Du er her

  • Hjem
  • /
    FORSKNING
  • /
    Etterlyser bedre tilrettelegging ved tunnelarbeid

Sjåfører i varetransporten:

Etterlyser bedre tilrettelegging ved tunnelarbeid

Varetransporten greier stort sett å tilpasse seg redusert fremkommelighet når tunneler i hovedvegnettet i Oslo rehabiliteres. Likevel ser vare- og lastebilsjåfører at forholdene i en slik situasjon kan bli lagt bedre til rette for varetransporten og annen næringstransport.

Av Elise Caspersen og Tale Ørving
Forskere ved Transportøkonomisk institutt (TØI)

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

I perioden 2015–2020 skal 10 tunneler i hovedvegnettet i Oslo rehabiliteres. Rehabiliteringsarbeidet medfører midlertidig stenging av tunnelløp eller kjørefelt i tunnelene, noe som gir redusert kapasitet i hovedvegnettet i byen.

I TØI-prosjektet BYTRANS analyserer vi hvordan ulike trafikantgrupper tilpasser seg slike vegkapasitetsreduksjoner – og hvilke effekter og konsekvenser dette har for de ulike gruppene. I denne artikkelen presenterer vi resultater og funn for varetransporten.

Datagrunnlaget er vare- og lastebilsjåfører som ofte eller av og til kjører igjennom Brynstunnelen og har deltatt i enten spørreundersøkelser eller intervjuer i perioden mars 2016–august 2017. Vi har nokså få respondenter, men har på grunn av entydige tilbakemeldinger valgt å benytte datagrunnlaget. Servicetransporten er utelatt.  

Selv om vi i BYTRANS har analysert flere tunneler, fokuserer vi her på erfaringer fra rehabiliteringen av Brynstunnelen, ettersom dette arbeidet har hatt størst innvirkning på trafikantene så langt.

Bakgrunn

Brynstunnelen ble rehabilitert i perioden februar 2016–mai 2017. Arbeidet ble gjennomført ved å rehabilitere ett løp av gangen, og løpet var da stengt for trafikk. Se Samferdsel-artikkel Forsinkelser, men ikke kaos og TØI-rapport 1566/2017 for mer informasjon.

Rehabiliteringsarbeidet, og tilhørende kapasitetsreduksjon, ble godt varslet på forhånd. De reisende ble oppfordret til å gjøre endringer, deriblant til å la bilen stå, reise kollektivt, sykle eller gå. Se Samferdsel-artikkel Bred satsing på å informere trafikantene.

Analyser i BYTRANS viser at omkring 60 % av dem som opplevde arbeidsreisen sin som bedre eller dårligere enn normalt tilpasset seg de midlertidige forholdene, blant annet ved å gjøre endringer i arbeidsreisen eller reise sjeldnere.

Næringstrafikk, som varetransport og servicetransport, er generelt mindre fleksibel enn persontrafikken. Det kan eksempelvis være vanskelig å skifte til annet transportmiddel eller unngå å gjennomføre en tur.

I BYTRANS bruker vi spørreundersøkelser og intervjuer for å undersøke om varetransporten ble påvirket av kapasitetsreduksjonen i Brynstunnelen, hvilke tilpasninger som ble gjort og videre hvilke effekter og konsekvenser kapasitetsreduksjonen har for vareframføringen og sjåførenes arbeidsdag.

Ble sjåførene påvirket av kapasitetsreduksjonen?

I spørreundersøkelsen i mai 2016 spurte vi om sjåførene opplevde arbeidsdagen under arbeidene i Brynstunnelen som bedre eller dårligere sammenliknet med samme tid året før. Her svarte samtlige at arbeidsdagen var uendret eller dårligere (blå søyle i figur 1).

Sjåførene som ble intervjuet i mars 2016 (19 sjåfører) og i september 2016 (11 sjåfører) opplyste om mer saktegående trafikk og køkjøring under tunnelrehabiliteringen.

Endringene underbygges av andre funn i BYTRANS, som at reisetiden igjennom Brynstunnelen økte i perioden med redusert kapasitet.

I spørreundersøkelsen i mai 2017, etter gjenåpning av Brynstunnelen, svarte sjåførene at situasjonen var bedre enn året før (oransje søyle i figur 1). Intervjuene i juni og august 2017 avdekket at sjåførene stort sett opplevde mindre kø og bedre flyt enn de hadde gjort under rehabiliteringsarbeidet i 2016. Noen sjåfører mente at trafikksituasjonen i rushtid var uendret eller forverret, men poengterte at det kunne henge sammen med andre tunnelrehabiliteringer eller vegarbeider.

 

Figur 1: Vare- og lastebilsjåførers opplevde endring i arbeidsdagen som følge av arbeidet i Brynstunnelen, per mai/juni 2016 og mai 2017.

 

Hvilke tilpasninger ble gjort?

Intervjuer med sjåfører avdekket at først og fremst reisetidspunkt og rute kan justeres for å håndtere endringer i transportsystemet.

Flere sjåfører endret avreisetidspunkt fra bosted eller terminal for å unngå Brynstunnelen i rushtid (særlig morgenrush). Noen sjåfører endret reiserute, men denne muligheten var avhengig av transportoppdraget.

De som hadde endret rute oppnådde ikke nødvendigvis redusert reisetid sammenliknet med å kjøre igjennom Brynstunnelen. Fordelen med å endre rute var at sjåføren kunne kjøre på veger med bedre trafikkflyt.

Et fåtall sjåfører hadde vært nødt til å endre rekkefølgen på leveransene. Flere opplyste om hjelp fra kjørekontoret, som la opp ruter slik at sjåføren unngikk unødvendige turer igjennom Brynstunnelen.

Effekter og konsekvenser

Med utgangspunkt i at sjåførene ble påvirket av tunnelrehabiliteringsarbeidet og tilpasset seg så godt de kunne, har vi kartlagt effekter og konsekvenser for varetransporten.

Figur 2 presenterer svarfordelingen på spørsmålet om hvilke negative endringer sjåførene opplevde som følge av rehabiliteringen. Spørsmålet ble stilt i spørreundersøkelsen i mai 2016. De grønne søylene viser effekter av tunnelrehabiliteringen, mens de blå viser konsekvenser. Hver respondent kunne stemme på mer enn ett alternativ.

Brorparten av sjåførene opplevde effekter som mer trengsel og økt tidsbruk. Ikke overraskende ser vi at dette førte til økt bruk av omveier og vanskeligheter med å overholde tidsvinduer avtalt med kunden.

Heldigvis opplevde kun et fåtall det som vanskeligere enn normalt å overholde kjøre- og hviletidsbestemmelsene eller at de måtte bruke mer ressurser for å få levert alle varene.

En annen konsekvens av tunnelrehabiliteringsarbeidet er at sjåførene opplevde mer stress og frustrasjon i arbeidet. Flere opplevde også en mindre forutsigbar arbeidsdag og, gjerne som et resultat, mer ubekvemme arbeidstider.

Intervjuene underbygger funnene fra spørreundersøkelsen: transportoppdragene tar lengre tid og arbeidsdagen oppleves som mer stressende ved kapasitetsreduksjon enn uten. Sistnevnte skyldes hovedsakelig økt tidsbruk som førte til færre utførte leveranser og/eller overtid. Sjåførene rapporterte også om aggressiv kjøring fra personbilistene og farlige situasjoner, særlig i forbindelse med fletting.

Figur 2: Vare- og lastebilsjåførers opplevde negative endringer av rehabiliteringsarbeidet i Brynstunnelen. Sjåførene har hatt mulighet til å oppgi mer enn én endring. 2016 (N=27)

 

Tilsvarende spørsmål ble stilt om positive endringer. I spørreundersøkelsen oppga fire sjåfører at de hadde opplevd én positiv endring, hvorav én sjåfør hadde opplevd både «mindre trengsel» og «kortere tidsbruk på ruten». Ingen av de intervjuede sjåførene hadde opplevd noen positive endringer mens rehabiliteringsarbeidet pågikk.

Avbøtende tiltak

Vi finner at en redusert vegkapasitet som gir dårligere framkommelighet og mer køståing svekker framføringsforholdene for næringstransporten. Til tross for dette klarer som regel berørte sjåfører, gjerne i samarbeid med transportplanleggere, å tilpasse seg endringene.

Likevel ser mange sjåfører et behov for å tilrettelegge for næringstrafikken når kampen om vegkapasiteten tilspisses. Det er særlig viktig å motvirke redusert forutsigbarhet, noe som gjør det vanskelig å planlegge og gjennomføre effektive leveranser.

Et konkret tiltak som foreslås er bedre informasjon om hendelser som får ekstra store konsekvenser når vegkapasitet allerede er redusert, eksempelvis som følge av ulykker, annet vegarbeid og liknende. Andre forslag er tydelige omkjøringsveier for gjennomgangstrafikk, krabbefelt eller å tillate næringstrafikken å benytte (utvalgte) kollektivfelt.

Våre funn underbygger at avbøtende tiltak rettet mot varetransporten kan ha positive effekter for vareframføringen, i tillegg til å kunne forbedre arbeidsforholdene for en yrkesgruppe som spiller en viktig rolle for næringslivet.

Selv om vi kun har kontaktet aktører innen varetransport, tror vi flere av resultatene også vil gjelde servicetrafikken.

 

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS