Du er her

Samferdsel bringer artikler skrevet av fagfolk i ulike forsknings- og utredningsmiljøer. 

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

FORSKNING

  • Økokjøring, yrkessjåfører:

    Opplæring og oppfølging kan gi varig gevinst

    Økokjøring gir gevinster. «Transportøren, PostNord Solution, hadde på undersøkelsestidspunktet en flåte på 120 lastebiler. Regner en dette om til kostnader, er potensialet for årlig reduksjon av drivstoffutgifter opp mot 5 millioner kroner, mens potensiell CO2-besparelse er ca. 1000 tonn, kun for denne ene transportøren», skriver artikkelforfatterne. Illustrasjonsfoto: PostNord

    FORSKNING: Store og ikke minst snarlige utslippskutt fra transportsektoren er nødvendig dersom målene om utslippsreduksjoner fra Parisavtalen skal oppnås. Denne artikkelen viser at opplæring i økonomisk kjøring – og etterfølgende oppfølging av sjåførene – er en lavthengende frukt i arbeidet med å oppnå utslippsreduksjoner fra lastebiltransport på kort sikt. 

  • Demokrati og trafikksikkerhet hånd i hånd

    Demokrati og trafikksikkerhet. Rune Elvik finner at Norge er det blant 148 kartlagte land som har høyest score for demokrati og lavest antall drepte i trafikken per 100 000 innbyggere. Illustrasjonsfoto: Stortinget/Peter Mydske

    FORSKNING: Demokratiske land har bedre trafikksikkerhet enn udemokratiske land. Det viser en studie av sammenhengen mellom grad av demokrati og antall drepte i trafikken per 100 000 innbyggere i 148 land. 

  • Trafikksikkerhet og regionreform

    Trafikksikkerhetsarbeid. Den viktigste oppgaven som Statens vegvesen skal ivareta gjennom sektoransvaret fremover vil være å bygge et sterkt faglig fellesskap på tvers av organisasjonsgrensene, poengterer artikkelforfatteren. Illustrasjon: Stl

    FORSKNING: De mange reformene i veisektoren de siste årene gjør at aktørene må finne nye måter å samarbeide om trafikksikkerhet på. Statens vegvesens sektoransvar innebærer at vegvesenet fortsatt skal ha en ledende rolle i trafikksikkerhetsarbeidet, men fylkeskommunene ønsker å være mer involvert i oppgavene enn tidligere. 

  • Er mer sykling uten flere skader mulig?

    Sykling og skader. «Sykkelfelt er det blitt mange flere av i Oslo, men de er ikke det vi kan kalle beskyttede», skriver Rune Elvik. Illustrasjonsfoto: F. Dahl

    FORSKNING: I flere store byer i verden er syklingen økt betydelig de siste 20 årene uten at antall drepte eller hardt skadde syklister har økt. Det fremgår av den nylig utgitte boken Cycling for sustainable cities. Utviklingen i antall hardt skadde syklister i Oslo i perioden 2005–2016 har ikke vært like gunstig.

  • Effektive takstreduksjoner i kollektivtransporten

    Tidsdifferensierte enkeltbillettpriser. «Troms og Finnmark fylkeskommune har valgt å innføre tidsdifferensierte priser på enkeltbilletten med bybusser fra 1. februar 2021», skriver artikkelforfatterne. Dette er i tråd med en anbefaling fra artikkelforfatternes arbeidsgiver, Urbanet Analyse/Asplan Viak. Illustrasjonsfoto: Troms fylkestrafikk

    FORSKNING: «Hvor stor effekt takstreduksjoner for 20 millioner kroner har på antall reiser med kollektivtransport, avhenger av hvordan takstreduksjonene innrettes», skriver artikkelforfatterne. Deres forklaring: «Ulike grupper reagerer ulikt på prisendringer.» 

  • Kostnader:

    Vanskelig å sammenlikne ny med gammel vegbygger

    Nye Veier kontra Statens vegvesen. «Vi kjenner ikke den kontrafaktiske situasjonen, det vil si hvordan utviklingen ville ha vært hvis Statens vegvesen fortsatt hadde hatt ansvaret for prosjektene, og ikke minst hvis Vegvesenet hadde hatt de samme rammebetingelsene som Nye Veier», skriver Morten Welde. Illustrasjon: Nye Veier

    FORSKNING: Om kostnader knyttet til vegbygging i regi av henholdsvis Statens vegvesen og Nye Veier, skriver artikkelforfatteren: «Det er fristende å konkludere med at Nye Veier som selskapskonstruksjon har vært utslagsgivende for at utviklingen foreløpig er positiv, men det vet vi ikke.»

  • Transport- og logistikkselskaper:

    Digitalisering – en hjelpende hånd i kriser

    Koronatid, mer netthandel. «I Norge rapporterer flere store transportører om en økning i leveranser av pakker direkte til forbrukerne, spesielt hjemleveringer på døren, i postkassen eller liknende», skriver artikkelforfatterne. De poengterer at netthandelen med matvarer har økt mindre i koronatiden enn netthandelen med andre varer. Illustrasjonsfoto: Birger Morken/Posten Norge AS

    FORSKNING: Mens koronapandemien har redusert etterspørselen av varetransport til fysiske butikker, har netthandelen økt og gitt nye forretningsmuligheter i transport- og logistikkmarkedet. 

  • Lønnsomt å reise til jobb på statens regning

    Funksjonshemmedes jobbreiser. «Brukerne gir klart uttrykk for at ordningen er viktig for at de skal klare å være i arbeid», skriver artikkelforfatterne. «For flere ville økt grad av sykemelding og uføretrygd bli resultatet hvis de mistet ordningen.» Illustrasjonsfoto: Corepics VOF /Scandinavian Stockphoto

    FORSKNING: Ordningen med arbeids- og utdanningsreiser for funksjonshemmede er med stor sannsynlighet samfunnsøkonomisk lønnsom fordi statens utgifter til ordningen er mindre enn det samfunnet får igjen i form av økt verdiskaping og en bedre hverdag for personer med funksjonsnedsettelser, deres familier og venner.

  • Norske vegprosjekt-analyser:

    Effektivitet viktigere enn klimaet

    Klima kontra reisetid i vegprosjekter. «Reduksjoner i utslipp av klimagassen CO2 verdsettes mer enn fem ganger høyere i Sverige enn i Norge», skriver artikkelforfatterne. «Slike utslipp har globale konsekvenser, og verdsettingen av utslippsreduksjoner skulle derfor i teorien vært den samme i de nordiske land.» Illustrasjon: jro grafik /Scandinavian Stockphoto

    FORSKNING: I nytte-kostnadsanalyser av vegprosjekter verdsetter Norge redusert reisetid høyere og klimagassutslipp lavere enn Sverige og Finland. Det betyr at prosjekter som reduserer reisetiden, men har begrenset effekt på klimagassutslipp, fremstår som mer attraktive i Norge enn i Sverige og Finland.

  • Forsterket innsats kan gi langt færre trafikkdrepte

    Færre trafikkdrepte. «Jo lavere antall drepte i trafikken blir, desto mer kreves for å redusere tallet ytterligere», skriver Rune Elvik. Illustrasjonsfoto: Dmitry Kalinovsky /Scandinavian Stockphoto

    FORSKNING: «Fortsetter man dagens politikk, kan antall trafikkdrepte komme ned mot 80 i 2030», skriver artikkelforfatteren. «Forsterker man innsatsen i trafikksikkerhetstiltak, kan antall drepte i 2030 komme ned mot 50.»

  • Tweets

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS