Du er her

Trafikkdøden herjer i Brasil

Ni av ti dødsfall og skader i trafikken her i verden skjer i utviklingslandene, ifølge tall fra Verdens helseorganisa­sjon (WHO). Bare i Brasil krever trafikken hvert år mer enn 57 000 menneskeliv

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Et hverdagsbilde fra Guatemala.
Foto: Are Wormnes

Artikkelforfatteren er psykolog med mastergrad i trafikkpsykologi fra Universidade Federal do Paraná i Brasil. Hun har tidligere arbeidet som vitenskapelig assistent ved TØI der hun nå er gjesteforsker

AV RENATA TORQUATO

Med sine 200 millioner mennesker er Brasil det største landet i Sør-Amerika, både i utstrekning og antall mennesker. Tall fra forsikringsselskapene, som kan være mer nøyak­tige enn de offisielle tallene, viser at mer enn 57 000 mennesker mistet livet i den brasilian­ske veitrafikken i 2008 (Confederação Nacional de Municípios, 2009, som baserer seg på forsikringsselskapenes tall).

Dette betyr at det i gjennomsnitt dør minst 156 mennesker hver dag i trafikken. Det betyr også at det i Brasil i 2008 omkom 30,1 mennes­ker per 100 000 innbyggere. Til sammenligning kan Norge for samme år vise til 5,4 trafikk­drepte per 100 000 innbyggere (SSB, 2011).

De høye tallene gir utvilsomt et godt bilde av hvor dårlig det står til med trafikksikkerhe­ten i Brasil, men tallene bør ikke oppfattes som presise. Usikkerheten skyldes mangel på stan­dardisering og varierende kvalitet på innsam­lede data. For eksempel teller noen lokale myn­digheter bare dem som dør på ulykkesstedet mens andre gjør som i Norge, teller alle som dør innen 30 dager som følge av ulykken.

Mange gamle biler
Brasils økonomiske utvikling fører til at sta­dig flere mennesker får tilgang til individuell, motorisert transport – spesielt billige biler og motorsykler. Staten Parana i det sydlige Brasil hadde i 2009 hele 4 683 631 registrerte kjøre­tøy, hvor Curitiba var byen med flest kjøretøy per innbygger (62,27 kjøretøy per 100 innbyg­gere). Flåten av motorsykler vokser også stadig mer, det gjør også antallet motorsyklister som omkommer i ulykker. Biler som mangler viktig sikkerhetsutstyr, som kollisjonsputer og blok­keringsfrie bremser, er billigere og dermed mest kjøpt. Dessuten er flåten av gamle biler stor, noe som har sammenheng med at mer enn 20 år gamle biler er fritatt for avgifter.

Trafikksystemet i brasilianske byer er plan­lagt for motorkjøretøyer, uten sterke hensyn til myke trafikanter. I de fleste tettsteder er fartsgrensen høy (60 km/h) av hensyn til kjøre­tøyenes fremkommelighet, men det bidrar også til det store antallet alvorlige ulykker. Mangel på sykkelveier, dårlig kvalitet på fortauer og kriminalitet i det offentlige rom er faktorer som bidrar til at folk foretrekker motorisert transport. Andre grunner er at den offent­lige transport ikke er preget av kvalitet og regelmessighet.

Trafikkregler tas ikke på alvor
Trafikkreglene i Brasil kan oppfattes som moderne og strenge, men de blir i liten grad håndhevet og dermed lite respektert. Siden 2008 har det ikke vært tillatt å kjøre med promille (grense 0,0). Promillekjørere risikerer bot og til og med fengselsstraff, i det minste på papiret.

Den første tiden etter at loven trådte i kraft, ga nyhetsmedia den mye oppmerksomhet og rapporterte om mennesker som var blitt arres­tert – og antallet trafikkdrepte falt. Men etter hvert forsto folk at det var så som så med kon­trolltiltakene og at sannsynligheten for å bli tatt var liten. Dermed steg antall omkomne igjen. Det viste seg også at når det faktisk ble foretatt kontroller, ringte folk og advarte hverandre om dem.

Siden 1997 har det vært påbudt for bilister i Brasil å stoppe for fotgjengere i gangfelt. Men i mange byer blir ikke påbudet fulgt opp med kontroller. Enkelte byer, blant dem hovedsta­den Brasilia, er hederlige unntak. De har lykkes med en god måte å håndheve påbudet på, og både bilister og fotgjengere har fått opplæring. Andre tiltak, for eksempel opphøyde gangfelt, blir også brukt.

Begrensede kunnskaper
Få mennesker som jobber med trafikk i Brasil kan mye om forskningsmetodikk og trafikk­sikkerhetstiltak. Riktig nok foregår det noe trafikkforskning ved brasilianske universiteter, men det er stor avstand mellom universite­tene og myndighetene. Forskningsresulta­tene blir derfor i liten grad brukt til å bedre trafikksikkerheten.

Kort sagt blir trafikkproblemer i langt større grad behandlet politisk enn vitenskape­lig. Politikerne interesserer seg mer for andre problemer. Forklaringen kan være at folk flest har begrenset kunnskap om trafikksikkerhet og verdien av ulykkesforebyggende tiltak. Det fører i sin tur til at politikerne ikke kan regne med å sanke mange stemmer ved å fremme slike tiltak.

Nasjonale undersøkelser vil være nødven­dig for å kartlegge risikofaktorer i trafikken og utvikle tiltaksprogrammer mot ulykker. Men i Brasil blir det lagt liten vekt på slikt arbeid, og mangelfull forståelse kan føre til at iverksatte tiltak får liten effekt.

Forskning på atferd i trafikken har i hoved­sak funnet sted i Europa og USA, men resul­tatene kan ikke uten videre anvendes i Brasil uten revisjon og tilpasning. Dette bildet blir ikke bedre av at aktuelle forskningsresultater ofte presenteres på engelsk – et språk det store flertall av brasilianere ikke behersker.

Interessant, men…
Med bakgrunn i min trafikksikkerhetsrelaterte utdannelse deltok jeg tidligere i år i et univer­sitetsfjernsynsprogram. Etterpå ble jeg kontak­tet av en representant for de lokale samferd­selsmyndighetene. Han var interessert i å høre mer. Under et påfølgende møte sa han at mine data og forslag var meget interessante, men også at han ikke visste hvordan han kunne bruke dem fordi han var avhengig av politisk støtte, en støtte han trodde det ville være vanskelig å få.

FN har tilegnet tiåret 2011–2020 til arbeidet for bedre trafikksikkerhet i verden. Den aktuelle kampanjen (Decade of Action for Road Safety 2011–2020) har som mål å redusere antallet omkomne og skadde i vei­trafikken rundt om i verden gjennom ulike aktiviteter.

Det brasilianske veidirektoratet har for sin del publisert en plan som omfatter tiltak innen­for tre E-er, Engineering, Education and Enfor­cement. Man foreslår at universiteter og staten samt ulike offentlige og private organisasjoner skal bidra (Denatran, 2011). Hvor fruktbart dette vil bli, gjenstår å se.

Veldig mye ugjort
Det finnes også noe pent som kan sies om tra­fikksikkerhetsarbeidet i Brasil. Noen tiltak er vellykkede, og det finnes mennesker som er genuint engasjert i arbeidet. Ikke desto mindre viser det grove bildet at veldig mye må gjøres – bedre trafikksikkerhetsopplæring i skolene er bare ett aktuelt tiltak – for at Brasil skal kunne fremstå med en markert og dokumenterbar sik­rere trafikk.

Man kan nok si at de første skrittene i den retningen er tatt, men også at veien til mål synes både lang og kronglete.

Referanser
Confederação Nacional de Municípios (2009). Mapeamento das Mortes por Acidentes de Trânsito no Brasil (Dødsfallkartlegging av trafikkulykker i Brasil): fra <http.www.cnm.org.br/>.

Denatran (2011). Plano nacional de redução de aci­dentes e segurança viária para a década 2011– 2020: Proposta Preliminar. (National plan to reduce traffic accidents and traffic safety for the decade 2011–2020: Preliminary Proposal). Fra: http://www.denatran.gov.br

Statistisk sentralbyrå (2011). Personer drept i nordiske land per 100 000 innbyggere: 2000–2010: fra < http:// www.ssb.no/vtuaar/tab-2011-06-10-14.html>.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

  • Tweets

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI

ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE

TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS