Arvid Strand ser i denne kronikken med kritisk blikk på regjeringens prioritering av vegprosjekter i Nasjonal transportplan (NTP) 2018–2029. Nå, like før NTP-en skal behandles i Stortinget, fastslår Strand at prioriteringen er markert annerledes – og det uten klare begrunnelser – enn den transportetatene hadde lagt opp til.

«For å sikre at introduksjonen av automatiserte kjøretøy ikke fører våre byområder inn i en ny asfaltspiral, trenger vi å komme opp med nye pisker og gulrøtter. Disse må stimulere til delte mobilitetstjenester», skriver kronikkforfatteren.

Jernbanereformen, det nye veiselskapet, flypassasjeravgiften … Disse er ifølge kronikkforfatterne eksempler på saker som ble mangelfullt utredet på forhånd, saker som viser at det kan være fornuftig å få inn bestemmelser om krav til Regulatory Impact Assessment (RIA) i norsk lovverk.

• Ikke alle deler av innholdet i grunnlagsdokumentet for en ny NTP er godt gjennomtenkt, mener kronikkforfatteren. Han ser eksempelvis at fremtidige kjøretøyer vil stille nye krav til infrastrukturen, og om dette skriver han:
• «De kommer til å kreve mindre vegkapasitet og vil kunne kjøres trafikksikkert også på svingete, norske veger. Kunnskapen om dette burde påvirke hvilken infrastruktur vi planlegger, men NTP-dokumentet gjør ikke den koblingen.»