Du er her

  • Hjem
  • /
    2013
  • /
    Nr 3
  • /
    Redusert ulykkesrisiko for synlige syklister

Redusert ulykkesrisiko for synlige syklister

Syklister blir ofte oversett i trafikken og dermed utsatt for høy ulykkesrisiko. Synlige klær i fluoriserende farger og med refleks som viser syklistens bevegelser har vist seg å gjøre det lettere for andre å oppdage syklister og å vurdere farten. Sykkellys reduserer også ulykkesrisikoen, men er trolig ikke like effektivt som de beste sykkelklærne

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Alena Høye er forsker II ved Transportøkonomisk institutt (TØI), alh@toi.no
Foto: Are Wormnes

AV ALENA HØYE

Klær i fluorise­rende farger har vist seg å kunne redusere syklistens risiko, påpeker forfat­teren.

Dette viser gjennomganger av internasjo­nale forskningsresultater i forbindelse med revisjonen av Trafikksikkerhetshåndboken.

En stor andel av sykkelulykkene skjer fordi en bilist ikke har respektert vikeplikten for syk­kelen, noe som ofte er en følge av at bilisten ikke har lagt merke til syklisten før det var for sent. Det er lite en enkelt syklist kan gjøre med det faktum at mange bilister i mange situasjo­ner ikke regner med syklister. Det finnes imid­lertid en hel del som syklister kan gjøre for å bli lagt merke til.

Anti-forsvinningsdrakt
Det mest effektive syklister kan gjøre for å bli lagt merke til, er å bruke sykkelbekled­ning i fluoriserende farger eller med refleks. Dette viser både studier av sykkelulykker og studier av hvordan slik bekledning påvirker oppdagelsesavstand, gjen­kjennelse og reaksjonstid. Det ble funnet en stor og signifikant ned­gang av antall personskadeulykker (– 27 %) for syklister med slik bekledning, både i dagslys og i mørke. Oppdagelsesavstand, gjen­kjennelse og reaksjonstid i dagslys forbedres med omtrent 10 %. De mest effektive fargene i dagslys er gul, oransje og rød, mens hvit har liten eller ingen effekt. Størst effekt i mørke har gule og røde retroreflekterende materialer. Oppdag­elsesavstanden er i gjennomsnitt doblet. Generelt er virkningen på syklisters synlighet størst for farger og refleks på jakken. Farger og refleks på bukser og hjelm har derimot liten eller ingen effekt.

En rekke studier har vist at fluoriserende farger og refleks er mest effektive hvis beve­gelsesmønsteret blir gjort synlig (biomotion), f.eks. ved bruk av refleksbånd rund ankler, håndledd, armer og ben. Oppdagelses- og gjen­kjennelsesavstanden med refleksvest er mellom to og fem ganger så stor som med svarte klær, mens oppdagelses- og gjenkjennelsesavstanden med refleks med biomotion (i tillegg til reflek­svest) er mellom 6 og 9 ganger så stor. Dette gjelder også i omgivelser med mye visuell dis­traksjon. Gule fluoriserende jakker som brukes av mange syklister, kan derfor tenkes å være mer effektive enn refleksvest.

Siden studier av virkningen på oppdag­elsesavstand mv. stort sett er gjennomført i spesifikke, konstruerte sitasjoner er det ikke sikkert at resultatene kan generaliseres til alle situasjoner. Man kan f.eks. tenke seg at reflek­svest har en noe større virkning enn disse stu­diene antyder fordi denne er sjeldnere skjult bak f.eks. andre biler enn refleksbånd rundt anklene.

Refleks med biomotion og synlige klær generelt har også vist seg å være effektive tiltak for å gjøre både fotgjengere og motorsyklister mer synlige. For motorsyklister har det i tillegg vist seg at refleks og klær i fluoriserende farger reduserer faren for at bilister undervurderer motorsykkelens fart. Det samme gjelder tro­lig også for syklister som ikke alltid kjører like sakte som mange bilister synes å tro.

Lys til alle tider
Lys på sykkelen har også vist seg å redusere ulykkesrisikoen, både i dagslys og i mørke. Det ble funnet en reduksjon av antall personskade­ulykker på dagtid på 18 % og en reduksjon av antall flerpartsulykker på 48 % og, som forven­tet, ingen virkning på eneulykker. Baklys synes å være mer effektivt enn frontlys, selv om det er et større problem for syklister ikke å bli sett forfra enn ikke å bli sett bakfra. Dette kan skyl­des at mange frontlykter er forholdsvis dårlige og/eller at bilister har mindre tid på seg for å reagere når de oppdager en syklist som kom­mer imot enn en forankjørende syklist. Studier av virkningen på oppdagelsesavstanden i mørke tyder på at både front- og baklys kan redusere risikoen for ulykker og at blinkende lys er mest effektivt.

For syklister med refleksvest og refleks på ankler og knær ble det i én studie ikke funnet noen tilleggseffekt av å sykle med lys. Dette er imidlertid basert på feltforsøk (med ikke-blinkende lys) og lar seg ikke uten videre gene­ralisere til alle situasjoner i virkelig trafikk. Hvorvidt sykkellys har en tilleggseffekt til syn­lige klær, er trolig avhengig av utformingen av både lys og refleks, samt av trafikksituasjonen. Man kunne også tenke seg lysanordninger på sykkelen som gjør sykkelen mer gjenkjennelig som sykkel, og at slike sykkellys kan være mer effektive enn vanlige sykkellys.

Reflektorer til ingen nytte
Reflektorer bak på sykkelen, i eikene eller på hjulene har vist seg å ha liten eller ingen virk­ning på ulykkesrisikoen. Mulige forklaringer er at slike reflektorer er små, at de fort blir møk­kete og dermed mister sine refleksegenskaper, og at de fleste er plassert forholdsvis lavt slik at de ofte er skjult bak f.eks. andre trafikanter.

Uforutsigbar atferd
En faktor i endel sykkelulykker, er uforutsigbar syklistatferd – som f.eks. å sykle på feil side av vegen (Bjørnskau, 2005). Når syklisters atferd er uforutsigbar for andre trafikanter, kan dette føre til både konflikter og ulykker, noe som ikke nødvendigvis kan motvirkes av synlige klær. Ofte er der imidlertid vegmiljøet som gjør det vanskelig for andre å forutsi syklistenes atferd – men også vanskelig for syklistene å oppføre seg på en forutsigbar måte, som f.eks. når et sykkelfelt plutselig slutter eller er blok­kert av parkerende biler eller snø og is, eller i kryss med uklare vikepliktsforhold. Her kan man tenkte seg at det er ekstra viktig for syklis­tene å gjøre seg så synlige som mulig.

Referanser
Bjørnskau, T. (2005). Sykkelulykker. TØI Rapport 793/2005. Oslo: Transportøkonomisk institutt.
Høye, A. (2013). Revisjon av Trafikksikkerhetshånd­boken: 4.8 Reflekterende materialer og vernetøy for fotgjengere, syklister og motorsyklister. Arbeidsdo­kument 50322. Oslo: Transportøkonomisk institutt.
Høye, A. (2013). Revisjon av Trafikksikkerhetshånd­boken: 4.25 Sykler, sykkelutstyr og barnetransport på sykkel. Arbeidsdokument 50323. Oslo: Transport­økonomisk institutt.

Trygt å være liten passasjer?

Barn kan transporteres på ulike måter på sykkelen – i barnesete, i tilhenger eller med påhengssykkel – og det er vanskelig å få svar på hvor stor risikoen er eller hvilken transport­måte som er tryggest.

Det finnes svært lite forskning på dette området og nesten ingen anbefalinger basert på empi­riske studier. For alle transportmåter gjelder at sykkelens kjøreegenskaper endrer seg og at bremselengden øker på grunn av den økte vekten. Gode bremser er derfor ekstra viktig.

Barnetilhengere stødigst
Barnetilhengere har et lavt tyngdepunkt og er dermed vanskelige å velte. Mange tilhengere er i tillegg konstruert slik at barn i noen grad er beskyttet mot sidene ved en eventuell velt eller kollisjon. Ulempen med tilhengere er at de er lave og kan være lette å overse i trafikken. Barne­tilhengere kan derfor tenkes å være den tryggeste transportmåten når man ikke sykler i blandet trafikk. Om barnetilhengere også er tryggere enn f.eks. barneseter i blandet trafikk, er uvisst.

Det anbefales som regel at barn i tilhenger bør bruke belte og hjelm og at tilhengeren bør være utstyrt med synlige farger/refleks, baklys i mørke, og en vimpel. Det er imidlertid ikke funnet noen studier som har undersøkt virkningen av disse tiltakene.

Barnesete øker velterisikoen
Barneseter kan gjøre sykkelen ustabil pga. det høye tyngdepunktet, noe som øker faren for velt. En studie med krasjtest-dukker viste at hjelm reduserer skadeomfanget ved velt på alle typer sete, at belte reduserer skadeomfanget på seter med høy rygg (belte kan øke skadeom­fanget på sete med lav rygg), og at høy seterygg reduserer skadeomfanget, unntatt når verken hjelm eller belte blir brukt. Økt skadeomfang ved bruk av høy seterygg uten belte og hjelm kan trolig forklares med at barnet sitter noe høyere enn i andre seter. Brudd på hodeskallen kunne i denne testen kun unngås ved bruk av både hjelm, belte og høy seterygg. Virkningen av sikkerhetsutstyret når sykkelen velter i fart, er ikke undersøkt. I tillegg til høy seterygg og belte bør barneseter ha fotbeskyttelse som forhindrer at barnets føtter kan komme i klem med sykkelhjulet og eikene.

En amerikansk studie viste at andelen skader som oppstår som følge av fall, som forventet er lavere for barn i tilhenger enn for barn i barnesete (50 % i tilhenger vs. 72 % i barnesete). Øvrige skader oppstår i kollisjoner (33 % i tilhengere vs. 9 % i barnesete) og i kontakt med sykkelen eller hengerens hjul. Dette bekrefter antakelsen om at barneseter medfører større risiko for velt, mens tilhengere medfører større risiko for kollisjoner.

Påhengssykler – ???
For påhengssykkel er det ikke funnet studier av verken ulykkesinnblanding eller skaderisiko.

 

 

 

 

 

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

  • Tweets

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI

ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE

TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS