Du er her

Blikk inn i en annerledes fremtid

For noen år siden hadde det virket science fiction-preget, dette arbeidet med Intelligente Transportsystemer (ITS) som forskere ved SINTEF og TØI har utført

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Sanntidsinformasjon om når bussen eller trikken faktisk kommer, er ett eksempel på ITS. Foto Flemming Dahl

POT-Program for overordnet transportforskning 

IKT/ITS i transportsektoren  - 4 delrapporter:
Bang, B og Wahl, R.: Klargjøring og avgrensning. STF50 A07010. SINTEF.
Meland, S. Samstad, H. Wahl, R. og Killi, M.: Trafikale virkninger og nytte av ITS. STF50 A3817. SINTEF/TØI).
Wahl, R. Skjetne, E, Bang, B. og Tveit, Ø.: Fremtidig ITS-anvendelse i transportsektoren. STF50 A07005. SINTEF.
Meland, S. Samstad, H. Wahl, R og Killi, M.:Utfordringer innenfor personvern, ansvar og roller ved ITS-anvendelser i transportsektoren. STF50 A4135. SINTEF/TØI.


AV FLEMMING DAHL
Men i dag fremstår det som ganske jordnært. Mange mennesker har jo vennet seg til eksempelvis å finne riktig veg ved hjelp av GPS-utstyr i bilen, og til at et eller annet system kan holde øye med dem både her og der hvor de ferdes.

Mannen i gata har altså - også takket være den elektroniske tavlen som forteller når trikken kommer, og frontrutens betalingsbrikke for bompassering - fått noen innblikk i hva ITS innebærer.

Systemene overtar
Samtidig har folk vennet seg til at her er mye mer i vente. De ser at utstyr og systemer kan videreutvikles og sterkere bidra til at privat bilkjøring, næringslivets godstransport og ulike former for kollektivtransport blir sikrere, mer effektiv samt mindre energikrevende og miljøskadelig.

Eksempler på hva som kan tenkes å komme:
   - Langs køutsatte vegstrekninger kan det bli tilbudt reserverte kjørefelt for privatreisende og næringslivstransporter som, mot elektronisk registrert betaling, ønsker å komme raskere frem enn andre.
   - Vegsystemer og kjøretøyer kan kommunisere med hverandre, slik at en sjåfør eller kjøretøyet direkte blir automatisk varslet om spesielle forhold forut, for samtidig å bli rådet eller tvunget til å innrette seg deretter.
   - Førerløse biler kan opptre sikrere enn sjåførkontrollerte biler og dessuten finne den til enhver tid smarteste vegen - smartest med tanke på tidsbruk, energibruk, miljøbelastning og forebygging av køer.
   - I trange tunneler og på smale broer, steder med spesiell stor fare for møtekollisjoner, kan ITS-løsninger overta den kontrollen som sjåføren ellers har over kjøretøyet. 
   - Personer forsynt med en form for elektronisk identifikasjon, og en konto som tappes automatisk ved bruk, kan benytte kollektive transportmidler, der ikke-registrerte personer blir nektet adgang. 
   - Økt bruk av ITS kan bety at personers bevegelser nær sagt ned til minste detalj blir overvåket, slik at konflikten mellom personvern og skreddersydde tjenester vokser tilsvarende.

Stort kunnskapsbehov
Ragnhild Wahl er forskningssjef ved SINTEF og har ledet prosjektarbeidet. Hun håper at arbeidet kan resultere i noe nyttig for veldig mange mennesker, ikke bare noen få. For som hun sier:

 - Alle har jo et forhold til transport.

Om det at både ITS og IKT (Informasjons- og Kommunikasjonsteknologi) finnes i prosjektets arbeidstittel, forklarer hun:

 - IKT er verktøyet som benyttes i ITS-sammenheng. ITS var temaet for vårt arbeid.

Når Samferdselsdepartementet ba forskerne se nærmere på ITS, var det fordi departementet så behov for kunnskap om hvordan ITS kan brukes for å møte utfordringer i morgendagens transport-Norge.

Prosjektleder Wahl mener at dette kunnskapsbehovet var og fortsatt er stort.

- Det foreligger altfor få erfaringsdata for norske forhold. Det har ikke vært tradisjon for å studere effekter av ITS-bruk i Norge. Vi har avdekket at det her er et veldig stort forskningsbehov, fordi løsningene påvirker hverdagen til mange. Nå har vi samlet noe kunnskap, men det er mest utenlandsk dokumentasjon vi har funnet, sier hun.

Sensorer, kameraer…
Wahl ser hvordan ITS-anvendelser øker i omfang, med eller uten overordnet styring fra myndighetenes side.

På noen ITS-områder, eksempelvis betalingsløsninger ved bompasseringer, er Norge kommet langt. På andre områder ikke. Eksempler på mer ITS-anvendelse i utlandet enn i Norge kan observeres av den som kjører på motorveger og ringvegsystemer i land som Tyskland, Frankrike og England.

Den lett synlige side av saken er den elektroniske informasjonen - om køer, ulykker og annet - som bilister får via store lystavler. Mindre synlig er sensorer og kameraer som forteller vegmyndigheter og private vegselskaper hvordan trafikken til en hver tid utvikler seg og, med tanke på vedlikehold og reparasjoner, hvilken tilstand veglegemet befinner seg i.

 - ITS gir store muligheter for styring av trafikk og for utviklingen generelt innen transportsektoren. Ved å ha et bevisst forhold til ITS-løsninger og anvendelsen av dem, kan du påvirke utviklingen, sier Wahl.

Big Brother kan se deg
Myndigheter og enkelmennesket kan like eller ikke like utviklingen innen ITS-verdenen. Ett aspekt ved den som mange, inklusive Samferdselsdepartementet, ser med skepsis på, er den overvåking av personer som ITS inviterer til og som i mange sammenhenger finner sted.

 - Det med personvern kommer til å bli en stor utfordring i fremtiden. Alle ITS-løsninger er jo basert på en eller annen form for datafangst og elektronisk lagring av informasjon. Dilemmaet er veldig stort, sier Wahl, og hun fortsetter:

 - Måten personvernet blir håndtert på i fremtiden, vil være veldig viktig for utviklingen hva angår anvendelse av ITS. Informasjonen ligger jo der, spørsmålet er hvem som får lov til å ta den i bruk, og i hvilken grad de får lov til det. Her er det snakk om verdivalg, rett og slett. Skal du ha mulighet til å ferdes anonymt i trafikken eller ikke?

Et annet aspekt som både departementet og mange andre er opptatt av, er i hvilken grad henholdsvis det offentlige og private interesser vil stå bak utviklingen og bruken av ITS-løsninger.

Wahl mener at avklaringer omkring en slik ansvars- og rolledeling vil gi føringer for hvilke ITS-løsninger som vil komme.

 - Dersom det hele er overlatt til private aktører, vil kun de kommersielt interessante løsningene vokse frem. Dersom det offentlige tar et ansvar, enten som driver eller som konsesjonsgiver, vil vi trolig se en større bredde i løsningene. Håndteringen av sensitiv informasjon vil være like viktig i begge situasjoner, sier hun.

Muligheter og trusler
I en situasjon der bare kommersielt baserte løsninger vokser frem, ser Wahl at informasjonstjenester og andre tilbud innen transportsektoren vil være tilgjengelige bare for et begrenset publikum, ofte det mest betalingsdyktige sådanne.

Angående teknologien som brukes i ITS-sammenheng, bør den ifølge Wahl være robust i den forstand at den raskt kan tilpasses nye forutsetninger, eksempelvis nye hensyn som ønskes ivaretatt etter dramatiske hendelser av typen 11. september.

Når Wahl kort oppsummerer det som kom ut av prosjektarbeidet, lyder det slik:

 - ITS innebærer både muligheter og trusler. Det er viktig å ikke la seg styre av tilfeldige trender i tiden, men å ha et bevisst forhold til verdier og hvilket samfunn man ønsker.  

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

  • Tweets

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI

ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE

TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS