Du er her

Etter et år med rekordlave ulykkestall:

Når det sikreste tar overhånd

2015 ble et historisk bra år – sett med trafikksikkerhetsbriller. 123 mennesker mistet livet i trafikken, færre enn noen gang siden 1947, kan Statistisk sentralbyrås foreløpige statistikk fortelle. Det er ganske fantastisk – i 1947 omkom 94 mennesker på datidens veier, og da fantes det nesten ikke biler som kunne kjøre på dem.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Vignett - refleksjonForskerne har ennå ikke forsket seg ferdig i jakten på hvorfor det er blitt slik. Noen, gjerne politikere eller andre sentrale personer i trafikksikkerhetsarbeidet, slår seg på brystet og sier at det vi ser nå er resultatet av et langsiktig og målrettet trafikksikkerhetsarbeid – hvor «Nullvisjonen» de senere årene har spilt en vesentlig rolle.

 

Jeg ønsker å tro at den kanskje viktigste årsaken til at stadig færre omkommer eller blir alvorlig skadd i trafikkulykker, ligger hos trafikantene selv

Det er nok riktig. Men jeg påstår at vi også ser resultatene av et langsiktig arbeid hvor bilindustrien – til en viss grad i samarbeid med myndighetene – målrettet har arbeidet for å gjøre bilene og trafikkmiljøet sikrere. I dagens biler sitter du bedre beskyttet, godt å vite om det smeller, og du unngår lettere situasjoner som ender med at det smeller fordi bilen kan hjelpe deg dersom det blir for vanskelig å håndtere ratt og pedaler riktig.

En takk til trafikantene

Dette i kombinasjon med at flere veier har fått belysning, noen veier har fått midtrekkverk, endel veier har fått utbedret sideterrenget slik at det ikke lenger er like farlig å kjøre utfor – ja, mye er gjort og mye har skjedd.

Men jeg ønsker å tro at den kanskje viktigste årsaken til at stadig færre omkommer eller blir alvorlig skadd i trafikkulykker, ligger hos trafikantene selv. Det er de som kjører saktere, det er de som tar mer hensyn, det er de som bruker pengene sine på nyere biler med det siste sikkerhetsutstyret.

Stadig mindre nedslående

Faksimile fra Oppland ArbeiderbladDet er lett å tro og mene en hel masse om hvorfor og hvordan ulykker skjer i trafikken. Dette er ingen eksakt vitenskap – det eneste vi med sikkerhet kan fastslå, er hvor mange som omkommer eller blir alvorlig skadd. Og de tallene er blitt mindre nedslående over tid – selv om det har gått litt opp og ned fra et år til et annet. Trenden er imidlertid nedadgående, og det er det som er viktig!

Blant dem som omkom i trafikken i 2015 var det 32 unge mennesker, mellom 18 og 24 år gamle, 23 av dem var unge menn. Det betyr at ca. hver fjerde av alle som mistet livet på veiene i fjor, sto i startgropen for det voksne livet de skulle ha levd.

Ingen unge i forbikjøringsulykker

Om det går an å si noe gledelig om et så sørgelig faktum, kan det være at ingen av disse unge, hverken bilførere eller passasjerer, omkom i forbikjøringsulykker. Men 12 av dem, syv bilførere og fem passasjerer, omkom i utforkjøringsulykker. Det kan ha vært som resultat av for stor fart etter forholdene i kombinasjon med manglende ferdigheter. Seks av de omkomne bilførerne og tre av passasjerene, var menn.

Når midtdeleren blir farlig

Selv om forskeren Rune Elvik i det siste har bidratt sterkt til debatten om midtdelere/midtrekkverk egentlig er så smart, har jeg lyst til bare å nevne noe som for meg er så innlysende at det er helt ubegripelig at det faktisk finner sted: Bygger du midtdeler på en vei som ikke er bred nok, oppnår du minst fire ting som du ikke må være forsker eller vegdirektør for å forstå:

  1. Skjer det ulykker, blir veien blokkert og redningsetatene kommer ikke frem.
  2. Den som holder lavest hastighet bestemmer farten på strekningen med midtdeler.
  3. Er du syklist eller fotgjenger, bør du helst velge andre steder å gå eller sykle.
  4. Bor du langs veien, kan det bli lange omveier å kjøre for å kunne svinge til venstre.

Et eksempel på 1) skjedde på E6 nord for broen over Mjøsa i nordgående felt ganske nylig, 8. januar. Tre biler kjedekolliderte – en ambulanse, en politibil og en personbil. Fem personer ble etter hvert bragt til sykehus.

Men før de skadde kunne tas hånd om, oppsto det komplette kaos. Nordgående felt var totalt blokkert, redningsetatene fra Gjøvik kom ikke frem – de måtte bruke gamleveien som her (takk og pris) går parallelt med E6 og så bære redningsutstyret gjennom snøen ned til ulykkesstedet. Dermed ble også sydgående felt blokkert av stillestående biler.

Heldigvis ble ingen av de involverte i ulykken alvorlig skadd denne gangen.

Les også Rune Elviks artikler:

>> Midtrekkverk - et eksempel på uklok pengebruk

>> Om midtrekkverk: Bruk så lite penger som mulig på trafikksikkerhet

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

  • Tweets

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI

ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE

TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS