Å reise med buss, trikk, T-bane eller tog regnes som svært sikkert. Det er riktig så lenge vi ser på risikoen for å bli skadet i en trafikkulykke under reisen. Men mange passasjerer skades, gjerne ved fall, uten at det skjer en trafikkulykke – og dermed uten at skadene blir systematisk registrert.

Veitrafikkutslippene av NO_X og avgasspartikler (PM₁₀) er på rask vei nedover og vil ventelig synke med henholdsvis 72 og 86 prosent fra 2015 til 2030. De tunge dieseldrevne kjøretøyene er blitt atskillig renere de siste 20–30 år. Etter hvert som de eldre kjøretøyene tas ut av trafikken, vil utslippene gå kraftig ned. På personbilsiden vil overgangen til utslippsfrie kjøretøy også bidra til merkbart bedre byluft.

Når Terje Assum i denne artikkelen ser tilbake på 35 år som trafikksikkerhetsforsker, fastslår han at antallet årlige drepte i trafikken i Norge er blitt kraftig redusert. Men samtidig mener han at reduksjonen kunne skjedd raskere – dersom politikerne hadde vært raskere til å sette i verk trafikksikkerhetstiltak med påvist effekt.

Det finnes mye kunnskap om tiltak som virker for å få mer miljøvennlig transport i byene, men vi ser ofte at slike tiltak ikke blir implementert, mens kanskje tiltak vi vet har mindre effekt, blir implementert. Spørsmålet blir: Hvorfor gjør vi ikke mer av det som virker og mindre av det som ikke virker?