Du er her

MENINGER

  • E18 Tvedestrand–Dørdal:

    Motorvei som prinsipp – eller som problemløser?

    Alternativ veiløsning på Sørlandet. En del av dagens E18 som i Naturvernforbundets vurdering har så god standard at nybyggingen som regjeringen og Nye Veier går inn for, bør skrinlegges – til fordel for natur, miljø og et mer fornuftig investeringsnivå. Foto: Google Maps

    DEBATT: Regjeringens forslag om utbygging av E18 på Sørlandet bør få varsellampene til å blinke. Er planene basert på et prinsipp om at vi må få firefelts motorveier for høy fart, uavhengig av miljøulemper, naturødeleggelser og dårlig lønnsomhet?

  • Bompengefinansiering:

    Veibygging på krita

    Askill Harkjerr Halse minner om en sammenheng som er kjent innenfor statsvitenskap og politisk økonomi: «Hvis nytten av et tiltak er lett synlig (eksempelvis en ny vei, red. anm.), mens kostnaden er mer diffus, er det mer sannsynlig at tiltaket blir gjennomført. Illustrasjonsfoto: Klipp fra Nye Veier-video

    KOMMENTAR: De uheldige økonomiske effektene av bompengefinansiering er velkjente i fagmiljøene. Men bompenger kan også gi dårligere politiske prioriteringer.

  • Elsparkesyklenes tenkte rolle i 2030

    Elsparkesykler i 2030. «De aller fleste borgerne i hovedstaden har fått seg månedskort, som kan brukes på alle former for kommunal transport – inkludert tog, buss, trikk og elsparkesykler», skriver Christina Moe Gjerde når hun tenker seg år 2030. Foto: Voi

    DEBATT: I fremtiden vil det være mulig å komme seg hvor man vil i hovedstaden på under et kvarter – hvis politikerne vil legge til rette for mikromobilitet. 

  • Klart nødvendig å regulere bruk av elsparkesykler

    Sparkesykkel og elsparkesykkel. Det er forskjell på en liten umotorisert sparkesykkel og en stor elsparkesykkel, poengterer Stein Leikanger, som vedlegger dette bildet til sitt innlegg. Foto: Stein Leikanger

    DEBATT: Selskapene som leier ut elsparkesykler «har ikke behov for gråtekoner som utnevner seg til å tale deres sak», skriver Stein Leikanger i dette innlegget. «De har behov for et tydelig regelverk som sikrer at det ikke blir overetablering, at andre brukere av byrommet ikke blir forbannet på dem og at konkurransen ikke blir en batalje mellom vikinger på tokt, som nå.»

  • Elsparkesykkelen – advarsel mot streng regulering

    Strid om elsparkeytkler. Kollektivterminalen i Lillestrøm, foto signert Frode Hofset. «Ikke problemer med elsparkesykler her», lyder hans kommentar til bildet.

    DEBATT: Hjelmpåbud, aldersgrense, parkeringsrestriksjoner og egne kjøreregler vil sette foten ned for bruken av elsparkesykkelen, dette meget brukervennlige framkomstmiddelet som er blitt så populært blant ungdommen.

  • Gående er byens viktigste trafikanter

    Nye regler for elsparkesykler. «Saken trenger et overordnet politisk grep, ikke bare en byråkratisk regeljustering», skriver Nielsen og Spurkeland. «Nye regler må bidra til bedre fremkommelighet og trygghet for fotgjengerne.» Illustrasjonsfoto: Gustav Nielsen

    DEBATT: I sitt forslag til nye regler for elsparkesykler, nå ute på høring med frist 10. februar, har Statens vegvesen glemt sin egen gåstrategi og at de gående er byens viktigste trafikanter.

  • Mer effektivitet med elektrifisering av Rørosbanen

    Rørosbanen, smart å elektrifisere. «En elektrifisering av Rørosbanen (vil) åpne opp for flere nye muligheter for trafikken mellom nord og sør, slik at totaltrafikken blir mer effektiv», skriver Svein Skartsæterhagen. Bildet, fra Røros stasjon, er tatt i 2019 og viser et Vy-tog. Senere er driften av trafikken på Rørosbanen overtatt av svenske SJ. Foto: Kolbkorr/Wikimedia Commons

    DEBATT: En elektrifisering av Rørosbanen kan bidra til å overføre mer trafikk til jernbanen, fra både flyet og veien, poengterer Svein Skartsæterhagen i dette innlegget.

  • Byspredning, parkering og klima

    Fortetting, fjerning av p-plasser, klima. «Min gjetning er at elbilandelen, under ellers like forhold, vil bli vesentlig høyere i hushold med god tilgang til privat parkering ved boligen, og generelt i områder med forholdsvis lav eller spredt bebyggelse», skriver Lasse Fridstrøm. Illustrasjon: Klipp fra Google Maps, Oslo øst, et gammelt villaområde kontra senere års etablerte boliger og næringslokaler.

    KOMMENTAR: Fra å være ansett nærmest som et miljøonde, kan parkeringsplasser komme til å bli avgjørende aktiva i det grønne skiftet. Det er på tide å tenke nytt.

  • Korona og samferdsel

    En anledning til en ny tilnærming til luftfarten

    Luftfarten etter koronaen. «Nødpakkene er faktisk ikke ment som stimulans til vesentlige forandringer når det gjelder flytrafikkutvikling og flyplassutvidelser», skriver artikkelforfatteren. «Nødpakkene fremstår derfor som utilstrekkelige som svar på ulike spørsmål som diskuteres i samfunnet.» Bildet er tatt en travel dag – før koronatiden – på flyplassen Gatwick syd for det sentrale London. Foto: F. Dahl

    HVA NÅ? «Finnes det ikke et presserende behov for å tenke nytt, slik at luftfarten kan komme seg ut av krisen og bidra på en bedre måte til samfunnets behov og forventninger, bort fra en ubegrenset vekst i flytrafikken i alle retninger?» spør artikkelforfatteren.

  • NTP må følge opp der klimaplanen kommer til kort

    Klimaplanens virkninger. Digital kommunikasjon kan bidra til å redusere både flytrafikken og biltrafikken, og med redusert biltrafikk «vil veiutvidelser kunne bli mindre lønnsomt eller enda mer ulønnsomt», skriver Holger Schlaupitz. Illustrasjon: F. Dahl

    DEBATT: Regjeringen har endelig lagt fram den nye klimaplanen. Økt pris på CO2-utslipp er et viktig element som vil påvirke transportsektoren. Men planen må følges opp med en helhetlig politikk som løser summen av transportsektorens miljøutfordringer.

  • Tweets

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS