FORSKNING: Det høye salget av null- og lavutslippsbiler i Norge gir rom for mindre salg ellers i EØS. Eller at bilprodusentene sparer 15 milliarder kroner i bøter bare i 2020.
FORSKNING: «En gjennomsnittlig dieselbil medfører gjennom livsløpet CO2-relaterte avgifter på mer enn en halv million kroner», skriver Lasse Fridstrøm i denne artikkelen.
FORSKNING: Innen samferdselspolitikken kan politikerne strides seg imellom om hvilke virkemidler som bør tas i bruk for å nå et mål de er enige om. De kan også finne det vanskelig å få befolkningen på sin side.
I et samfunnsøkonomisk perspektiv er det fornuftig med billigere kjøring i distriktene og dyrere i byområder. Dette skyldes at de samfunnsmessige kostnadene fra trafikken er adskillig høyere i byene enn på landet.
Den norske måten å fremme kjøp av elbiler på er robust. Den sikrer norske skatteytere mot å betale for andre lands klimapolitikk på personbilområdet.
Bompenger er en het potet. Følelsene er sterke på begge sider. Noen hater dem, andre elsker dem. Men hva er de rasjonelle, faglige argumentene for og imot? Fins de?
Med økt engangsavgift på bensin- og dieselbiler og fortsatt moms- og avgiftsfritak for nullutslippsbiler, kan tre av fire nye personbiler i 2025 være elbiler.
Det debatteres hvordan staten og kommunene mister inntekter på grunn av elbilfordelene. Det offentliges inntekter er redusert med flere milliarder kroner i året. En gradvis økning i engangsavgift, drivstoffavgift og årsavgift for personbiler kan oppveie inntektstapet.
Bør kommuner kunne pålegge private interesser å kreve parkeringsavgift – eksempelvis ved arbeidsplasser og handlesentre? Spørsmålet er kontroversielt, fastslår artikkelforfatterne. De redegjør for kunnskap – og mangel på kunnskap – om hvordan arbeidstagere og handlende vil reagere.
Norge vil bli det første landet der grunnlaget for drivstoffavgifter forvitrer fordi vi går over til elektriske kjøretøy. Dette, sammen med den kostbare men stadig mer omseggripende innkrevingen av bompenger, gjør det nødvendig å finne fram til smartere måter å finansiere veiene på. Satellittbasert veiprising er svaret. Dersom et slikt system skal kunne innføres om åtte-ti år, må utredning og planlegging starte nå.
Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no | Personvern