Ved å legge til rette for sentrumsnære depot og god sykkelinfrastruktur kan det offentlige bidra til effektiv varelevering med lastesykkel, fastslår artikkelforfatterne.
Rådende oppfatning innen samordnet areal- og transportplanlegging er at vi må bygge tettere og lokalisere ny virksomhet i eller tett på (nær) det eksisterende sentrum. Eller i kollektivknutepunkter.
Bymiljø- og byvekstavtalene framheves som et av statens viktigste redskap for å nå nullvekstmålet. Men hvordan skal de forskjellige avtalene som nå inngås mellom norske byområder, fylker og stat forstås?
Diskusjonen om klimavennlig transport, kompakt byutvikling og bypakker som virkemiddel har i all hovedsak vært innrettet mot større byer. Kunnskapstilfanget om tilsvarende forhold i småbyer og tettsteder er, etter vår oppfatning, mangelfullt.
«Å halvere kapasiteten på en av Norges tyngst trafikkerte veilenker gikk ganske bra – det skapte ikke krise eller kaos», skriver Aud Tennøy i denne artikkelen.
Flytting av varelagre fra sentrale byområder til utkanten av byer vil ikke nødvendigvis medføre redusert trafikk og reduserte klimagassutslipp.
Sentral kontra mindre sentral lokalisering av nye boliger og arbeidsplasser gir flere kollektivturer, færre bilturer og lavere antall kjøretøykilometer for bil. Effektene varierer avhengig av om vi ser på bosatte, ansatte eller totale tall, og fra sted til sted.
Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no | Personvern