Samferdsel bringer artikler skrevet av fagfolk i ulike forsknings- og utredningsmiljøer.
«At nullvisjonsmålet hva gjelder barneulykker i dag nesten er nådd, illustrerer de store samfunnsendringer som har skjedd de seneste 40–50 årene», skriver TØI-forsker Marika Kolbenstvedt i dette tilbakeblikket på sin lange forskerkarriere. Barn og trafikksikkerhet har vært et av hennes arbeidsområder, trafikkens miljøbelastninger et annet.
Trafikksikkerheten i Norge er bedre enn noen gang i nyere tid. Det var 106 drepte i 2017; det laveste tallet siden 1947. Også i år ser antall drepte ut til å bli lavt. Men det er mulig å redusere antall drepte i trafikken ytterligere. Beregninger TØI har gjort viser at vi kan komme ned mot 60 drepte i 2024 og 50 drepte i 2030. Spørsmålet er om vi makter det.
Mye teknologiutvikling – og implementering av ny teknologi – gjenstår før lav- og nullutslippskjøretøyer kan bli dominerende innen godstransporten på vei, konkluderer artikkelforfatterne. Men man kan, poengterer de, bli optimist av å se hvilke kjøretøyer som er på vei inn i markedet.
|
|
|
|
|
Konseptvalgutredninger skal sikre at store veg- og jernbaneprosjekter underlegges reell politisk styring og at vi velger lønnsomme løsninger som ivaretar brukerne og samfunnets behov. En ny masteroppgave peker på at ordningen ikke alltid fungerer etter hensikten.
Autonom skipsfart er på full fart inn i norske farvann. Autonome skip vil gi reduserte transportkostnader i tillegg til miljøgevinster og sikkerhetsgevinster, selv om utfordringene er mange. Som i veitransporten skjer den autonome utviklingen på sjøen gradvis.
I Sverige har de forsøkt med store passasjerinsentiver i anbudskontraktene for å stimulere operatørene i kollektivtrafikken til nytenkning og innovasjon. Likevel skjer det lite nytt. Det skyldes ikke lite innovative kollektivselskaper, men at insentivene ikke står i forhold til kostnadene ved å utvikle tilbudet.
Det gjøres mye for å bedre trafikksikkerheten i Norge. Men kan det gjøres mer? Ja, det finnes mange effektive trafikksikkerhetstiltak som brukes lite eller ikke i det hele tatt. Hvorfor ikke?
Det var avgiftsfritt å bruke innfartsparkeringene ved 11 undersøkte jernbanestasjoner i Osloregionen, men så ble bruken avgiftsbelagt – og det ble langt enklere å finne ledige plasser der, viser en TØI-undersøkelse utført for Bane NOR.
Dersom man skal redusere bilbruken på arbeidsreiser utført av ansatte i Oslo kommune, vil parkeringsrestriksjoner være det mest effektive middelet, viser vår forskning. Men den viser også at mange av de kommuneansatte vil bli påført store ulemper dersom de skal ta i bruk andre transportmidler enn bil til og fra jobb.
Flyets betydning for universitets- og høgskolesektoren er seks ganger større i Nord-Norge enn på Østlandet og nesten dobbelt så stor i Nord-Norge som i Trøndelag samt på Vestlandet og Sørlandet, viser en studie fra Handelshøgskolen, Nord universitet.
Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no | Personvern