Du er her

Kronikker

  • Få eksperimenter med trafikksikkerhetstiltak – fordi vi ikke liker resultatene?

    KRONIKK: Bare omkring 2,5 % av de studiene Trafikksikkerhetshåndboken henviser til om virkninger av trafikksikkerhetstiltak, er eksperimenter. Det er lite, siden et eksperiment er den beste metoden for å finne ut om noe virker. Men de fleste eksperimenter med trafikksikkerhetstiltak finner ingen virkning av tiltaket. Dette kan være en grunn til at de sjelden gjentas.

  • Generasjonenes liv i byen og på landet

    Mangel på P-plasser. «I byene, især i Oslo, er knappheten på parkeringsplasser trolig med på å skyve barnefamiliene ut i omegnskommunene», skriver Lasse Fridstrøm. Illustrasjonsfoto: F. Dahl

    KRONIKK: Harde data fra befolkningsstatistikken har en historie å fortelle om hvordan barnefamiliene vender byen ryggen, mens omegnskommunene tar imot dem, og mange – men ikke alle – utkantkommuner avfolkes. Et særlig tydelig bilde får vi ved å følge hvert enkelt fødselskull opp til 40 eller 80 års alder. 

  • Samfunnsøkonomiske analyser:

    Favoriserer de veibygging i by?

    Samfunnsøkonomi og biltrafikk i byer. Artikkelforfatteren fokuserer på forholdet mellom samfunnsøkonomi og biltrafikk i byområder, «ettersom dette berører noen faglige spørsmål som jeg mener fortjener mer oppmerksomhet.» Illustrasjonsfoto (fra tiden før en omfattende veiomlegging i denne delen av Oslo fant sted): F. Dahl

    KRONIKK: Det er flere uavklarte spørsmål knyttet til forholdet mellom samfunnsøkonomisk lønnsomhet og biltrafikk i byområder. Samfunnsøkonomer bør bidra til å svare på disse. 

  • Viktigere enn noen gang å sette pris på naturen

    Infrastruktur og naturinngrep. «Tiden er overmoden for at aspekter som naturinngrep og miljøskade kvantitativt prises inn i de samfunnsøkonomiske analysene vi bruker for å fatte beslutninger om vi skal bygge ny vei, jernbane eller flyplass», skriver Per Fjeldal. Illustrasjon: Klipp fra video v. Statens vegvesen/Bane NOR

    KRONIKK: Naturkrisen løser ikke seg selv. Bit for bit tygger vi naturen i stykker. Vi kan ikke fortsette å forringe det biologiske mangfoldet, ødelegge landskapsverdier og bygge ned naturen uten at det til slutt slår tilbake på oss selv. 

  • Hyperloop – lynrask reise for mennesker og varer

    Hyperloop. Kanskje i overskuelig fremtid – med Hyperloop istedenfor høyhastighetstog eller fly fra en storby til en annen. Illustrasjon: Klipp fra Virgin Hyperloop-video.

    KRONIKK: Hyperloop-teknologien –  den som skal kunne transportere mennesker og varer med en hastighet på opptil 1200 kilometer i timen – utvikles raskt. Virgin Hyperloop utførte i november 2020 de første testene med personer. Teknologien kan medføre store endringer i fremtidens transportsystem.

  • Hvor objektive er samfunnsøkonomiske beregninger?

    Jernbane, vei, samfunnsøkonomi. «Elektrifisering av nye jernbanestrekninger regnes som en investeringskostnad for jernbane, mens elektrifisering av vegsektoren dekkes gjennom subsidier av elbiler», skriver kronikkforfatteren. Illustrasjonsfoto: Rejlers

    KRONIKK: Kronikkforfatteren fokuserer på «en del momenter som dels gir vegprosjekter for høy lønnsomhet, dels favoriserer veg i forhold til jernbane.»

  • Fergetakster til besvær

    Fergetakster. Forslaget om reduserte fergetakster, eventuelt gratis fergeturer, må i kronikkforfatternes vurdering sees i lys av at det er stortingsvalg til høsten. «Da kan det være fristende for politikerne å henge seg på populære forslag som er dårlig utredet og lite gjennomtenkte», skriver de. Illustrasjonsfoto: F. Dahl

    KRONIKK: En halvering av fergetakstene kan gi befolkningen og næringslivet langs kysten en årlig velferdsgevinst på over 1,6 mrd. kr. Tiltaket vil imidlertid innebære et årlig samfunnsøkonomisk tap i størrelsesorden 600–800 mill. kr.

  • Ambisiøse klimamål koster:

    Stort potensial for transportpolitiske forbedringer

    «Modellen vår viser hvordan man kan justere kollektivpriser og bompenger for å oppnå en optimal balanse mellom kollektivtransport og bilkjøring i både rushtiden og utenom rush», skriver kronikkforfatterne. Illustrasjonsfoto: F. Dahl

    KRONIKK: Dagens transportpolitikk for Oslo-området må justeres hvis bompenger, kollektivpriser og parkeringspriser på bedre vis skal balansere nytte og kostnader i transportmarkedet. 

  • Store prosjekter:

    Den farlige (og nyttige) optimismen

    Overoptimisme i prosjektplanlegging. Sydney Opera House, et eksempel på et prosjekt som ble veldig mye mer tid- og kostnadskrevende enn opprinnelig tenkt. Foto Diliff/Wikimedia Commons

    KRONIKK: Psykologien lærer oss at mennesker med et positivt og optimistisk syn på tilværelsen, har lettere for å gjøre valg som fører til et lykkelig liv. I planlegging av store prosjekter er imidlertid optimisme et tveegget sverd. 

  • Antall rusdrepte i trafikken kan reduseres

    Ruspåvirkede trafikkomkomne. «Rus er årsaken til minst 22 prosent av dødsulykkene i trafikken», skriver kronikkforfatteren. Illustrasjonsfoto: F. Dahl

    KRONIKK: For å nå visjonen om null drepte og hardt skadde i trafikken må det iverksettes forsterkede tiltak mot ruskjøring umiddelbart.

Viser fra 1 til 10 av totalt 38 artikler
  • Tweets

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS