Du er her

  • Hjem
  • /
    MENINGER
  • /
    Veiene er ikke tilrettelagt for selvkjørende biler

Veiene er ikke tilrettelagt for selvkjørende biler

Tekniske førerstøttesystemer gjør stadig større innhugg i menneskets suverenitet som bilfører. Færre ulykker blir det av det også. Men før vi kan slippe løs helt selvkjørende biler, trengs et skifte i måten å tenke og arbeide med sikkerhet på.

Av Per Andreas Langeland
Forsker, Transportøkonomisk institutt (TØI)

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Teknologiutviklingen har gått så raskt at selvkjørende biler ikke lenger er en fjern tanke. Tesla-sjef Elon Musk hevder at bilene fra hans selskap om kort tid vil bli fullstendig autonome og antyder året 2020 – neste år.

Kollega Rune Elvik har imidlertid gjort en gjennomgang av internasjonal forskning på området. Studien hans inngår i et pågående arbeid, men taler et tydelig språk: Ingen land er forberedt for selvkjørende biler.

I påvente av et helhetlig fungerende system

Hvis det skal være trygt å slippe førerløse biler ut på norske veier, må samordning og organisering av trafikksikkerhetsarbeidet gis et nytt innhold. Den teknologiske morgendagen gjør at veitrafikk ikke lenger kan ses som summen av alle delene.

Veitrafikk må ses som et helhetlig fungerende system med tydelige rolleavklaringer og tettere sammenkobling av virkemidler.

Bilfabrikantene konkurrerer i å levere nye funksjoner for å tiltrekke seg kunder i et sikkerhetsbevisst marked. I dag leveres biler med ulike varianter av førerstøttesystemer som adaptiv cruisekontroll, kjørefeltholder og nødbremseassistent.

Dette er systemer som hjelper bilføreren i kjøringen og er markante skritt på veien mot helt selvkjørende biler.

Førerstøttesystemer og biler som er designet for å kunne gå i såkalt selvkjørende modus opereres i dag kun av bilens egne systemer. Bilen leser sine omgivelser ved hjelp av sensorer om bord, og utfører handlinger ut fra det.

Denne måten å utvikle helt selvkjørende biler på vil ikke være nok for å gjøre trafikken så sikker og effektiv som samfunnet forventer. Autonome kjøretøy i virkelig trafikk bør være koblet inn i et overordnet system for trafikkstyring.

Et slikt system finnes ikke i dag, og vi trenger nye måter å forstå sikkerhet på for å etablere den strukturen som er nødvendig.

Mennesket – og teknologien

Sikkerhetsmessig er den menneskelige faktoren veitrafikksystemets svakeste kort. Men når vi ser all den informasjon en fører tar inn og prosesserer, finnes det ingen enkel teknisk løsning som kan erstatte all menneskelig kunnskap, erfaring og evne til å lese forholdene på et mangslungent norsk veinett med varierende forutsigbarhet.

Hvis teknologien skal overgå mennesket som fører, trenger vi en veinormalstandard og forskrift for kjøretøy som gjør veier og biler forberedt for kommunikasjon.

Bilene må utveksle informasjon med andre trafikkenheter, med veien og med en tilhørende digital veitrafikksentral hvis selvkjørende biler skal kunne operere sikkert.

På norsk kalles en slik datautveksling Samvirkende ITS. Nasjonal transportplan oppfordrer til å gripe de mulighetene ny teknologi utgjør, blant annet for å oppnå målet om en halvering av drepte og hardt skadde i veitrafikken innen 2030. Statens vegvesen og ITS Norge er aktører som har igangsatt aktiviteter på dette området.

Men foreløpig har vi ikke tatt i bruk metoder for hvordan vi skal utnytte samvirkende teknologi for å få ut det sikkerhetspotensialet som ligger i den.

Det tradisjonelle trafikksikkerhetsarbeidet bygger på en vitenskapelig forståelse av årsak til ulykker og derigjennom kunnskap om ulike tiltaks effekt på ulykker og skader. Arbeidet er også bygget på forutsetningen om at det er førere av kjøretøyene og trafikantene selv må som lykkes med å komme fra A til B.

Dette perspektivet er ikke tilstrekkelig å møte morgendagen med. Når teknologi skal overta for mennesket som fører, trenger vi modeller som ikke bare hjelper oss i å forstå hvordan vi skal unngå ulykker. Modellene må også fortelle hva som skal til for å sikre at folk og varer kommer effektivt og trygt fram.

Ny teknologi gir uante muligheter for informasjon, og mengdene blir fort overveldende.

Det er derfor behov for modeller som kan skille mellom nyttige og unyttige data, og som kan sikre at relevante data fra ulike kilder struktureres og prosesseres for å styre kjøretøyene sikkert på veiene – med eller uten hjelp fra en menneskelig fører.

Fortsatt en god vei å gå

Det er fortsatt en god vei å gå før vi kan se for oss at førerløse biler, busser og lastebiler vil kjøre effektivt og kontrollert på de fleste norske veier – kjøretøyer som vil være forberedt på hva som venter rundt neste sving.

Men dagens veitrafikksystem er så komplekst og teknologitungt allerede nå at modeller som strukturerer og kombinerer sosiologiske og teknologiske prosesselementer er noe vi kan dra nytte av også i dag.

Veidirektøren har i forbindelse med den 136 punkter lange tiltakslisten i Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet uttalt at det er summen av alle tiltak som skal bringe ulykkestallene videre nedover.

I et rent ulykkesforebyggende perspektiv er det mye fornuft i det. Men for å få en transport sikkert fram er det ikke summen av tiltak som er avgjørende. Det er hvordan tiltakene virker sammen.

Et paradigmeskifte …

Det ligger mye godt og systematisk trafikksikkerhetsarbeid bak den positive utviklingen av ulykkestallene de siste tiårene og fram til i dag. Men en fortsettelse av denne trenden betinger trolig et paradigmeskifte i måten å tenke og arbeide med trafikksikkerhet på.

Selvkjørende teknologi kommer raskt, og vil kreve en ditto omstilling i den sikkerhetsfaglige tilnærmingen.

Vi trenger gode diskusjoner og mer forskning for å finne ut hvordan vi best kan møte den raskt voksende teknologiske utviklingen i veisektoren.

Det er ingen grunn til å vente med å ta denne utfordringen.

 

Referanse:

Leveson, N.: Engineering a safer and more secure world. STAMP workshop 2019, Massachusetts Institute of Technology

 

 

Aktuelt lesestoff:

Fravær av ulykker bør ikke definere sikkerhet

 

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

  • Tweets

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI

ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE

TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS