Du er her

Kommentarer

  • Trafikkontroller. «Det står fortsatt ikke noe forpliktende om å øke kontrollene; heller ikke om å bygge ut automatisk trafikkontroll (ATK)», skriver Rune Elvik. Illustrasjon: Andrei Krauchuk /Scandinavian Stockphoto

    Klartekst i NTP: Null omkomne i trafikken i 2050

    KOMMENTAR: «Det er helt utenkelig at Samferdselsdepartementet og Justisdepartementet skulle bli enige om å øke kontrollene i trafikken», skriver Rune Elvik. «Det beste man kan håpe på, er at Samferdselsdepartementet framfører et fromt ønske til Justisdepartementet om mer kontroll.»

  • En promille av NTP, men en lønnsom promille

    NTP-penger til teknologirelatert forskning. Transportinfrastruktur i samspill med ny teknologi … Illustrasjon: Klipp fra rapporten Teknologi for bærekraftig bevegelsesfrihet og mobilitet (2019).

    KOMMENTAR: En drøy promille av totalsummen i den nye NTP-en er tenkt brukt på forskning på hvordan Norge skal ta ut gevinster ved å utnytte transportinfrastrukturen i samspill med ny teknologi, poengterer Kjell Werner Johansen i denne kommentaren. Og han skriver: «Kanskje er dette blant de mest lønnsomme postene i planen.»

  • Fortetting, flyttepreferanser og bilbruk

    Fortetting. «En viktig konsekvens av fortettingen er (…) at det gjerne er unge voksne og eldre uten hjemmeboende barn som velger å bosette seg i de nybygde leilighetene», skriver Erik Bjørnson Lunke. Illustrasjonsfoto: F. Dahl

    KOMMENTAR: Kommentatoren ser «mye som tyder på at det ensidige fokuset på fortetting kanskje ikke er den beste strategien for å nå mål om redusert bilbruk og utslippskutt fra transportsektoren innenfor er rimelig tidsperspektiv.»

  • Gamle planer, vonde å vende?

    Ny NTP 2022-2033.  Askill Harkjerr Halse ser «to gode grunner til å ikke gi konkrete løfter om prosjekter langt fram i tid: Den ene er at disse ofte viser seg vanskelige å holde. Den andre er at en kan ende opp med å holde løfter som aldri burde vært gitt.» Illustrasjon: Klipp fra den nye transportplanen.

    KOMMENTAR: I den nye NTP vil ikke regjeringa lenger love konkrete prosjekter langt fram i tid. Erfaringene fra forrige plan tyder på at slike løfter er krevende å holde.

  • Norsk underprising av CO2?

    Verdsetting av CO2. Ja, det finnes forskjell på verdsetting av CO2 i norske og svenske samfunnsøkonomiske analyser av veiprosjekter, medgir kommentatorene. «Men hvor stor er egentlig forskjellen, og er dette et problem?» spør de – før de leverer sine vurderinger. Illustrasjon: jro grafik/Scandinavian Stockphoto

    KOMMENTAR: Forskjellen mellom Norges og Sveriges verdsetting av CO2-utslipp er mindre enn sitt rykte. Men svenskene har fortsatt en høyere verdsetting, noe som kan være legitimt.

  • Bompengefinansiering:

    Veibygging på krita

    Askill Harkjerr Halse minner om en sammenheng som er kjent innenfor statsvitenskap og politisk økonomi: «Hvis nytten av et tiltak er lett synlig (eksempelvis en ny vei, red. anm.), mens kostnaden er mer diffus, er det mer sannsynlig at tiltaket blir gjennomført. Illustrasjonsfoto: Klipp fra Nye Veier-video

    KOMMENTAR: De uheldige økonomiske effektene av bompengefinansiering er velkjente i fagmiljøene. Men bompenger kan også gi dårligere politiske prioriteringer.

  • Byspredning, parkering og klima

    Fortetting, fjerning av p-plasser, klima. «Min gjetning er at elbilandelen, under ellers like forhold, vil bli vesentlig høyere i hushold med god tilgang til privat parkering ved boligen, og generelt i områder med forholdsvis lav eller spredt bebyggelse», skriver Lasse Fridstrøm. Illustrasjon: Klipp fra Google Maps, Oslo øst, et gammelt villaområde kontra senere års etablerte boliger og næringslokaler.

    KOMMENTAR: Fra å være ansett nærmest som et miljøonde, kan parkeringsplasser komme til å bli avgjørende aktiva i det grønne skiftet. Det er på tide å tenke nytt.

  • Veibruksavgift eller CO2-avgift:

    På tide å kalle spaden en spade

    Klimaplanen. Lasse Fridstrøm konsentrerer seg i kommentaren mest om utslipp fra veitransporten, men skriver også: «Regjeringen avviser å kutte utslippene der de skjer – på garden mens drøvtyggerne fordøyer fôret – og angriper i stedet helt motsatt ende av verdikjeden, gjennom parolen om at vi må legge om kostholdet. Som om utslippet oppstår når vi mennesker spiser!» Illustrasjon: Andrei Krauchuk /Scandinavian Stockphoto

    KOMMENTAR: «Realiteten er at både ‘veibruksavgiften’ og ‘CO2-avgiften’ fungerer som avgifter på CO2-utslipp: Om fru Glad ikke slipper ut CO2 når hun kjører, betaler hun heller ingen ‘veibruksavgift’», skriver Lasse Fridstrøm i denne kommentaren til den nye klimaplanen. «Det er på tide vi tar konsekvensen av dette og døper om ‘veibruksavgiften’ til ‘CO2-avgift’. Tiden er overmoden for å begynne å kalle spaden for en spade.»

  • Dahls notater:

    Korona og trafikkulykker

    Verdens helseorganisasjon (World Health Organization, WHO) fører mange statistikker. En av dem viser at antall registrerte koronadødsfall i verden nå er oppe i godt over 1,3 millioner, en annen får WHO til å anslå at rundt 1,35 millioner mennesker årlig mister livet i trafikkulykker.

    Illustrasjon: Klipp fra WHO-video
     

  • En god bok om trafikksikkerhetens utvikling i Norge

    Trafikksikkerhetens utvikling. Noen tiår tilbake i tid, i Brubakken i Trondheim, en av illustrasjonene i boken. Her gjengitt med tillatelse fra Fagbokforlaget. Foto: Schrøder, Trondheim.

    BLIKK PÅ EN BOK: Det utgis sjelden bøker om trafikksikkerhet. Nå kan vi lese om trafikksikkerhetens historie i Norge fra tidlig på 1900-tallet fram til 2000. Hovedvekten ligger på perioden fra 1945 til 1970, det vil si før nedgangen i antall drepte og skadde i trafikken begynte. 

Viser fra 1 til 10 av totalt 71 artikler
  • Tweets

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS