Du er her

Samferdsel bringer artikler skrevet av fagfolk i ulike forsknings- og utredningsmiljøer. 

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

FORSKNING

  • Hvem er positive til bompenger, hvem er negative?

    Ja eller nei til bompenger.  «Ulike former for trafikantbetaling vil (…) sannsynligvis utgjøre en sentral del av norsk samferdselspolitikk også i tiden framover», skriver artikkelforfatteren. «Ut fra et slikt perspektiv er det viktig å forstå hva som kan forklare motstand til eller støtte for bompenger.»  Illustrasjonsfoto: F. Dahl/TØI

    FORSKNING: «Å få mer kunnskap om motstand mot bompenger er viktig fordi det kan synliggjøre hvilke dimensjoner som oppfattes spesielt problematiske for ulike segmenter av befolkningen», skriver Petter Christiansen i denne artikkelen. Han har funnet noen forklaringer.

  • Opphøyd kryss virker i Danmark – trolig også i Norge

    Opphøyd kryss for økt trafikksikkerhet. Figur 1. Dette eksempelet på opphøyd kryss i Danmark finnes i Frederiksberg kommune. Dette krysset er etablert med rødt belegg for å gi økt synlighet og oppmerksomhet. Foto: Via Trafik.

    FORSKNING: En før- og etterevaluering av 189 danske kryss i tettbygde strøk viser at opphøyd kryss reduserer antall ulykker med rundt 25 prosent. Effekten vil trolig være den samme eller enda større i norske kryss.

  • Bør myndighetene eie bussene?

    Offentlig kontra privat eie av busser. «At myndighetene finansierer bussmateriellet kan øke konkurransen om å drifte tilbudet, fordi flere operatører vil ha anledning til å delta», skriver Kristine Wika Haraldsen med utgangspunkt i en studie utført på oppdrag fra Brakar, som er Viken fylkeskommunes kompetanseorgan for kollektivtransport. Illustrasjonsfoto: Brakar

    FORSKNING: Teknologien på bussmateriell er i rask utvikling, og det forventes store fremskritt for miljøvennlige busser i årene som kommer. Samtidig med rask teknologisk utvikling og innfasing av bussmateriell som går på el, hydrogen og biogass, ser vi en trend med økende kostnader. En ny studie viser at offentlig eierskap av bussmateriell kan redusere kostnader og bidra positivt til teknologiskifter. 

  • Lønnsomhet har betydning for valg av vegtrasé

    FORSKNING: Samfunnsøkonomisk lønnsomhet har tradisjonelt hatt liten betydning for prioritering av vegprosjekter. En ny studie viser imidlertid at lønnsomhet har betydning for valg av vegtrasé. Både Statens vegvesen og de berørte kommunene vektlegger prissatte- og ikke-prissatte virkninger i valgene som gjøres i kommunedelplanprosessen.

  • Slik kan nedgangen i stygge trafikkulykker forklares

    Færre stygge trafikkulykker. «Det største bidraget kommer fra tendensen til lavere fart», skriver Rune Elvik. Foto: F. Dahl

    FORSKNING: Fra 2000 til 2019 gikk antall drepte eller hardt skadde i trafikken ned med 58 %. Hva forklarer nedgangen? En ny undersøkelse peker på en tendens til lavere fart, tiltak på vegnettet og sikrere biler som de tre viktigste forklaringene.

  • Reisevaner i Oslo og Viken:

    Flere enn før reiser kollektivt, færre med bil

    Mer kollektivreising, mindre bilkjøring. «I Oslo kommune har nesten 80 % av befolkingen svært god tilgang til kollektivtransport, mot 19 % i Viken», skriver artikkelforfatterne. Illustrasjonsfoto: F. Da

    FORSKNING: «Det er en nær sammenheng mellom hvor man bor og hvordan man reiser; jo mer sentralt man bor, jo mer miljøvennlig reiser man», skriver artikkelforfatterne.

  • Valg av samferdselsprosjekter:

    Kritisk viktig, men samfunnsøkonomisk ulønnsomt …

    Samferdselsprosjekter - lønnsomme, ulønnsomme. «Dersom transporttiltakene skal bygge opp under en bærekraftig utvikling, tvinger det seg fram et behov for også å vurdere nye samferdselstiltak med hensyn til hvordan de bidrar til å oppnå bærekraftsmålene. Det mangler imidlertid gode metoder for å gjøre dette», skriver artikkelforfatterne. Illustrasjon: Statens vegvesen/Geodata AS - Kartverket

    FORSKNING: «Værhardt klima, rural bosetning og spredt ressursbasert næringsvirksomhet karakteriserer mange regioner i Norge», skriver artikkelforfatterne.  «Konsekvensene av dette er høyst relevante å vurdere i en samfunnsøkonomisk analyse av samferdselstiltak i disse områdene.»

  • Økokjøring, yrkessjåfører:

    Opplæring og oppfølging kan gi varig gevinst

    Økokjøring gir gevinster. «Transportøren, PostNord Solution, hadde på undersøkelsestidspunktet en flåte på 120 lastebiler. Regner en dette om til kostnader, er potensialet for årlig reduksjon av drivstoffutgifter opp mot 5 millioner kroner, mens potensiell CO2-besparelse er ca. 1000 tonn, kun for denne ene transportøren», skriver artikkelforfatterne. Illustrasjonsfoto: PostNord

    FORSKNING: Store og ikke minst snarlige utslippskutt fra transportsektoren er nødvendig dersom målene om utslippsreduksjoner fra Parisavtalen skal oppnås. Denne artikkelen viser at opplæring i økonomisk kjøring – og etterfølgende oppfølging av sjåførene – er en lavthengende frukt i arbeidet med å oppnå utslippsreduksjoner fra lastebiltransport på kort sikt. 

  • Demokrati og trafikksikkerhet hånd i hånd

    Demokrati og trafikksikkerhet. Rune Elvik finner at Norge er det blant 148 kartlagte land som har høyest score for demokrati og lavest antall drepte i trafikken per 100 000 innbyggere. Illustrasjonsfoto: Stortinget/Peter Mydske

    FORSKNING: Demokratiske land har bedre trafikksikkerhet enn udemokratiske land. Det viser en studie av sammenhengen mellom grad av demokrati og antall drepte i trafikken per 100 000 innbyggere i 148 land. 

  • Trafikksikkerhet og regionreform

    Trafikksikkerhetsarbeid. Den viktigste oppgaven som Statens vegvesen skal ivareta gjennom sektoransvaret fremover vil være å bygge et sterkt faglig fellesskap på tvers av organisasjonsgrensene, poengterer artikkelforfatteren. Illustrasjon: Stl

    FORSKNING: De mange reformene i veisektoren de siste årene gjør at aktørene må finne nye måter å samarbeide om trafikksikkerhet på. Statens vegvesens sektoransvar innebærer at vegvesenet fortsatt skal ha en ledende rolle i trafikksikkerhetsarbeidet, men fylkeskommunene ønsker å være mer involvert i oppgavene enn tidligere. 

  • Tweets

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS