Du er her

Samferdsel bringer artikler skrevet av fagfolk i ulike forsknings- og utredningsmiljøer. 

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

FORSKNING

  • Offentlig kontra privat eie av busser. «At myndighetene finansierer bussmateriellet kan øke konkurransen om å drifte tilbudet, fordi flere operatører vil ha anledning til å delta», skriver Kristine Wika Haraldsen med utgangspunkt i en studie utført på oppdrag fra Brakar, som er Viken fylkeskommunes kompetanseorgan for kollektivtransport. Illustrasjonsfoto: Brakar

    Bør myndighetene eie bussene?

    FORSKNING: Teknologien på bussmateriell er i rask utvikling, og det forventes store fremskritt for miljøvennlige busser i årene som kommer. Samtidig med rask teknologisk utvikling og innfasing av bussmateriell som går på el, hydrogen og biogass, ser vi en trend med økende kostnader. En ny studie viser at offentlig eierskap av bussmateriell kan redusere kostnader og bidra til positivt til teknologiskifter. 

  • Lønnsomhet har betydning for valg av vegtrasé

    FORSKNING: Samfunnsøkonomisk lønnsomhet har tradisjonelt hatt liten betydning for prioritering av vegprosjekter. En ny studie viser imidlertid at lønnsomhet har betydning for valg av vegtrasé. Både Statens vegvesen og de berørte kommunene vektlegger prissatte- og ikke-prissatte virkninger i valgene som gjøres i kommunedelplanprosessen.

  • Slik kan nedgangen i stygge trafikkulykker forklares

    Færre stygge trafikkulykker. «Det største bidraget kommer fra tendensen til lavere fart», skriver Rune Elvik. Foto: F. Dahl

    FORSKNING: Fra 2000 til 2019 gikk antall drepte eller hardt skadde i trafikken ned med 58 %. Hva forklarer nedgangen? En ny undersøkelse peker på en tendens til lavere fart, tiltak på vegnettet og sikrere biler som de tre viktigste forklaringene.

  • Reisevaner i Oslo og Viken:

    Flere enn før reiser kollektivt, færre med bil

    Mer kollektivreising, mindre bilkjøring. «I Oslo kommune har nesten 80 % av befolkingen svært god tilgang til kollektivtransport, mot 19 % i Viken», skriver artikkelforfatterne. Illustrasjonsfoto: F. Da

    FORSKNING: «Det er en nær sammenheng mellom hvor man bor og hvordan man reiser; jo mer sentralt man bor, jo mer miljøvennlig reiser man», skriver artikkelforfatterne.

  • Valg av samferdselsprosjekter:

    Kritisk viktig, men samfunnsøkonomisk ulønnsomt …

    Samferdselsprosjekter - lønnsomme, ulønnsomme. «Dersom transporttiltakene skal bygge opp under en bærekraftig utvikling, tvinger det seg fram et behov for også å vurdere nye samferdselstiltak med hensyn til hvordan de bidrar til å oppnå bærekraftsmålene. Det mangler imidlertid gode metoder for å gjøre dette», skriver artikkelforfatterne. Illustrasjon: Statens vegvesen/Geodata AS - Kartverket

    FORSKNING: «Værhardt klima, rural bosetning og spredt ressursbasert næringsvirksomhet karakteriserer mange regioner i Norge», skriver artikkelforfatterne.  «Konsekvensene av dette er høyst relevante å vurdere i en samfunnsøkonomisk analyse av samferdselstiltak i disse områdene.»

  • Økokjøring, yrkessjåfører:

    Opplæring og oppfølging kan gi varig gevinst

    Økokjøring gir gevinster. «Transportøren, PostNord Solution, hadde på undersøkelsestidspunktet en flåte på 120 lastebiler. Regner en dette om til kostnader, er potensialet for årlig reduksjon av drivstoffutgifter opp mot 5 millioner kroner, mens potensiell CO2-besparelse er ca. 1000 tonn, kun for denne ene transportøren», skriver artikkelforfatterne. Illustrasjonsfoto: PostNord

    FORSKNING: Store og ikke minst snarlige utslippskutt fra transportsektoren er nødvendig dersom målene om utslippsreduksjoner fra Parisavtalen skal oppnås. Denne artikkelen viser at opplæring i økonomisk kjøring – og etterfølgende oppfølging av sjåførene – er en lavthengende frukt i arbeidet med å oppnå utslippsreduksjoner fra lastebiltransport på kort sikt. 

  • Demokrati og trafikksikkerhet hånd i hånd

    Demokrati og trafikksikkerhet. Rune Elvik finner at Norge er det blant 148 kartlagte land som har høyest score for demokrati og lavest antall drepte i trafikken per 100 000 innbyggere. Illustrasjonsfoto: Stortinget/Peter Mydske

    FORSKNING: Demokratiske land har bedre trafikksikkerhet enn udemokratiske land. Det viser en studie av sammenhengen mellom grad av demokrati og antall drepte i trafikken per 100 000 innbyggere i 148 land. 

  • Trafikksikkerhet og regionreform

    Trafikksikkerhetsarbeid. Den viktigste oppgaven som Statens vegvesen skal ivareta gjennom sektoransvaret fremover vil være å bygge et sterkt faglig fellesskap på tvers av organisasjonsgrensene, poengterer artikkelforfatteren. Illustrasjon: Stl

    FORSKNING: De mange reformene i veisektoren de siste årene gjør at aktørene må finne nye måter å samarbeide om trafikksikkerhet på. Statens vegvesens sektoransvar innebærer at vegvesenet fortsatt skal ha en ledende rolle i trafikksikkerhetsarbeidet, men fylkeskommunene ønsker å være mer involvert i oppgavene enn tidligere. 

  • Er mer sykling uten flere skader mulig?

    Sykling og skader. «Sykkelfelt er det blitt mange flere av i Oslo, men de er ikke det vi kan kalle beskyttede», skriver Rune Elvik. Illustrasjonsfoto: F. Dahl

    FORSKNING: I flere store byer i verden er syklingen økt betydelig de siste 20 årene uten at antall drepte eller hardt skadde syklister har økt. Det fremgår av den nylig utgitte boken Cycling for sustainable cities. Utviklingen i antall hardt skadde syklister i Oslo i perioden 2005–2016 har ikke vært like gunstig.

  • Effektive takstreduksjoner i kollektivtransporten

    Tidsdifferensierte enkeltbillettpriser. «Troms og Finnmark fylkeskommune har valgt å innføre tidsdifferensierte priser på enkeltbilletten med bybusser fra 1. februar 2021», skriver artikkelforfatterne. Dette er i tråd med en anbefaling fra artikkelforfatternes arbeidsgiver, Urbanet Analyse/Asplan Viak. Illustrasjonsfoto: Troms fylkestrafikk

    FORSKNING: «Hvor stor effekt takstreduksjoner for 20 millioner kroner har på antall reiser med kollektivtransport, avhenger av hvordan takstreduksjonene innrettes», skriver artikkelforfatterne. Deres forklaring: «Ulike grupper reagerer ulikt på prisendringer.» 

  • Tweets

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS