Du er her

Samferdsel bringer artikler skrevet av fagfolk i ulike forsknings- og utredningsmiljøer. 

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

FORSKNING

  • Nye Veier kontra Statens vegvesen. «Vi kjenner ikke den kontrafaktiske situasjonen, det vil si hvordan utviklingen ville ha vært hvis Statens vegvesen fortsatt hadde hatt ansvaret for prosjektene, og ikke minst hvis Vegvesenet hadde hatt de samme rammebetingelsene som Nye Veier», skriver Morten Welde. Illustrasjon: Nye Veier

    Kostnader:

    Vanskelig å sammenlikne ny med gammel vegbygger

    FORSKNING: Om kostnader knyttet til vegbygging i regi av henholdsvis Statens vegvesen og Nye Veier, skriver artikkelforfatteren: «Det er fristende å konkludere med at Nye Veier som selskapskonstruksjon har vært utslagsgivende for at utviklingen foreløpig er positiv, men det vet vi ikke.»

  • Transport- og logistikkselskaper:

    Digitalisering – en hjelpende hånd i kriser

    Koronatid, mer netthandel. «I Norge rapporterer flere store transportører om en økning i leveranser av pakker direkte til forbrukerne, spesielt hjemleveringer på døren, i postkassen eller liknende», skriver artikkelforfatterne. De poengterer at netthandelen med matvarer har økt mindre i koronatiden enn netthandelen med andre varer. Illustrasjonsfoto: Birger Morken/Posten Norge AS

    FORSKNING: Mens koronapandemien har redusert etterspørselen av varetransport til fysiske butikker, har netthandelen økt og gitt nye forretningsmuligheter i transport- og logistikkmarkedet. 

  • Lønnsomt å reise til jobb på statens regning

    Funksjonshemmedes jobbreiser. «Brukerne gir klart uttrykk for at ordningen er viktig for at de skal klare å være i arbeid», skriver artikkelforfatterne. «For flere ville økt grad av sykemelding og uføretrygd bli resultatet hvis de mistet ordningen.» Illustrasjonsfoto: Corepics VOF /Scandinavian Stockphoto

    FORSKNING: Ordningen med arbeids- og utdanningsreiser for funksjonshemmede er med stor sannsynlighet samfunnsøkonomisk lønnsom fordi statens utgifter til ordningen er mindre enn det samfunnet får igjen i form av økt verdiskaping og en bedre hverdag for personer med funksjonsnedsettelser, deres familier og venner.

  • Norske vegprosjekt-analyser:

    Effektivitet viktigere enn klimaet

    Klima kontra reisetid i vegprosjekter. «Reduksjoner i utslipp av klimagassen CO2 verdsettes mer enn fem ganger høyere i Sverige enn i Norge», skriver artikkelforfatterne. «Slike utslipp har globale konsekvenser, og verdsettingen av utslippsreduksjoner skulle derfor i teorien vært den samme i de nordiske land.» Illustrasjon: jro grafik /Scandinavian Stockphoto

    FORSKNING: I nytte-kostnadsanalyser av vegprosjekter verdsetter Norge redusert reisetid høyere og klimagassutslipp lavere enn Sverige og Finland. Det betyr at prosjekter som reduserer reisetiden, men har begrenset effekt på klimagassutslipp, fremstår som mer attraktive i Norge enn i Sverige og Finland.

  • Forsterket innsats kan gi langt færre trafikkdrepte

    Færre trafikkdrepte. «Jo lavere antall drepte i trafikken blir, desto mer kreves for å redusere tallet ytterligere», skriver Rune Elvik. Illustrasjonsfoto: Dmitry Kalinovsky /Scandinavian Stockphoto

    FORSKNING: «Fortsetter man dagens politikk, kan antall trafikkdrepte komme ned mot 80 i 2030», skriver artikkelforfatteren. «Forsterker man innsatsen i trafikksikkerhetstiltak, kan antall drepte i 2030 komme ned mot 50.»

  • Bedre vegtilbud:

    Redder ikke distrikter, men gir vekst i byområder

    Bedre transport, til fordel for byer eller distrikter? «Vi finner flest positive virkninger for prosjekter i eller nær befolkningstette områder. Det er imidlertid ingen tegn på at bedre transport kan snu negative tendenser i mer befolkningsvake områder», skriver artikkelforfatterne. Illustrasjon: Klipp fra Statens vegvesen-video

    FORSKNING: Troen på at vegprosjekter gir vekst og verdiskaping er ofte stor. En ny studie viser at slike virkninger oftest oppstår i befolkningssterke områder hvor utviklingen allerede er positiv. I spredtbygde strøk er det få tegn til at bedre veger kan snu den negative utviklingen.

  • Gode forslag til norske regler for elsparkesykkel

    Norsk regelverk for elsparkesykler. Krav til opplæring og krav til lys og reflekser på elsparkesykler – dette er noe artikkelforfatteren savner i det foreslåtte norske regelverket, som nå er ute på høring. Illustrasjonsfoto: Ivan Smuk /Scandinavian Stockphoto

    FORSKNING: Elsparkesykler har siden de ble innført medført mye kaos i bybildet og mange skadde i trafikken, bl.a. i Oslo. Et nytt norsk regelverk for å minimere disse ulempene er derfor nå på høring. Danske Via Trafik har gjennomgått de aktuelle reglene og mener at de, til tross for noen mangler, kan medvirke til å redusere ulykkesrisikoen.

  • USAs presidentvalg:

    Noe å lære for dem som kartlegger transportatferd

    Illustrasjon, metoder for spørreundersøkelser. «Konsekvensene er at svarene ikke lengre klarer å gi et korrekt bilde av reisevaner i Norge», skriver artikkelforfatterne. Illustrasjon: David Castillo Dominici /Scandinavian Stockphoto

    FORSKNING: Etter presidentvalget i USA i november, er det «game over» for spørreundersøkelser innen transportplanlegging i Norge? På en spektakulær måte illustrerte presidentvalget på nytt utfordringen med spørreundersøkelser.

  • Lavere aldersgrense for bilkjøring – en god idé?

    Aldersgrense for førerkort. «Det som er bakvendt ved dagens aldersgrenser for førerkort, er at aldersgrensen er lavere for moped og lett motorsykkel enn for bil», skriver Rune Elvik. «Dette er bakvendt fordi moped og motorsykkel har høyere skaderisiko enn bil.» Illustrasjonsfoto: JuNiArt /Scandinavian Stockphoto

    Artikkelforfatteren søker svar på om det er en god idé å iverksette en foreslått prøveordning med begrenset førerkort for bil for 16-åringer i utkantstrøk. Men som han konkluderer: «Å vedta endringer i aldersgrenser for førerkort, er å fatte beslutninger under stor usikkerhet. Vi vet hva vi har, ikke hva vi får.»

  • Nye møteplasser for godstransport – swipe and load!

    Digitale speditører. De fleste av de spurte speditørene ser det ifølge artikkelforfatterne som nødvendig for å overleve at de blir med på den digitale utviklingen. Illustrasjonsfoto: Syda Productions /Scandinavian Stockphoto

    FORSKNING: For å møte konkurransen fra nye digitale møteplasser, bør etablerte speditører satse på merverdi utover verdien de har som møteplass for kjøpere og selgere av transporttjenester. 

  • Tweets

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS