De er tilnærmet lydløse og kommer susende forbi, innimellom med to personer på én sparkesykkel. Det ser farlig ut. Men hvor farlig er det egentlig? Hva gjør det med folkehelsa hvis vi bytter ut gange med elsparkesykling? Og hva med klimaavtrykket? Og miljøet – det kan jo umulig være bra med alle disse elsparkesyklene som står og ligger spredt rundt omkring i sentrum?
Transport koster årlig tyske skattebetalere 149 milliarder euro som ikke dekkes av vei- og bensinavgifter eller på annen måte av transportører og trafikanter selv. Veitrafikken genererer 94,5 prosent av disse kostnadene, i stor grad på grunn av ulykker og klimabelastning.
Grønne mobilitetsløsninger inngår i selve definisjonen av et nullutslippsområde. God offentlig transport, gå- og sykkelstier og lademuligheter for elbiler må være på plass.
«Det slår meg at Norge på mange måter representerer et samfunn andre drømmer om, ikke bare når det gjelder velferd, likestilling og bruk av fornybar energi, men også når det gjelder elektrifisering i ulike deler av transportsektoren», skriver artikkelforfatteren. «Det må vi fortsette med, for det inspirerer andre.»
Lik nordmenn generelt, anskaffer mange av kommunene i Hedmark og Oppland elbiler. Viktigste drivkraft for disse grønne valgene er politiske signaler, mens den viktigste bremseklossen for videre investeringer i elbiler er mangelen på elbiler med firehjulstrekk i lavere prisklasser. Generelt er elbilene populære og brukerne fornøyde.
I vår lanserte Bergen kommune en ny Kommuneplanens Arealdel (KPA). Det er en omfattende og ambisiøs plan for fremtidens Bergen. En del av premissen til den nye planen er at Bergen skal bort fra en bilbasert byutvikling.
Veitrafikkutslippene av NOX og avgasspartikler (PM10) er på rask vei nedover og vil ventelig synke med henholdsvis 72 og 86 prosent fra 2015 til 2030. De tunge dieseldrevne kjøretøyene er blitt atskillig renere de siste 20–30 år. Etter hvert som de eldre kjøretøyene tas ut av trafikken, vil utslippene gå kraftig ned. På personbilsiden vil overgangen til utslippsfrie kjøretøy også bidra til merkbart bedre byluft.
Bergen Havn er først i landet med å ta i bruk et digitalt miljøregnskap for cruiseskip. Hvert cruiseskip rangeres etter en miljøskår. Skåren danner grunnlaget for en tilleggsavgift som skal betales ved et havneanløp – eventuelt en rabatt for cruiseskip med lite miljøavtrykk.
Det finnes mye kunnskap om tiltak som virker for å få mer miljøvennlig transport i byene, men vi ser ofte at slike tiltak ikke blir implementert, mens kanskje tiltak vi vet har mindre effekt, blir implementert. Spørsmålet blir: Hvorfor gjør vi ikke mer av det som virker og mindre av det som ikke virker?
«At nullvisjonsmålet hva gjelder barneulykker i dag nesten er nådd, illustrerer de store samfunnsendringer som har skjedd de seneste 40–50 årene», skriver TØI-forsker Marika Kolbenstvedt i dette tilbakeblikket på sin lange forskerkarriere. Barn og trafikksikkerhet har vært et av hennes arbeidsområder, trafikkens miljøbelastninger et annet.
Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no | Personvern