Samferdsel bringer artikler skrevet av fagfolk i ulike forsknings- og utredningsmiljøer.
«Alle vet at å puste inn forurenset luft er dårlig for helsa», skriver artikkelforfatteren. «Men dersom man skal kunne gjøre fornuftige og konsekvente prioriteringer i transportpolitikken, er det en fordel å vite hvor dårlig det er, og hvordan denne belastningen skal verdsettes.»
Selvkjørende biler kan, hvis individuell eie og bruk av bil fortsetter som i dag, gi trafikkvekst i byene. Reisetidene kan likevel bli litt kortere enn i dag.
Det pågår en enorm forskning om utvikling av selvkjørende biler og deres mulige virkninger. Optimistene tror at selvkjørende biler vil fjerne eller sterkt redusere de uønskede virkningene av transport – køer, forurensning og ulykker. Men mange av de virkninger selvkjørende biler kan ha er svært usikre eller ukjente.
Kollektivtilbudet er vesentlig bedre i Oslo enn i Bergen, Trondheim og Stavanger, viser en studie utført av artikkelforfatterne. De ser nærmere på hvilke faktorer som gir økt kollektivandel på arbeidsreiser.
Mens norske myndigheter sliter med stor kostnadsvekst i mange jernbaneprosjekter, har britiske transportmyndigheter minst like store utfordringer med byggingen av en høyhastighetsbane fra London og nordover. Til tross for en dobling av kostnadene, har regjeringen nylig bestemt seg for å videreføre prosjektet.
Det er viktig at konsekvenser av tiltak for å gjøre elbiler attraktive blir studert og dokumentert, poengterer artikkelforfatterne. De beretter om stadig mer forskning internasjonalt om elbiler, og de ser at politikere er blant dem som trenger innsikt i forskningsresultatene.
Brede vindusstolper foran på moderne biler – de såkalte A-stolpene mellom frontruta og sidevinduene – kan hindre sikten for føreren og dermed medvirke til farlige trafikksituasjoner og i verste fall ulykker.
(I tro på at denne artikkelen har stor internasjonal interesse, publiserer Samferdsel den på engelsk, førsteforfatterens morsmål.)
A survey of over 6000 passengers at 8 airports in Norway reveals strong interest in the use of digital technologies at all stages of the airport journey. Passengers are however moderately concerned about the risks associated with sharing personal data.
For bare 15 år siden hadde vi mange samfunnsøkonomisk svært lønnsomme trafikksikkerhetstiltak – eksempelvis vegbelysning og rundkjøringer – som ikke ble gjennomført i det omfang som lønte seg. I dag er situasjonen en helt annen. Nå brukes samfunnsøkonomiske analyser som argument for tiltak som vil øke antall drepte og skadde i trafikken.
Nyttekostnadsanalyser (NKA) benyttes ofte for å verdsette konsekvenser av infrastrukturprosjekter, men metodikken er kritisert for å være mangelfull – blant annet ved at relevante nyttevirkninger ikke beregnes og tas med i analysene.
Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no | Personvern