Tid for å ta toget til kontinentet …

INNSPILL: Interessen for å reise med tog over lengre strekninger, som alternativ til fly, er økende. I Sverige har dette resultert i en kraftig vekst i antall passasjerer med tog til utlandet og nattog generelt.

Et ønske om å bidra personlig til å kutte klimagassutslipp er en drivende faktor. Enmeord som #jagstannarpamarken og #flygfritt skaper debatt i sosiale medier, og svenskene har til og med fått et nytt ord, flygskam.

Den unge klimaaktivisten Greta Thunberg bidrar også til å sette toget på dagsordenen, blant annet da hun reiste til toppmøtet i Davos i vinter.

En underskriftskampanje for å få reetablert nattog mellom Skandinavia og kontinentet har fått nærmere 60 000 underskrifter.

I den svenske regjeringsavtalen fra januar i år heter det også at det skal bli enklere å bestille togreiser til utlandet, og at Trafikverket gis i oppdrag å kjøpe nattogstrafikk med daglige avganger til flere europeiske byer.

Det svenske togselskapet SJ bygger også om alle sine eldre hurtigtog, slik at de kan kjøre over Øresund.

Norge henger etter

Norske myndigheter har foreløpig ikke begynt å engasjere seg. Her har debatten om tog til utlandet stort sett dreid seg om langsiktige planer om utbygging av jernbanenettet mot Göteborg og Stockholm og svært lite om hvordan vi kan få på plass et tilbud på det banenettet som ligger der i dag.

Å reise med tog fra Norge til kontinentet er fullt mulig, men tilbudet begrenser seg til én daglig forbindelse, med to bytter underveis. NSBs tog går ikke lenger enn til Göteborg. Om København er endepunktet, er tilbudet litt bedre, bytte tog må en uansett.

Et nettbasert billettkjøp krever også at billettene kjøpes i minst to operasjoner, og da faller også flere passasjerrettigheter bort i tilfelle forsinkelser. For litt lengre reiser blir interrail-billetten fort et godt alternativ.

Går vi tilbake til begynnelsen av 90-tallet, var situasjonen en helt annet. Det var før lavprisfly og ekspressbusser hadde inntatt markedet.

Bedre før – og det bør bli bedre igjen

Sommeren 1990 gikk det ett gjennomgående morgentog fra Oslo til Hamburg, ett gjennomgående nattog fra Oslo til Hamburg, ett gjennomgående formiddagstog fra Oslo til København og Rødby, ett ekstra sommertog fra Oslo til København samt det tradisjonelle nattoget fra Oslo til København.

Dette er noe vi bare kan drømme om i dag, til tross for at det totale reiseomfanget har økt betydelig – og til tross for at baneinfrastrukturen har gjennomgått store forbedringer etter det.

Storebæltsforbindelsen har gjort det landfast mellom Sjælland og Jylland, og hele strekningen fra København og Hamburg er elektrifisert. Øresundsforbindelsen knytter Sverige og Danmark sammen, og det er blitt nesten sammenhengende dobbeltspor fra Trollhättan og sørover gjennom Sverige, inkludert den lange Hallandsåsen tunnel.

Kjøretidene med tog fra Oslo til Hamburg kan dermed kuttes med tre og en halv time i forhold til slik de var tidlig på 90-tallet, ned til tolv timer. Kanskje har det skjedd mer positivt med banenettet enn mange vil gi inntrykk av?

Tidlig på 2000-tallet gikk det raske ekspresstog mellom Oslo og København. Dette var et forsøk på å møte konkurransen fra lavprisfly og ekspressbusser, men tilbudet kom nok litt seint i gang. Og kanskje litt for tidlig med tanke på fange opp klimabevisstheten vi ser i dag. Tilbudet, som kjørte uten offentlige tilskudd, overlevde derfor ikke. Med et slikt tilbud i dag ville reisetida mellom Oslo og København vært på sju timer.

NSB, SJ, Entur, Deutsche Bahn …

Nok om fortida. Hvordan kan det nå legges bedre til rette for togreiser til kontinentet på kort sikt? Første steg må være å gjøre dagens tilbud mer tilgjengelig og å få på plass muligheter for nettbasert kjøp av gjennomgående billetter over hele strekningen.

Om ikke NSB eller SJ vil gjøre dette gjennom sine salgskanaler, går det kanskje an å utfordre det nye selskapet Entur, som jobber godt for å samle rute- og billettformasjon for all kollektivtransport i Norge? Og kanskje vil det tyske togselskapet Deutsche Bahn begynne å selge sine nettbaserte billetter også til Oslo, slik de i dag gjør til Göteborg og Stockholm?

Det at SJ bygger om alle sine eldre hurtigtog for kjøring til Danmark, gjør at vi kan forvente å få flere raske og komfortable avganger mellom Göteborg og København, uten togbytte, i løpet av et par år.

Det er et skritt i riktig retning. Neste steg bør være at noen av disse avgangene forlenges til og fra Oslo. Da får vi reetablert raske ekspresstog mellom Oslo og København via Göteborg, noe som vil bedre reisetilbudet også for dem som skal videre til kontinentet og for eksempel rekke det populære nattoget fra Hamburg til Basel og Zürich.

En mulig svensk-norsk samkjøring

Av de 3745 mill. kronene norske myndigheter bruker på å kjøpe persontransporttjenester med tog, går om lag 6 mill. kroner på å styrke tilbudet Narvik–Kiruna–Stockholm og om lag 4 mill. kroner til togtrafikken Oslo–Karlstad–Stockholm.

Tilbudet sør for Halden, mot Göteborg, får ikke noe tilskudd fra norske myndigheter. Et lite beløp også til denne strekningen ville sannsynligvis hjulpet mye.

Ekspresstog mellom Oslo og København må også ses i sammenheng med det planlagte nattogtilbudet mellom Sverige og flere europeiske byer. Et aktuelt konsept er et nattog fra Stockholm med vogner til for eksempel Berlin, München og Brussel, som vil få avgang fra Malmö seint på kvelden. Et raskt og gjennomgående ettermiddagstog fra Oslo vil da gi effektiv omstigning til dette nattoget og styrke dets trafikkgrunnlag.

Et slikt nattog til kontinentet vil ha gode forbindelser videre til populære destinasjoner som Praha, Wien, Salzburg, Amsterdam, Antwerpen, London og Paris med en ekstra togtur på fra to til fire og en halv time.

På sikt er det også mulig å tenke seg reetablering av nattog til Danmark og/eller kontinentet med egne vogner til og fra Oslo. Siden et bedre togtilbud sørover vil fange opp trafikk på mange reiserelasjoner, skal det ikke store markedsandeler til før det er trafikkgrunnlag nok til å fylle noen daglige togavganger.

Nattog har generelt vært i motvind gjennom mange år, som følge av økt konkurranse fra fly, ekspressbusser og raskere tog på dagtid. Mye av tilbudet har forsvunnet. Men det østerrikske statsbaneselskapet ÖBB satser på nattoget i Europa.

Nattogets tilbakekomst

Selskapet har tatt over flere linjer fra Deutsche Bahn og utvikler det såkalte Nightjet-tilbudet, dels i samarbeid med andre aktører. I desember 2018 gjenoppsto linja Berlin–Wien, som også har vogner fra Berlin til Budapest og Krakow/Przemysl.

ÖBB har bestilt 13 nye nattog med sitte- og sovevogner fra Siemens, som gir rom for utvidelser. De populære rutene til Italia skal få nye vogner, men det spekuleres også i hvor selskapets neste utvidelse vil komme. Både Amsterdam og Skandinavia er blant kandidatene.

Folk vil bidra til å kutte klimagassutslipp personlig, og fokuseringen på bærekraftige reisealternativ kommer til å øke. Svenskenes ønsker om å bedre togtilbudet mot Danmark og kontinentet er godt nytt. Nå gjelder det å ta noen små steg for å sikre at også nordmenn enklere kan reise med tog mot København, Hamburg, Berlin og andre byer lenger øst, sør og vest.

Med litt hjelp fra norske myndigheter …

Det virker logisk at norske myndigheter må bidra til dette, gjennom å sikre bedre ruteinformasjons- og billettbestillingsløsninger og bruke noen små beløp på at vi igjen kan få gjennomgående ekspresstog til København, med gode overgangsmuligheter til nattog til kontinentet.

Da kommer vi inn i en positiv spiral, som kan gi gradvis bedre tilbud. Det er neppe lurt å fortsette å vente på at skinnegangen kanskje en gang i framtida blir bygd ut.