Det har senket seg et ekkokammer av ønsketenkning over hele det klimapolitiske ordskiftet. Det er lite rom for faglige innvendinger mot realismen i målene eller fraværet av mål-middel-analyse. Men det er usannsynlig at vi kan nå klimamålene uten en åpen og fordomsfri virkemiddelanalyse og -debatt.
Norge trenger sterkere virkemidler som gjør at statlig jernbanesatsing får større samfunnsnytte, fremholder kronikkforfatteren. I så henseende fremstår avtaler mellom staten og kommuner/regioner som et interessant virkemiddel, mener han.
Norge trenger et vegprisingssystem, fremholder TØI-sjef Gunnar Lindberg i denne kronikken. I lys av hva NTP 2018–2029 skisserer i klimasammenheng, ser han at staten vil trenge inntekter til erstatning for dem som forsvinner med fossildrevne kjøretøyer, og at bompengesystemet i så måte er uegnet. For øvrig mener Lindberg at Norden bør satse på ett vegprisingssystem, til fordel for teknologiindustrien.
Nasjonal transportplan (NTP) 2018–2029 inneholder ikke tiltak som alene kan lede Norge frem til det politisk oppsatte mål om sterkt reduserte klimagassutslipp fra transportsektoren, poengterer Gunnar Lindberg i denne kronikken. Han fastslår at NTP-en overlater måloppnåelsen til teknologiutvikling og markedskrefter, men ser at det bør etableres en supplerende politisk plan B for rask endring av transportsystemet.
Arvid Strand ser i denne kronikken med kritisk blikk på regjeringens prioritering av vegprosjekter i Nasjonal transportplan (NTP) 2018–2029. Nå, like før NTP-en skal behandles i Stortinget, fastslår Strand at prioriteringen er markert annerledes – og det uten klare begrunnelser – enn den transportetatene hadde lagt opp til.
Stortinget vedtok i 2001 Nullvisjonen som basis for norsk trafikksikkerhetspolitikk. Nå har det gått over 15 år, og Norge er fortsatt langt fra å komme i nærheten av null drepte og null skadde i veitrafikken.
«For å sikre at introduksjonen av automatiserte kjøretøy ikke fører våre byområder inn i en ny asfaltspiral, trenger vi å komme opp med nye pisker og gulrøtter. Disse må stimulere til delte mobilitetstjenester», skriver kronikkforfatteren.
Debatten om statsbudsjettet for 2017 har budt på mange og motstridende påstander om klimagevinstene. Samferdselsforskningen har en god del å by på for den som vil skifte sol og vind mellom debattantene. Kronikkforfatteren rydder opp i forvirringen.
Jernbanereformen, det nye veiselskapet, flypassasjeravgiften … Disse er ifølge kronikkforfatterne eksempler på saker som ble mangelfullt utredet på forhånd, saker som viser at det kan være fornuftig å få inn bestemmelser om krav til Regulatory Impact Assessment (RIA) i norsk lovverk.
”Fem år med et uavklart nullvekstmål både når det gjelder hvilke byområder det skal gjelde for og hvordan det skal bestemmes eller måles, bør være nok”, skriver en kritisk TØI-forsker, Arvid Strand, i denne introduksjonen til en lang kronikk om Nullvekstmålet.
Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no | Personvern