Du er her

Fra ulykkespunkter til ulykkesbelastede strekninger

Flere og flere av de mest trafikksikre landene i verden har begynt å supplere arbeidet med utbedring av ulykkespunkter (black-spots) med mer strekningsbaserte tiltak. Men slik arbeidet med det strekningsbaserte trafikksikkerhetsarbeidet er lagt opp, er det ikke å anbefale

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Befaring er meget viktig del av inspeksjonen av grå strekninger - spørsmålet er bare hvilke strekninger som skal befares først.
AV MICHAEL SØRENSEN Ph. d. Michael Sørensen er forsker ved Transportøkonomisk institutt

Siden 1960-tallet har arbeidet med ulykkesutsatte punkter stått sentralt i det vegrelaterte trafikksikkerhetsarbeidet i de mest trafikksikre landene, heriblant de skandinaviske. Dette arbeidet er imidlertid ikke lenger så effektivt som det engang var. Det skyldes at de mest ulykkesutsatte punktene på vegnettet gjennom årene er blitt identifisert og utbedret.

Som en reaksjon på dette, er det tradisjonelle arbeidet med ulykkespunkter i løpet av de siste 5-10 årene i flere land, blant andre Norge og Danmark, i større og større grad blitt supplert med utbedring av lengre, ulykkesbelastede strekninger. I Danmark blir disse betegnet som "grå strekninger".

Til tross for denne utviklingen, er det ikke blitt undersøkt om vegen videre i det stedbundne trafikksikkerhetsarbeidet virkelig går gjennom å konsentrere innsatsen om de grå strekningene. I Danmark er det heller ikke blitt formulert noen felles og entydig definisjon av hva som er en "grå strekning". Det er heller ikke blitt utviklet systematiske metoder for å identifisere, analysere og utbedre disse strekningene.

Med bakgrunn i dette har målet for prosjektet vært:

- å formulere en definisjon for grå strekninger på det overordnete vegnettet utenfor tettbygd strøk.

- å utvikle konkrete metoder for identifisering, analyse og utbedring av grå strekninger i Danmark, hvor ulykkenes alvorlighetsgrad inngår på en systematisk måte.

- å vurdere om arbeidet med de grå strekningene er vegen videre i det fremtidige trafikksikkerhetsarbeidet. I denne artikkelen fokuseres det spesielt på den utviklede utvelgelsesmetoden samt spørsmålet om det bør satses på arbeidet med grå strekninger i det videre trafikksikkerhetsarbeidet.

Undersøkelsesmetode
For å få inspirasjon til hvordan en dansk utvelgelsesmetode bør være, ble det innledningsvis foretatt litteraturstudier av danske nasjonale og amtslige trafikksikkerhetsplaner og -prosjekter, eksisterende strekningsbaserte metoder i EU-landene, Norge og USA samt vitenskapelige artikler, rapporter og lærebøker fra 1964 til 2004. Dette er blitt supplert med intervjuer med trafikksikkerhetsmedarbeidere i Vejdirektoratet og samtlige 13 amter i Danmark.

Med bakgrunn i disse studiene er det formulert en rekke generelle metodeanbefalinger, og det er foretatt en konkret metodeutvikling. De utviklede metodene er blitt utprøvd og vurdert med utgangspunkt i det amtslige vegnettet i Ringkøbing og Viborg amter.

Filosofien bak arbeidet med grå strekninger
Normalt blir det vegrelaterte trafikksikkerhetsarbeidet oppdelt i arbeid med ulykkespunkter og såkalt "mass action", som kan oversettes med generelle tiltak. Arbeidet med de grå strekningene gjennomføres typisk som en kombinasjon av generelle tiltak og utbedring av ulykkespunkter (se fig. 1). Det må forstås slik at arbeidet har en helbredende, tilbakeskuende og ulykkesbasert karakter på samme måte som arbeidet med ulykkespunkter, men også en forebyggende, fremadskuende og ikke direkte ulykkesbasert karakter, på samme måte som generelle tiltak.



Figur 1. Den overordnede filosofi for arbeidet med grå strekninger

Her blir utvelgelsesfasen basert på ulykkeshistorien og har derfor en tilbakeskuende karakter. Derimot har analyse- og løsningsfasen både en tilbake- og en fremadskuende karakter fordi det ikke bare tas utgangspunkt i registrerte ulykker, men også i generelle problemer og løsning av disse i form av standardforbedringer. Denne filosofien ligger til grunn for de utviklede metodene og den foretatte metodevurdering.

Kategorianalyse
Det anbefales at det foretas en såkalt modell- og alvorlighetsbasert strekningsidentifisering. I eksisterende, danske modellene tas det imidlertid ikke hensyn til ulykkenes alvorlighetsgrad i særlig omfattende grad. For i større grad å kunne ta hensyn til ulykkenes alvorlighetsgrad, har det derfor vært nødvendig å utvikle egne, enkle ulykkesmodeller i form av kategorianalyser.

Denne analysen er blitt foretatt med bakgrunn i en femårig ulykkesperiode for stats- og amtsveger utenfor tettbygd strøk i Danmark. Analysen omfatter 9707 kilometer veger, oppdelt i 7313 delstrekninger. På dette vegnettet er det blitt registrert 15 826 ulykker, hvorav 8354 var personskadeulykker med til sammen 13 025 skadde.

Eks. på et problem funnet i trafikksikkerhetsinspeksjonen av en grå strekning; en høy kant mellom vegskulderen og den asfalterte kjørebanen

Dette vegnettet er delt opp i 11 kategorier på bakgrunn av vegtype, kjørefelt, randbebyggelse, fartsgrense og om det er sykkelveg eller sykkelfelt langs vegen. Med bakgrunn i trafikkmengden er disse deretter blitt delt opp i ytterligere 50 veg- og trafikkategorier.

Identifiseringsmetode og definisjon
Utvelgelsen foretas på bakgrunn av en indeks for strekningenes reduksjonspotensial. Det vil si at strekningene velges ut på bakgrunn av potensialet for hvilken ulykkesreduksjon som kan oppnås hvis den aktuelle strekningen, etter utbedring, får et ulykkesnivå tilsvarende gjennomsnittet for den kategorien som strekningen hører inn under. Selve utvelgelseskriteriet er at indeksen for potensiell ulykkesreduksjon skal være større enn fire.

Reduksjonspotensialindeksen (RPI) estimeres som den absolutte forskjellen mellom den registrerte, ulykkeskostnadsvektede ulykkestetthet (RVUT) beregnet på bakgrunn av politirapporterte ulykker fra en femårig ulykkesperiode og den gjennomsnittlige ulykkeskostnadsvektede ulykkestethett (GVUT) for den kategori som den aktuelle vegstrekning tilhører (RPI=RVUT – GVUT). Den ulykkeskostnadsvektede ulykkestetthet beregnes som en vektet sum av ulykkestetthet (ulykker per kilometer) for ulykker med drepte og alvorlig skadde, ulykker med lettere skadde og ulykker med kun materielle skader.

I henhold til den utvelgelsesmetoden som er utviklet, anbefales det at den fagtekniske definisjon på grå strekninger på det overordnede vegnettet utenfor tettbygd strøk i Danmark, er følgende:

2-10 kilometer lange, homogene strekninger mellom byer og større kryss hvor reduksjonspotensialindeksen, beregnet som absolutt forskjell mellom den registrerte og den gjennomsnittlige ulykkeskostnadsvektede ulykkestetthet for den gitte veg- og trafikkategori, er større enn 4.

Vurdering og konklusjon
Filosofien for arbeidet med grå strekninger og den utvelgelsesmetoden som er utviklet, er blitt vurdert på bakgrunn av konkrete, utvalgte strekninger i Ringkøbing og Viborg amter. Dessuten på resultater av etterfølgende ulykkesanalyse og besiktigelse av fire utvalgte, grå strekninger samt gjennomgang av fem andre analyser av grå strekninger.

Konklusjonen er at det er blitt utviklet en markert bedre utvelgelsesmetode enn de metoder som de danske vegmyndigheter for det overordnede vegnettet rår over per dags dato. Dette skyldes at den metoden som er utviklet, på en bedre måte viser på hvilke strekninger det er et stort potensial for reduksjon av antallet alvorlige ulykker.

Imidlertid viser de ulykkesanalysene som er foretatt i ettertid samt strekningsbesiktigelser at det er svært vanskelig å identifisere ulykkes- og skadefaktorer på de utvalgte strekningene på bakgrunn av de registrerte ulykkene. Det foreligger nemlig sjelden noe tydelig og entydig ulykkesmønster.

Derfor er det slik at det blant 108 overordnede, foreslåtte forslag til tiltak på de ni analysestrekningene kun er rundt en fjerdedel som både har en helbredende og en forebyggende karakter. De resterende tre fjerdedeler har ikke noe med de registrerte ulykkene å gjøre. De har derfor utelukkende en forebyggende karakter. Dermed får analysen i utpreget grad karakter av å være en generell strekningsinspeksjon med henblikk på standardforbedring.

Det er ingen tvil om at trafikksikkerhetsinspeksjoner og standardforbedringer medvirker til forbedring av trafikksikkerheten, men siden inspeksjonene i prinsippet er uavhengig av de registrerte ulykkene, kan det settes spørsmålstegn ved om det overhodet er hensiktsmessig å la arbeidet med grå strekninger inngå i det stedbundne trafikksikkerhetsarbeidet som en kombinasjon av tankegangen bak arbeidet med ulykkespunkter og generelle tiltak.

Isteden anbefales det å fremskaffe bedre ulykkesdata i form av bedre og mer dekkende rapporteringssystemer ved blant annet å ta med sykehusregistrerte trafikkulykker slik at arbeidet med ulykkespunkter igjen kan gjennomføres på en fornuftig måte.

Alternativt kan det bli nødvendig å gjøre det stedbundne trafikksikkerhetsarbeidet uavhengig av inntrufne ulykker ved å basere innsatsen på generelle tiltak hvor man søker å forbedre trafikksikkerheten gjennom trafikksikkerhetsinspeksjoner og standardforbedringer. Et sentralt spørsmål er hvilke strekninger det skal satses på først. Her bør det i den fremtidige trafikksikkerhetsforskningen arbeides videre med utvikling av en utvelgelsesmetode som ikke er ulykkesbasert, men basert på trafikkens og vegens utforming.

Bakgrunn for artikkelen
Artikkelen er basert på ph.d.-avhandlingen "Grå strækninger i det åbne land " Udvikling, anvendelse og vurdering af alvorlighedsbaseret metode til udpekning, analyse og udbedring af "grå strækninger", som er utført av artikkelens forfatter ved Trafikforskningsgruppen ved Aalborg Universitet. Prosjektet er finansiert av Ringkøbing Amt og Viborg Amt i Danmark, og lektor Harry Lahrmann har vært ph.d.-veileder for prosjektet. Ytterligere opplysninger om prosjektet kan leses på www.plan.aau.dk/~michael.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

  • Tweets

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI

ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE

TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS