Våre funn viser at digitalisering muliggjør aktivitet selv i krisesituasjoner og stimulerer omstillingsevnen til transport- og logistikkselskapene.

Et klart flertall av 127 spurte transport- og logistikkselskapene rapporterer at koronatiltakene innført i mars 2020, som begrenset fysisk handel, førte til redusert aktivitet. 

Spørreundersøkelsen til transport- og logistikkselskaper det vises til ble gjennomført i mai/juni 2020 og er en del av prosjektet DIGIN, se https://www.toi.no/digin/

På den andre siden svarte om lag 27 % at korona hovedsakelig førte til økning av noen aktiviteter i bedriften. Denne tendensen kan forklares av at en «ny» type etterspørsel kommer transport- og logistikkselskapene til gode.

Vi argumenterer for at fallet i etterspørselen som et resultat av restriksjoner på fysisk handel for noen har blitt kompensert gjennom andre kanaler, i dette tilfellet e-handel.

I Norge rapporterer flere store transportører om en økning i leveranser av pakker direkte til forbrukerne, spesielt hjemleveringer på døren, i postkassen eller liknende. Økningen av leveranser til forbruker sammenfaller med en reduksjon i leveranser av pakker mellom bedrifter (Bring, 2020; PostNord, 2020). Også flere europeiske studier finner at varehandel på nett har økt som en konsekvens av korona (Dannenberg et al., 2020; Loske, 2020).

Sisteleddstransporten av varer går nå i større grad direkte til forbruker heller enn til butikken. 

Koronapandemien endrer handlevaner

I en spørreundersøkelse til forbrukere fra juli 2020 rapporter en stor andel at de som en konsekvens av koronatiltak i mye mindre grad enn før oppsøker fysiske butikker. 

I denne forbrukerundersøkelsen (utført i forbindelse med en doktorgradsavhandling i prosjektet NORSULP, se https://www.toi.no/norsulp/,) ble 1195 kvinner spurt om hvordan koronapandemien hadde påvirket handlevanene deres. Nesten 90 % svarte at koronapandemien medførte at de i mars/april 2020 oppsøkte fysiske butikker noe mindre eller mye mindre enn før. Av disse nesten 90 % rapporterte mer enn halvparten (56 %) at de ville videreføre denne endringen i noe eller stor grad etter pandemien.

Dette resultatet støtter opp om det vi allerede vet; koronapandemien har redusert vår mobilitet, og vi har i stor grad holdt oss hjemme under de strengeste tiltakene.

Samtidig viser svarene at vi kanskje kan forvente oss en reduksjon i antall handlereiser også etter koronapandemien.

Netthandel erstatter (deler av) handlereisene

Når handlereisene faller, er det nærliggende å tro at netthandelen øker. I forbrukerundersøkelsen svarte 1 av 3 (34 %) at koronapandemien gjorde at de i mars/april 2020 handlet varer generelt på nett noe mer eller mye mer enn før, mens 1 av 10 (10 %) handlet matvarer på nett noe eller mye mer enn før.

Også SSB rapporterer om en vridning fra varehandel i butikk til varehandel på nett i 2. kvartal 2020, det vil i praksis si i tiden fra like etter koronanedstengingen i mars 2020. Vridningen fra varehandel i butikk vedvarte også i 3. kvartal 2020, da samfunnet ble noe gjenåpnet (SSB, 2020).

Til tross for en vridning i varehandel fra fysiske butikker til netthandel, oppgir konsumentene i forbrukerundersøkelsen å i mindre grad ha økt handelen av matvarer på nett. Også ellers i Europa er matvarer på nett mindre påvirket av korona (Loske, 2020). Dette kan tyde på at mange planlegger matinnkjøpene sine bedre og reduserer antall turer i matbutikken. 

Har logistikktjenester fått økt annerkjennelse?

Koronapandemien medførte at 16 % av spurte forbrukere ønsket rask levering noe mer eller mye mer enn før, og at 21 % var villige til å betale for hjemlevering noe mer eller mye mer enn før. 

Dette indikerer at koronapandemien tydeliggjorde viktigheten av logistikktjenester og spesielt hjemlevering når man selv ikke kan reise. 

58 % i forbrukerundersøkelsen oppga at de i noe eller stor grad kan være villige til å betale mer for hjemlevering også i fremtiden.

I samme spørreundersøkelse svarte 30 % at koronapandemien medførte at de i mars/april 2020 aksepterte at sjåføren forlot varene på avtalt sted (uten signatur) noe mer eller mye mer enn før, og hele 90 % av disse 30 % trodde denne endringen ville vedvare i noen eller stor grad også etter pandemien.

I tillegg til å fremskynde vekst i netthandel, har koronapandemien åpnet opp for nye leverings- og mottakerløsninger hos forbruker.

Digital fremtid og vedvarende netthandel

Digitalisering muliggjør vridningen i etterspørsel over på netthandel, og den gjør det enklere for transport- og logistikkselskaper å tilpasse sine tjenester til et endret transportbehov.

I vår spørreundersøkelse av transport- og logistikkselskapene rapporterte hele 75 % at digitalisering hadde bidratt positivt til å håndtere koronakrisen. Digitalisering ser ut til å kunne oppveie for den opprinnelige etterspørselsreduksjonen ved at selskapene når frem til forbruker selv om deler av etterspørselen fysisk er stengt.

Digitalisering kommer også til å muliggjøre netthandel fremover. De spurte transport- og logistikkselskapene trakk frem netthandel som den digitaliseringstrenden de hadde størst tro på i dag og fem år fremover i tid.

Netthandel blir ikke mindre viktig i tiden som kommer. Basert på transport- og logistikkselskapenes uttalelser, vil den heller øke enda mer. Det samme finner vi blant forbrukerne. Av de som oppgir å handle noe eller mye mer på internett, sier hele 67 % at de forventer å fortsette med dette i noen eller stor grad også etter pandemien.

Nye markeder for tilbydere og brukere av transport

Koronapandemien har fremskyndet veksten i netthandel: flere har flyttet handlingen over på nett, og e-handel er et viktig satsingsområde for transport- og logistikkselskaper. 

Våre funn viser at den digitale verden skaper nye markeder der tilbyder og etterspørrer kan møtes. Digitalisering muliggjør aktivitet selv i krisesituasjoner og stimulerer omstillingsevnen til transport- og logistikkselskapene.

I tillegg til endret aktivitet, kan digitalisering fremme utviklingen av nye leveringsløsninger som materialiserer seg i krisetider. Slike løsninger kan blant annet være ubemannet levering eller levering tilpasset kunders krav til økt planlegging for å kunne motta leveranser. Slike nye løsninger vil gi ytterligere muligheter for transportselskaper.

Referanser

Dannenberg, P., Fuchs, M., Riedler, T., & Wiedemann, C. (2020). Digital Transition by COVID-19 Pandemic? The German Food Online Retail. Tijdschrift Voor Economische En Sociale Geografie, 111(3), 543–560. https://doi.org/10.1111/tesg.12453

Loske, D. (2020). The impact of COVID-19 on transport volume and freight capacity dynamics: An empirical analysis in German food retail logistics. Transportation Research Interdisciplinary Perspectives, 6, 100165. https://doi.org/10.1016/j.trip.2020.100165 

Bring (2020). En tredjedel av skandinaviske forbrukere endret kjøpsvaner på nett under koronapandemien. Publisert 09.06.2020. Hentet 1. februar 2021

PostNord (2020). Netthandelsbarometeret Q3 2020. Hentet fra:  https://www.postnord.no/bedrift/vare-losninger/netthandelsbarometeret/netthandelen-er-i-eksplosiv-vekst. Hentet 1. februar 2021.

SSB (2020). Mer netthandel med koronatiltak. Publisert 23. november 2020. Hentet 1. februar 2021.