradoksale er at Norge forplikter seg til nullvisjonen og bærekraftmålene, samt finansierer kostbare holdningskampanjer mot ruskjøring til sjøs – men vil ikke røre promillegrensen. Ukulturen som setter likhetstegn mellom båtliv, kos og alkoholinntak blir hengende i, mens de drukne drukner. 

Skal dødstallene ned, må promillegrensen ned.

Vi har ingen å miste.