«Norge har trolig best trafikksikkerhet i verden», skriver artikkelforfatteren, som likevel mener at dagens norske trafikksikkerhetspolitikk må «betegnes som svak.» Han ser at ikke minst mer politikontroll kan bidra til en vedvarende norsk lederstilling.
Mye tyder på at selvkjørende kjøretøyer vil forbedre effektiviteten og sikkerheten i norsk samferdsel. Samtidig vet vi at ny teknologi både påvirker og påvirkes av et komplekst samspill mellom sosiale og strukturelle komponenter i systemer, på måter som er vanskelig å forutse.
Selvkjørende biler blir dyrere enn dagens biler. Hvor mye dyrere vet vi ikke sikkert, men studier antyder 100 000–400 000 kroner dyrere (etter dollarkurs på 10 kr). Har vi råd til det, og er vi villige til å spandere så mye ekstra på en bil? Studier som er gjort til nå, tyder på at bare noen få vil kjøpe en selvkjørende bil som er så mye dyrere enn en konvensjonell bil.
Selvkjørende biler vil fungere bra på motorveger. Der kan de høyst sannsynlig både bedre trafikkavvikling og trafikksikkerhet. Men hva med bytrafikk?
Selvkjørende biler kan, hvis individuell eie og bruk av bil fortsetter som i dag, gi trafikkvekst i byene. Reisetidene kan likevel bli litt kortere enn i dag.
Det pågår en enorm forskning om utvikling av selvkjørende biler og deres mulige virkninger. Optimistene tror at selvkjørende biler vil fjerne eller sterkt redusere de uønskede virkningene av transport – køer, forurensning og ulykker. Men mange av de virkninger selvkjørende biler kan ha er svært usikre eller ukjente.
Robotaxier – slike som Tesla-sjef Elon Musk forventer i trafikk neste år – kan bety mer bilbruk og for Norges del undergrave målsettingen om at persontransportveksten i byområder skal tas med kollektivtrafikk samt sykkel og gange, poengterer artikkelforfatterne. Ikke desto mindre ser de at robotaxier kan være positive for samfunnet.
I en etter hvert omfattende litteratur om selvkjørende biler og busser og baner er det store forventninger til at automatiseringen vil gi bedre mobilitet, styrket trafikksikkerhet, mindre miljøbelastning og reduserte kostnader. Men litteraturen viser også at politiske målsettinger om mindre kjøring og mer aktiv mobilitet kan bli truet.
Spøkelsesbilisme – dette at trafikanter kjører mot kjøreretningen – er et godt eksempel på situasjoner der selvkjørende biler kan ha sin relevans og gi positive sikkerhetseffekter, poengterer TØI-avdelingsleder Michael W.J. Sørensen i denne artikkelen.
Autonom skipsfart er på full fart inn i norske farvann. Autonome skip vil gi reduserte transportkostnader i tillegg til miljøgevinster og sikkerhetsgevinster, selv om utfordringene er mange. Som i veitransporten skjer den autonome utviklingen på sjøen gradvis.
Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no | Personvern