«Det hjelper ikke med detaljert informasjon om innstegshøyder og andre forhold, hvis det ikke er mulig å komme om bord og gjennomføre kollektivreisa», lyder en av artikkelforfatternes konklusjoner.
I en etter hvert omfattende litteratur om selvkjørende biler og busser og baner er det store forventninger til at automatiseringen vil gi bedre mobilitet, styrket trafikksikkerhet, mindre miljøbelastning og reduserte kostnader. Men litteraturen viser også at politiske målsettinger om mindre kjøring og mer aktiv mobilitet kan bli truet.
Det er et politisk mål at all trafikkvekst i de største byene skal skje ved at flere går, sykler eller reiser kollektivt. Det er overveiende sannsynlig at dette vil føre til flere trafikkskader. Det er også overveiende sannsynlig at denne virkningen ikke vil bli oppdaget – ja, den vil rett og slett forbli usynlig.
Å reise med buss, trikk, T-bane eller tog regnes som svært sikkert. Det er riktig så lenge vi ser på risikoen for å bli skadet i en trafikkulykke under reisen. Men mange passasjerer skades, gjerne ved fall, uten at det skjer en trafikkulykke – og dermed uten at skadene blir systematisk registrert.
Det medførte mer sykling og gåing – og mindre motorisert trafikk – da en del av Innherredsveien i Trondheim ble gjort om til miljøgate, fastslår artikkelforfatterne.
I underkant av 20 prosent av bussjåførene som deltok i en TØI-undersøkelse brukte tidvis mobiltelefonen under kjøring. Sjåførene selv antok at hver andre bussjåfør brukte mobil under kjøring i løpet av en uke.
I Sverige har de forsøkt med store passasjerinsentiver i anbudskontraktene for å stimulere operatørene i kollektivtrafikken til nytenkning og innovasjon. Likevel skjer det lite nytt. Det skyldes ikke lite innovative kollektivselskaper, men at insentivene ikke står i forhold til kostnadene ved å utvikle tilbudet.
Det var avgiftsfritt å bruke innfartsparkeringene ved 11 undersøkte jernbanestasjoner i Osloregionen, men så ble bruken avgiftsbelagt – og det ble langt enklere å finne ledige plasser der, viser en TØI-undersøkelse utført for Bane NOR.
Vår studie av arbeidsreiser i Oslo viser et klart skille mellom øst og vest når det gjelder bruk av bil og sykkel. I vest er det en større andel som sykler og en mindre andel som bruker bil enn i øst. Dette til tross for at arbeidsreisene til befolkningen i vest og øst ikke er spesielt ulike når det gjelder reiselengde, kvalitet på kollektivtilbudet og tilgang på parkeringsplass.
TØIs nå fornyede Kollektivkalkulator er et forenklet, web-basert verktøy for nyttekostnadsberegning av universell utforming og andre enkle tiltak i kollektivtransporten.
Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no | Personvern