Du er her

Debatt og andre meningsytringer i Samferdsel

Samferdsel ønsker engasjert og saklig meningsutveksling. Vi oppfordrer alle til å skrive under fullt navn. Send innlegg til samferdsel@toi.no


MENINGER

  • Prikkbelastning. «Når vi verken er best på nye biler eller høy veistandard, hvorfor er vi da best på trafikksikkerhet? Jo, svaret er tiltak som påvirker folks holdninger og handlinger. Folks adferd i trafikken», skriver Jan Johansen og Elisabeth Fjellvang Kristoffersen. Illustrasjonsfoto: Yngve Vogt

    Prikkbelastning – hvorfor fjerne noe som virker?

    DEBATT: Norge har verken de beste veiene eller den nyeste bilparken i Europa. Hvorfor er Norge best på trafikksikkerhet da, Bård Hoksrud?

  • Klartekst i NTP: Null omkomne i trafikken i 2050

    Trafikkontroller. «Det står fortsatt ikke noe forpliktende om å øke kontrollene; heller ikke om å bygge ut automatisk trafikkontroll (ATK)», skriver Rune Elvik. Illustrasjon: Andrei Krauchuk /Scandinavian Stockphoto

    KOMMENTAR: «Det er helt utenkelig at Samferdselsdepartementet og Justisdepartementet skulle bli enige om å øke kontrollene i trafikken», skriver Rune Elvik. «Det beste man kan håpe på, er at Samferdselsdepartementet framfører et fromt ønske til Justisdepartementet om mer kontroll.»

  • Viktigere enn noen gang å sette pris på naturen

    Infrastruktur og naturinngrep. «Tiden er overmoden for at aspekter som naturinngrep og miljøskade kvantitativt prises inn i de samfunnsøkonomiske analysene vi bruker for å fatte beslutninger om vi skal bygge ny vei, jernbane eller flyplass», skriver Per Fjeldal. Illustrasjon: Klipp fra video v. Statens vegvesen/Bane NOR

    KRONIKK: Naturkrisen løser ikke seg selv. Bit for bit tygger vi naturen i stykker. Vi kan ikke fortsette å forringe det biologiske mangfoldet, ødelegge landskapsverdier og bygge ned naturen uten at det til slutt slår tilbake på oss selv. 

  • Jernbanepakke er politikk, ikke juss

    EUs fjerde jernbanepakke.  Grunnloven hindrer ikke Norge fra å slutte seg til EUs fjerde jernbanepakke, poengterer Sverre Myrli, som imidlertid skriver: «Noe annet er om vi bør gjøre det.» Foto: Ap

    DEBATT: Arbeiderpartiet vil ha flere tog, ikke flere direktører. Derfor sier vi nei til høyreregjeringens oppsplitting og privatisering av jernbanen, og har lenge varslet vår motstand mot tilslutning til EUs fjerde jernbanepakke. 

  • Hyperloop – lynrask reise for mennesker og varer

    Hyperloop. Kanskje i overskuelig fremtid – med Hyperloop istedenfor høyhastighetstog eller fly fra en storby til en annen. Illustrasjon: Klipp fra Virgin Hyperloop-video.

    KRONIKK: Hyperloop-teknologien –  den som skal kunne transportere mennesker og varer med en hastighet på opptil 1200 kilometer i timen – utvikles raskt. Virgin Hyperloop utførte i november 2020 de første testene med personer. Teknologien kan medføre store endringer i fremtidens transportsystem.

  • Er fotgjengerne med på dugnaden?

    Korona-avstand.  «Når mange personer ikke forsøker å holde én meters avstand der det er praktisk mulig, kan det bety at de kanskje ikke bryr seg som så mye om smittevern i andre sammenhenger – også innendørs?» spør Jens Kr. Steen Jacobsen. Illustrasjonsfoto: F. Dahl

    DEBATT: Deltakende observasjon av ferdselen på Oslos fortauer og gangveier i vel ett år tyder på at mange mennesker ennå ikke har fått med seg eller ikke bryr seg om at de skal holde avstand. Mange deler for eksempel ikke plassen med dem de møter.

  • Hvor objektive er samfunnsøkonomiske beregninger?

    Jernbane, vei, samfunnsøkonomi. «Elektrifisering av nye jernbanestrekninger regnes som en investeringskostnad for jernbane, mens elektrifisering av vegsektoren dekkes gjennom subsidier av elbiler», skriver kronikkforfatteren. Illustrasjonsfoto: Rejlers

    KRONIKK: Kronikkforfatteren fokuserer på «en del momenter som dels gir vegprosjekter for høy lønnsomhet, dels favoriserer veg i forhold til jernbane.»

  • En promille av NTP, men en lønnsom promille

    NTP-penger til teknologirelatert forskning. Transportinfrastruktur i samspill med ny teknologi … Illustrasjon: Klipp fra rapporten Teknologi for bærekraftig bevegelsesfrihet og mobilitet (2019).

    KOMMENTAR: En drøy promille av totalsummen i den nye NTP-en er tenkt brukt på forskning på hvordan Norge skal ta ut gevinster ved å utnytte transportinfrastrukturen i samspill med ny teknologi, poengterer Kjell Werner Johansen i denne kommentaren. Og han skriver: «Kanskje er dette blant de mest lønnsomme postene i planen.»

  • Fortetting, flyttepreferanser og bilbruk

    Fortetting. «En viktig konsekvens av fortettingen er (…) at det gjerne er unge voksne og eldre uten hjemmeboende barn som velger å bosette seg i de nybygde leilighetene», skriver Erik Bjørnson Lunke. Illustrasjonsfoto: F. Dahl

    KOMMENTAR: Kommentatoren ser «mye som tyder på at det ensidige fokuset på fortetting kanskje ikke er den beste strategien for å nå mål om redusert bilbruk og utslippskutt fra transportsektoren innenfor er rimelig tidsperspektiv.»

  • Gamle planer, vonde å vende?

    Ny NTP 2022-2033.  Askill Harkjerr Halse ser «to gode grunner til å ikke gi konkrete løfter om prosjekter langt fram i tid: Den ene er at disse ofte viser seg vanskelige å holde. Den andre er at en kan ende opp med å holde løfter som aldri burde vært gitt.» Illustrasjon: Klipp fra den nye transportplanen.

    KOMMENTAR: I den nye NTP vil ikke regjeringa lenger love konkrete prosjekter langt fram i tid. Erfaringene fra forrige plan tyder på at slike løfter er krevende å holde.

  • Tweets

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS