Du er her

Samferdsel bringer artikler skrevet av fagfolk i ulike forsknings- og utredningsmiljøer. 

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

FORSKNING

  • Er mer sykling uten flere skader mulig?

    Sykling og skader. «Sykkelfelt er det blitt mange flere av i Oslo, men de er ikke det vi kan kalle beskyttede», skriver Rune Elvik. Illustrasjonsfoto: F. Dahl

    FORSKNING: I flere store byer i verden er syklingen økt betydelig de siste 20 årene uten at antall drepte eller hardt skadde syklister har økt. Det fremgår av den nylig utgitte boken Cycling for sustainable cities. Utviklingen i antall hardt skadde syklister i Oslo i perioden 2005–2016 har ikke vært like gunstig.

  • Effektive takstreduksjoner i kollektivtransporten

    Tidsdifferensierte enkeltbillettpriser. «Troms og Finnmark fylkeskommune har valgt å innføre tidsdifferensierte priser på enkeltbilletten med bybusser fra 1. februar 2021», skriver artikkelforfatterne. Dette er i tråd med en anbefaling fra artikkelforfatternes arbeidsgiver, Urbanet Analyse/Asplan Viak. Illustrasjonsfoto: Troms fylkestrafikk

    FORSKNING: «Hvor stor effekt takstreduksjoner for 20 millioner kroner har på antall reiser med kollektivtransport, avhenger av hvordan takstreduksjonene innrettes», skriver artikkelforfatterne. Deres forklaring: «Ulike grupper reagerer ulikt på prisendringer.» 

  • Kostnader:

    Vanskelig å sammenlikne ny med gammel vegbygger

    Nye Veier kontra Statens vegvesen. «Vi kjenner ikke den kontrafaktiske situasjonen, det vil si hvordan utviklingen ville ha vært hvis Statens vegvesen fortsatt hadde hatt ansvaret for prosjektene, og ikke minst hvis Vegvesenet hadde hatt de samme rammebetingelsene som Nye Veier», skriver Morten Welde. Illustrasjon: Nye Veier

    FORSKNING: Om kostnader knyttet til vegbygging i regi av henholdsvis Statens vegvesen og Nye Veier, skriver artikkelforfatteren: «Det er fristende å konkludere med at Nye Veier som selskapskonstruksjon har vært utslagsgivende for at utviklingen foreløpig er positiv, men det vet vi ikke.»

  • Transport- og logistikkselskaper:

    Digitalisering – en hjelpende hånd i kriser

    Koronatid, mer netthandel. «I Norge rapporterer flere store transportører om en økning i leveranser av pakker direkte til forbrukerne, spesielt hjemleveringer på døren, i postkassen eller liknende», skriver artikkelforfatterne. De poengterer at netthandelen med matvarer har økt mindre i koronatiden enn netthandelen med andre varer. Illustrasjonsfoto: Birger Morken/Posten Norge AS

    FORSKNING: Mens koronapandemien har redusert etterspørselen av varetransport til fysiske butikker, har netthandelen økt og gitt nye forretningsmuligheter i transport- og logistikkmarkedet. 

  • Lønnsomt å reise til jobb på statens regning

    Funksjonshemmedes jobbreiser. «Brukerne gir klart uttrykk for at ordningen er viktig for at de skal klare å være i arbeid», skriver artikkelforfatterne. «For flere ville økt grad av sykemelding og uføretrygd bli resultatet hvis de mistet ordningen.» Illustrasjonsfoto: Corepics VOF /Scandinavian Stockphoto

    FORSKNING: Ordningen med arbeids- og utdanningsreiser for funksjonshemmede er med stor sannsynlighet samfunnsøkonomisk lønnsom fordi statens utgifter til ordningen er mindre enn det samfunnet får igjen i form av økt verdiskaping og en bedre hverdag for personer med funksjonsnedsettelser, deres familier og venner.

  • Norske vegprosjekt-analyser:

    Effektivitet viktigere enn klimaet

    Klima kontra reisetid i vegprosjekter. «Reduksjoner i utslipp av klimagassen CO2 verdsettes mer enn fem ganger høyere i Sverige enn i Norge», skriver artikkelforfatterne. «Slike utslipp har globale konsekvenser, og verdsettingen av utslippsreduksjoner skulle derfor i teorien vært den samme i de nordiske land.» Illustrasjon: jro grafik /Scandinavian Stockphoto

    FORSKNING: I nytte-kostnadsanalyser av vegprosjekter verdsetter Norge redusert reisetid høyere og klimagassutslipp lavere enn Sverige og Finland. Det betyr at prosjekter som reduserer reisetiden, men har begrenset effekt på klimagassutslipp, fremstår som mer attraktive i Norge enn i Sverige og Finland.

  • Forsterket innsats kan gi langt færre trafikkdrepte

    Færre trafikkdrepte. «Jo lavere antall drepte i trafikken blir, desto mer kreves for å redusere tallet ytterligere», skriver Rune Elvik. Illustrasjonsfoto: Dmitry Kalinovsky /Scandinavian Stockphoto

    FORSKNING: «Fortsetter man dagens politikk, kan antall trafikkdrepte komme ned mot 80 i 2030», skriver artikkelforfatteren. «Forsterker man innsatsen i trafikksikkerhetstiltak, kan antall drepte i 2030 komme ned mot 50.»

  • Bedre vegtilbud:

    Redder ikke distrikter, men gir vekst i byområder

    Bedre transport, til fordel for byer eller distrikter? «Vi finner flest positive virkninger for prosjekter i eller nær befolkningstette områder. Det er imidlertid ingen tegn på at bedre transport kan snu negative tendenser i mer befolkningsvake områder», skriver artikkelforfatterne. Illustrasjon: Klipp fra Statens vegvesen-video

    FORSKNING: Troen på at vegprosjekter gir vekst og verdiskaping er ofte stor. En ny studie viser at slike virkninger oftest oppstår i befolkningssterke områder hvor utviklingen allerede er positiv. I spredtbygde strøk er det få tegn til at bedre veger kan snu den negative utviklingen.

  • Gode forslag til norske regler for elsparkesykkel

    Norsk regelverk for elsparkesykler. Krav til opplæring og krav til lys og reflekser på elsparkesykler – dette er noe artikkelforfatteren savner i det foreslåtte norske regelverket, som nå er ute på høring. Illustrasjonsfoto: Ivan Smuk /Scandinavian Stockphoto

    FORSKNING: Elsparkesykler har siden de ble innført medført mye kaos i bybildet og mange skadde i trafikken, bl.a. i Oslo. Et nytt norsk regelverk for å minimere disse ulempene er derfor nå på høring. Danske Via Trafik har gjennomgått de aktuelle reglene og mener at de, til tross for noen mangler, kan medvirke til å redusere ulykkesrisikoen.

  • USAs presidentvalg:

    Noe å lære for dem som kartlegger transportatferd

    Illustrasjon, metoder for spørreundersøkelser. «Konsekvensene er at svarene ikke lengre klarer å gi et korrekt bilde av reisevaner i Norge», skriver artikkelforfatterne. Illustrasjon: David Castillo Dominici /Scandinavian Stockphoto

    FORSKNING: Etter presidentvalget i USA i november, er det «game over» for spørreundersøkelser innen transportplanlegging i Norge? På en spektakulær måte illustrerte presidentvalget på nytt utfordringen med spørreundersøkelser.

  • Tweets

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS