Til innhold

Meny

logo

Søk i innhold på nettsidene

Meny

Meny

Du er her

MENINGER

  • En promille av NTP, men en lønnsom promille

    22.03.2021
    NTP-penger til teknologirelatert forskning. Transportinfrastruktur i samspill med ny teknologi … Illustrasjon: Klipp fra rapporten Teknologi for bærekraftig bevegelsesfrihet og mobilitet (2019).

    KOMMENTAR: En drøy promille av totalsummen i den nye NTP-en er tenkt brukt på forskning på hvordan Norge skal ta ut gevinster ved å utnytte transportinfrastrukturen i samspill med ny teknologi, poengterer Kjell Werner Johansen i denne kommentaren. Og han skriver: «Kanskje er dette blant de mest lønnsomme postene i planen.»

  • Fortetting, flyttepreferanser og bilbruk

    22.03.2021
    Fortetting. «En viktig konsekvens av fortettingen er (…) at det gjerne er unge voksne og eldre uten hjemmeboende barn som velger å bosette seg i de nybygde leilighetene», skriver Erik Bjørnson Lunke. Illustrasjonsfoto: F. Dahl

    KOMMENTAR: Kommentatoren ser «mye som tyder på at det ensidige fokuset på fortetting kanskje ikke er den beste strategien for å nå mål om redusert bilbruk og utslippskutt fra transportsektoren innenfor er rimelig tidsperspektiv.»

  • Gamle planer, vonde å vende?

    19.03.2021
    Ny NTP 2022-2033. Askill Harkjerr Halse ser «to gode grunner til å ikke gi konkrete løfter om prosjekter langt fram i tid: Den ene er at disse ofte viser seg vanskelige å holde. Den andre er at en kan ende opp med å holde løfter som aldri burde vært gitt.» Illustrasjon: Klipp fra den nye transportplanen.

    KOMMENTAR: I den nye NTP vil ikke regjeringa lenger love konkrete prosjekter langt fram i tid. Erfaringene fra forrige plan tyder på at slike løfter er krevende å holde.

  • Norsk underprising av CO2?

    11.03.2021
    Verdsetting av CO2. Ja, det finnes forskjell på verdsetting av CO2 i norske og svenske samfunnsøkonomiske analyser av veiprosjekter, medgir kommentatorene. «Men hvor stor er egentlig forskjellen, og er dette et problem?» spør de – før de leverer sine vurderinger. Illustrasjon: jro grafik/Scandinavian Stockphoto

    KOMMENTAR: Forskjellen mellom Norges og Sveriges verdsetting av CO2-utslipp er mindre enn sitt rykte. Men svenskene har fortsatt en høyere verdsetting, noe som kan være legitimt.

  • Fergetakster til besvær

    05.03.2021
    Fergetakster. Forslaget om reduserte fergetakster, eventuelt gratis fergeturer, må i kronikkforfatternes vurdering sees i lys av at det er stortingsvalg til høsten. «Da kan det være fristende for politikerne å henge seg på populære forslag som er dårlig utredet og lite gjennomtenkte», skriver de. Illustrasjonsfoto: F. Dahl

    KRONIKK: En halvering av fergetakstene kan gi befolkningen og næringslivet langs kysten en årlig velferdsgevinst på over 1,6 mrd. kr. Tiltaket vil imidlertid innebære et årlig samfunnsøkonomisk tap i størrelsesorden 600–800 mill. kr.

  • E18 Tvedestrand–Dørdal:

    Motorvei som prinsipp – eller som problemløser?

    26.02.2021
    Alternativ veiløsning på Sørlandet. En del av dagens E18 som i Naturvernforbundets vurdering har så god standard at nybyggingen som regjeringen og Nye Veier går inn for, bør skrinlegges – til fordel for natur, miljø og et mer fornuftig investeringsnivå. Foto: Google Maps

    DEBATT: Regjeringens forslag om utbygging av E18 på Sørlandet bør få varsellampene til å blinke. Er planene basert på et prinsipp om at vi må få firefelts motorveier for høy fart, uavhengig av miljøulemper, naturødeleggelser og dårlig lønnsomhet?

  • Bompengefinansiering:

    Veibygging på krita

    25.02.2021
    Askill Harkjerr Halse minner om en sammenheng som er kjent innenfor statsvitenskap og politisk økonomi: «Hvis nytten av et tiltak er lett synlig (eksempelvis en ny vei, red. anm.), mens kostnaden er mer diffus, er det mer sannsynlig at tiltaket blir gjennomført. Illustrasjonsfoto: Klipp fra Nye Veier-video

    KOMMENTAR: De uheldige økonomiske effektene av bompengefinansiering er velkjente i fagmiljøene. Men bompenger kan også gi dårligere politiske prioriteringer.

  • Elsparkesyklenes tenkte rolle i 2030

    13.02.2021
    Elsparkesykler i 2030. «De aller fleste borgerne i hovedstaden har fått seg månedskort, som kan brukes på alle former for kommunal transport – inkludert tog, buss, trikk og elsparkesykler», skriver Christina Moe Gjerde når hun tenker seg år 2030. Foto: Voi

    DEBATT: I fremtiden vil det være mulig å komme seg hvor man vil i hovedstaden på under et kvarter – hvis politikerne vil legge til rette for mikromobilitet. 

  • Klart nødvendig å regulere bruk av elsparkesykler

    12.02.2021
    Sparkesykkel og elsparkesykkel. Det er forskjell på en liten umotorisert sparkesykkel og en stor elsparkesykkel, poengterer Stein Leikanger, som vedlegger dette bildet til sitt innlegg. Foto: Stein Leikanger

    DEBATT: Selskapene som leier ut elsparkesykler «har ikke behov for gråtekoner som utnevner seg til å tale deres sak», skriver Stein Leikanger i dette innlegget. «De har behov for et tydelig regelverk som sikrer at det ikke blir overetablering, at andre brukere av byrommet ikke blir forbannet på dem og at konkurransen ikke blir en batalje mellom vikinger på tokt, som nå.»

  • Elsparkesykkelen – advarsel mot streng regulering

    08.02.2021
    Strid om elsparkeytkler. Kollektivterminalen i Lillestrøm, foto signert Frode Hofset. «Ikke problemer med elsparkesykler her», lyder hans kommentar til bildet.

    DEBATT: Hjelmpåbud, aldersgrense, parkeringsrestriksjoner og egne kjøreregler vil sette foten ned for bruken av elsparkesykkelen, dette meget brukervennlige framkomstmiddelet som er blitt så populært blant ungdommen.

Viser fra 31 til 40 av totalt 500 artikler

MENINGER

  • Tweets

 Magasin for formidling av forskning fra TØI


Gaustadsaléen 21,
0349 Oslo
Telefon: 22 57 38 00
Ansvarlig utgiver

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS