LITT AV HVERT: Det nettopp tilbakelagte 2019 kan sees som et gjennombruddsår for utslippsfrie busser i Norge, mener miljøstiftelsen ZERO.
Det har blitt sagt en del om regjeringens mulighet til å beholde eller si fra seg en andel utslippskvoter fra EUs kvotesystem før nyttår. Regjeringen har nå har landet på å beholde dem, slik at de kan overføres til ikke-kvotepliktig sektor frem mot 2030. Tanken er da at man har en sikkerhetsmargin om en ikke skulle nå målene for utslippskutt innen 2030 satt av EU.
I transportsektoren var noen tidligere ute enn andre med å satse grønt – les utslippsfritt og, mer generelt, forurensningsfritt. Slik satsing ga for noen år siden smak av idealisme og ble av mange møtt med skuldertrekk, men er etterhvert blitt mer preget av nødvendighet og butikk.
Det pågår en unik datafangst fra lastebiler i Norge. Nær 620 lastebiler gir for tiden fra seg data om GPS-posisjoner og motorytelser. Det skjer i et TØI-ledet kompetanseprosjekt for næringslivet og kan bidra til at godstransport med lastebil blir mer effektiv og mindre miljøbelastende.
Skal norsk klimapolitikk ta hensyn til utslipp utenlands? Svaret er nei dersom utslippet omfattes av et annet lands klimaforpliktelser, men kanskje ja dersom det er snakk om «herreløst» utslipp utenfor ethvert lands jurisdiksjon.
Fellesnordiske tiltak kan bidra til at gods som importeres til Norge blir transportert på jernbane fremfor på veg, men tiltakskostnadene kan være store i forhold til klimagevinsten.
Et system for allmenn veiprising vil i framtida kunne erstatte fem–seks av dagens bilavgifter. Systemet vil innebære betydelig lavere veitransportkostnader i distrikts-Norge.
«Vi har fem–sju år på oss for å løse elektrifisering av kortbanenettet i Norge», skriver Stein Nilsen i dette innspillet. «Greier vi det ikke, står kortbanenettet, slik vi kjenner det, i fare. Widerøe må bytte ut mesteparten av dagens flåte innen 2030. Er ikke elflyene klare, kan det få store konsekvenser for tilbudet i distriktene.»
Den norske måten å fremme kjøp av elbiler på er robust. Den sikrer norske skatteytere mot å betale for andre lands klimapolitikk på personbilområdet.
De er tilnærmet lydløse og kommer susende forbi, innimellom med to personer på én sparkesykkel. Det ser farlig ut. Men hvor farlig er det egentlig? Hva gjør det med folkehelsa hvis vi bytter ut gange med elsparkesykling? Og hva med klimaavtrykket? Og miljøet – det kan jo umulig være bra med alle disse elsparkesyklene som står og ligger spredt rundt omkring i sentrum?
Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no | Personvern