I en etter hvert omfattende litteratur om selvkjørende biler og busser og baner er det store forventninger til at automatiseringen vil gi bedre mobilitet, styrket trafikksikkerhet, mindre miljøbelastning og reduserte kostnader. Men litteraturen viser også at politiske målsettinger om mindre kjøring og mer aktiv mobilitet kan bli truet.
Tekniske førerstøttesystemer gjør stadig større innhugg i menneskets suverenitet som bilfører. Færre ulykker blir det av det også. Men før vi kan slippe løs helt selvkjørende biler, trengs et skifte i måten å tenke og arbeide med sikkerhet på.
Spøkelsesbilisme – dette at trafikanter kjører mot kjøreretningen – er et godt eksempel på situasjoner der selvkjørende biler kan ha sin relevans og gi positive sikkerhetseffekter, poengterer TØI-avdelingsleder Michael W.J. Sørensen i denne artikkelen.
Autonom skipsfart er på full fart inn i norske farvann. Autonome skip vil gi reduserte transportkostnader i tillegg til miljøgevinster og sikkerhetsgevinster, selv om utfordringene er mange. Som i veitransporten skjer den autonome utviklingen på sjøen gradvis.
Selvkjørende kjøretøy har potensialet til å bedre effektiviteten, mobiliteten og trafikksikkerheten i transportsystemet. Det er fortsatt knyttet stor usikkerhet til om de vil bidra positivt eller negativt miljømessig. De fleste tror at selvkjørende kjøretøy vil medføre økt kjøring, mens virkningene på kø, energi- og arealbruk er mer usikker.
Ville du valgt førerløs bil på din forrige reise, om det var mulig? Vi har spurt nordmenn i de største byområdene.
Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no | Personvern