Du er her

Kronikker

  • Ønsketenkningen i klimapolitikken

    Det har senket seg et ekkokammer av ønsketenkning over hele det klimapolitiske ordskiftet. Det er lite rom for faglige innvendinger mot realismen i målene eller fraværet av mål-middel-analyse. Men det er usannsynlig at vi kan nå klimamålene uten en åpen og fordomsfri virkemiddelanalyse og -debatt.

  • Jernbane og arealpolitikk:

    Større forpliktelser mellom stat og kommuner

    Norge trenger sterkere virkemidler som gjør at statlig jernbanesatsing får større samfunnsnytte, fremholder kronikkforfatteren. I så henseende fremstår avtaler mellom staten og kommuner/regioner som et interessant virkemiddel, mener han.

  • Tid for et nordisk vegprisingssystem

    Norge trenger et vegprisingssystem, fremholder TØI-sjef Gunnar Lindberg i denne kronikken. I lys av hva NTP 2018–2029 skisserer i klimasammenheng, ser han at staten vil trenge inntekter til erstatning for dem som forsvinner med fossildrevne kjøretøyer, og at bompengesystemet i så måte er uegnet. For øvrig mener Lindberg at Norden bør satse på ett vegprisingssystem, til fordel for teknologiindustrien.

  • NTP løser ikke floken, en plan B må komme

    Nasjonal transportplan (NTP) 2018–2029 inneholder ikke tiltak som alene kan lede Norge frem til det politisk oppsatte mål om sterkt reduserte klimagassutslipp fra transportsektoren, poengterer Gunnar Lindberg i denne kronikken. Han fastslår at NTP-en overlater måloppnåelsen til teknologiutvikling og markedskrefter, men ser at det bør etableres en supplerende politisk plan B for rask endring av transportsystemet.

  • NTP 2018–2029:

    Store endringer på veien til Stortinget

    Arvid Strand ser i denne kronikken med kritisk blikk på regjeringens prioritering av vegprosjekter i Nasjonal transportplan (NTP) 2018–2029. Nå, like før NTP-en skal behandles i Stortinget, fastslår Strand at prioriteringen er markert annerledes – og det uten klare begrunnelser – enn den transportetatene hadde lagt opp til.

  • Hvilken politiker har vilje til å avskaffe trafikkdøden?

    Stortinget vedtok i 2001 Nullvisjonen som basis for norsk trafikksikkerhetspolitikk. Nå har det gått over 15 år, og Norge er fortsatt langt fra å komme i nærheten av null drepte og null skadde i veitrafikken.

  • Førerløs samkjøring med elbiler – et ideal

    «For å sikre at introduksjonen av automatiserte kjøretøy ikke fører våre byområder inn i en ny asfaltspiral, trenger vi å komme opp med nye pisker og gulrøtter. Disse må stimulere til delte mobilitetstjenester», skriver kronikkforfatteren.

  • Så store er utslippskuttene!

    Debatten om statsbudsjettet for 2017 har budt på mange og motstridende påstander om klimagevinstene. Samferdselsforskningen har en god del å by på for den som vil skifte sol og vind mellom debattantene. Kronikkforfatteren rydder opp i forvirringen.

  • Jernbanereformen og andre saker:

    Mangelfullt utredet

    Jernbanereformen, det nye veiselskapet, flypassasjeravgiften … Disse er ifølge kronikkforfatterne eksempler på saker som ble mangelfullt utredet på forhånd, saker som viser at det kan være fornuftig å få inn bestemmelser om krav til Regulatory Impact Assessment (RIA) i norsk lovverk.

Viser fra 1 til 10 av totalt 13 artikler

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI

ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE

TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS