Du er her

Gamle planer, vonde å vende?

KOMMENTAR: I den nye NTP vil ikke regjeringa lenger love konkrete prosjekter langt fram i tid. Erfaringene fra forrige plan tyder på at slike løfter er krevende å holde.

Av ASKILL HARKJERR HALSE
Forskningsleder ved Transportøkonomisk institutt (TØI)

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

I dag la regjeringa fram Nasjonal transportplan (NTP) for de neste tolv årene. Et nytt grep denne gangen er at det ikke lenger er lagt inn konkrete enkeltprosjekter med oppstart i de siste seks årene av perioden.

I stedet skal en drive såkalt porteføljestyring og gjøre fortløpende omprioriteringer basert på ny kunnskap.

Det er altså kun for de seks første årene at en planlegger konkrete prosjekter, mens det blir færre konkrete løfter om prosjekter langt fram i tid. Men hvor mye var disse løftene verdt?

42 fagre løfter

Da forrige NTP (2018–2029) ble lagt fram for fire år siden, undersøkte jeg hvordan det hadde gått med de 47 veiprosjektene som lå inne i andre del av den planen som kom fire år før der igjen (Halse 2017). Få av prosjektene lå an til å bli gjennomført i tråd med opprinnelig plan.

Da hadde det imidlertid vært regjeringsskifte, noe som kunne tale for flere omprioriteringer. Denne gangen er det Solberg-regjeringa som har lagt fram sin andre plan, riktignok med et litt annet mannskap. Kan vi da regne med at mer går etter planen?

Å holde oversikt over NTP-prosjekter over tid krever litt arbeid. Forrige gang gjorde imidlertid Samferdselsdepartementet det lettere for oss ved å legge inn en tabell til slutt i stortingsmeldinga som viser alle prosjekter og planlagte bevilgninger i 2018–2023 og 2024–2029. Bortsett fra at noen prosjekter har blitt delt opp eller slått sammen med andre, gjør dette det relativt enkelt å følge prosjektene fra forrige plan.

I alt var det 42 ordinære riksveiprosjekter (ikke skredprosjekter) som kun lå inne med bevilgning i andre halvdel av planperioden, altså 2024–2029. Dette er prosjekter som Statens vegvesen har ansvaret for, ikke de prosjektene som inngår i Nye Veiers portefølje. (Og som dermed allerede er utsatt for såkalt porteføljestyring.)

Og hvordan gikk det?

Dersom framgangen fulgte ambisjonene, skulle en forvente at en stor del av de prosjektene som i forrige plan hadde oppstart i perioden 2024–2029, nå har planlagt oppstart i perioden 2022–2027, som er første halvdel av den nye planen. Hva er fasiten?

15 av prosjektene er nevnt i den nye NTP-en, altså med planlagt oppstart innen 2027. Dette inkluderer store prosjekter som E39 Ådland – Svegatjørn (Hordfast), E39 Ålesund – Molde (Møreaksen) og E16 Stanghelle – Arna. I tillegg er ett prosjekt allerede ferdig (E6 Krokstrand – Bolna). Ni prosjekter er overført til Nye Veier, og flere av disse vil også ha oppstart innen 2027. 

I alt ligger altså 40–60 prosent av prosjektene fra forrige plan an til å starte opp innen 2027. Mesteparten har imidlertid kun oppstart innen 2027, og i noen tilfeller beskjeden statlig finansiering de første seks årene. Dette gjelder for eksempel Hordfast og Møreaksen.

For 17 prosjekter (40 prosent) er det så vidt jeg kan se ikke satt av midler i den nye planen, og prosjektene er heller ikke overført til Nye Veier. Dette betyr ikke nødvendigvis at disse ikke vil bli gjennomført i løpet de neste tolv årene, men de ligger i hvert fall ikke an til å komme i de første seks.

De største av disse er de omstridte prosjektene E18 Slependenden – Drengsrud og E6 Manglerudprosjektet, men utvalget inkluderer også en rekke prosjekter som nok står høyt oppe på ønskelistene til lokale interesser.

 

 

 
Figur 1. Videreføring av veiprosjekter som hadde planlagt oppstart i perioden 2024–2029 i forrige Nasjonal transportplan (NTP).

 

Utsettelsene kommer til tross for at pengebruken nok en gang er rekordhøy. Problemet er altså ikke at en ikke setter av nok penger, som påpekt av samferdselsministeren da planen ble lagt fram. Problemet er at kostnadene har økt for mange av de planlagte prosjektene.

Løftebrudd eller nytenking?

Generelt bør det gjøres flere systematiske studier av prioriteringen av samferdselsprosjekter over tid og eventuelle mønstre i denne.

Concept-programmet har gjort to gjennomganger av store prosjekter (ikke bare samferdselsprosjekter) innenfor statens prosjektmodell (Jordal mfl. 2018 og Bukkestein 2020). Disse tyder på at mesteparten av prosjektene til slutt blir gjennomført, men også at noen har blitt stoppet eller satt på vent. 

Ettersom målet med utredning er å få mer kunnskap om prosjektene, ville det vært urovekkende dersom alle prosjekter ble gjennomført i tråd med de opprinnelige ambisjonene. Kanskje burde flere vært stoppet.

Det bør her nevnes at mange av prosjektene i forrige NTP hadde lav beregnet samfunnsøkonomisk lønnsomhet (Welde og Nyhus 2019), inkludert flere av de som nå har blitt prioritert i den nye planen.

Det kan altså være minst to gode grunner til å ikke gi konkrete løfter om prosjekter langt fram i tid: Den ene er at disse ofte viser seg vanskelige å holde. Den andre er at en kan ende opp med å holde løfter som aldri burde vært gitt.

 

Referanser:


Bukkestein, I. (2020). Kartlegging av status for prosjekter som har vært gjennom KS2. Status ved utgangen av 2019. Arbeidsrapport 2020-1, Concept, NTNU.

Halse, A. H. (2017). Planen for gode ønsker. Samferdsel, 06.04.17

Jordal, H. A., K. Samset og E. Whist (2018). Statlige KS-prosjekter som har stoppet opp. Status per september 2018. Arbeidsrapport 2018-5, Concept, NTNU.

Welde, M. og O. H. Nyhus (2018). Samfunnsøkonomisk lønnsomhet i norske og svenske transportplaner. En sammenlikning av Nasjonal transportplan 2018-2029 og Nationell plan för transportsystemet 2018-2029. Arbeidsrapport 2018-5, Concept, NTNU.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS