Grønne mobilitetsløsninger inngår i selve definisjonen av et nullutslippsområde. God offentlig transport, gå- og sykkelstier og lademuligheter for elbiler må være på plass.
Bergen Havn skal bli helt ny. Like før sommeren lanserte det interkommunale selskapet sine vyer for fremtidens havn. For Bergen betyr det at havneområdene i sentrum åpnes for byens innbyggere, samtidig med at havnen sikres forutsigbarhet og moderne fasiliteter.
Det er et politisk mål at all trafikkvekst i de største byene skal skje ved at flere går, sykler eller reiser kollektivt. Det er overveiende sannsynlig at dette vil føre til flere trafikkskader. Det er også overveiende sannsynlig at denne virkningen ikke vil bli oppdaget – ja, den vil rett og slett forbli usynlig.
I vår lanserte Bergen kommune en ny Kommuneplanens Arealdel (KPA). Det er en omfattende og ambisiøs plan for fremtidens Bergen. En del av premissen til den nye planen er at Bergen skal bort fra en bilbasert byutvikling.
Complete Streets er et konsept for helhetlig gateplanlegging som er tatt i bruk i en rekke byer i Nord-Amerika. Konseptet handler om å legge til rette for alle brukergrupper, samt ivareta all bruk som skjer i tilknytning til en gate. Lokal kontekst og stedstilpassede løsninger er viktige stikkord.
Tre TØI-forskere har sammenlignet sykkelfart i moderate og bratte nedoverbakker i Oslo. Analysen viser at gjennomsnittlig sykkelfart er betydelig lavere i bratte nedoverbakker – med unntak av bakker i sykkelveier som er adskilt fra både biler og fotgjengere. Der er det full fart nedover.
Det finnes mye kunnskap om tiltak som virker for å få mer miljøvennlig transport i byene, men vi ser ofte at slike tiltak ikke blir implementert, mens kanskje tiltak vi vet har mindre effekt, blir implementert. Spørsmålet blir: Hvorfor gjør vi ikke mer av det som virker og mindre av det som ikke virker?
Det medførte mer sykling og gåing – og mindre motorisert trafikk – da en del av Innherredsveien i Trondheim ble gjort om til miljøgate, fastslår artikkelforfatterne.
I Oslo sykles det i gjennomsnitt 21 % lenger enn kortest mulige rute, fremgår det av GPS-databaserte studier av syklisters veivalg. Mange omveier gjøres for å nyte bedre sykkelinfrastruktur, noe som har interessante implikasjoner for transportplanlegging og samfunnsøkonomiske analyser.
«Med byvekstavtalene begir landets største byområder, sammen med regionalt og statlig nivå, seg inn i ukjent terreng», skriver artikkelforfatterne. «Det er en kompleks avtalestruktur, som innebærer nye former for samarbeid, finansiering, måling og oppfølging.»
Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no | Personvern